To be well
Gamlebyen i Fredrikstad.
Min yngste datter har vært i Fredrikstad og en av stedene hun har besøk er “Gamlebyen i Fredrikstad. Jeg googlet litt for å vite mer om stedet og her er info om stedet.
Byen lå opprinnelig lenger nord i Glomma, nærmere bestemt i Sarpsborg. Da Sarpsborg ble brent ned samme året, i forbindelse med den Nordiske syvårskrig, ble det bestemt at byen skulle bygges opp igjen nærmere Glommas utløp. Kong Frederik mente at det ville bli lettere å forsvare byen, i tillegg til bedre levekår for byens borgere.
På 1600-tallet ble det bestemt å oppgradere og forsterke Gamlebyens voller, under ledelse av den nederlandske generalkvartermester Willem Coucheron. Parallelt med utbredelsen i Fredrikstad, ble det som senere ble kjent som Fredriksten festning i Halden, bygget.
Gamlebyen har kun en gang blitt angrepet, og det skjedde i 1814. Byen og festningen var i dårlig forfatning, og det tok kronprins Carl Bernadotte kun noen timers kamp før byen overga seg.
Hun sendte bilder til meg.
Man må ta en ferje på vei dit fra Fredrikstad.
Har du vært der?
Ønsker deg en god mandag.
Brød smuler!
I dag jeg skal snakke om brød. Alle sammen er oppatt av det. Vi er jo avhengige av å spise brød. I hvart fall de fleste. Og helst grov brød.
Det finnes ulike sorter brød for enhver smak. F.eks Grov brød, havre brød, hvit brød osv. De som ikke tåler mel spiser knekke brød i forskjellige varianter.
I bibelen snakket også Jesus om brød. Matteus 4: 4
Jesus svarte: Det står skrevet: Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.
Hva gjorde Jesus med Guds ord?
I følge bibelen var Jesus avhengig av Guds ord hver dag. Og han forkynte det. Jeg er også avhengig av å spise Guds ord hver dag. Jeg føler at det er noe som mangler i hverdagen min hvis jeg ikke har lest og hørt noe fra Guds ord den dagen. Det blir som insulin sprøyte for de som har diabetes på en måte, eller alkohol for dem som er alkoholikere, men mye bedre.
Jeg lurer på om noen der ute er som meg? For det et vel ikke vanlig i disse dager. De fleste er avhengig av å lese dagens avis første ting om morgenen. Ville vite hva som er dårlig eller gode nyheter i det siste. Det er det som er bra med Gud’s ord. Det er bare gode nyheter og ny inspirasjon å få hver dag.
En raring
I det siste har jeg hørt mye rart om meg fordi jeg deler Guds ord. De sier at jeg er ikke utdannet prest engang. I tillegg, snakker jeg gebrokken norsk. Hvilken rett har jeg da som er bare en vanlig kvinne? Men, jeg lurer bare på om Jesus og disiplene gikk på bibelskole? Gjorde de det? De har vel lært om skriften i synaggogene. Men de var jo vanlig menige mann. Jesus var jo en snekker og de andre var fiskere.Men de forkynte jo Guds ord. De var inspiret av Gud og ble ledet hele veien. I tillegg, hadde de kommunikasjon med Gud hver dag i form av bønn.
Har bare lyst til å si at jeg deler Guds ord fordi det inspirerer meg og hjelper meg å gå den rette veien. Det gir meg fred, glede og råd i vanskelige stunder. Jeg deler jo bare mine opplevelser med Gud og hans ord. Og jeg håper at noen andre også skal få inspirasjon og styrke fra den levende Guds ord i deres hverdag.
Tilgang til Bibel
I Norge er vi så heldig at vi har tilgang til bibelen og kan fritt lese det. Noen land, har ikke tilgang til bibelen i det hele tatt og det er forbudt å lese det. Og de risikerer deres liv hvis de leser eller deler innholdet til andre. I tillegg finnes det fortsatt folk som er analfabeter som ikke kunne lese i det hele tatt. Heldigvis, ikke i Norge.
Ord fra himmelen?
Bibelen er jo gitt til oss som ord fra himmelen. Og da bør vi egentlig lese den og ikke bruke som en pynt på hyllen for å samle støv. Den skal egentlig mediteres, for å lede oss til den rette stier og for å bygge troen vår og som inspirasjons kilde. Man bør jo ikke lese det for å finne noe man kan dømme sin neste eller for å tjene penger, som kanskje noen andre gjør. I tillegg, å lese Guds ord er den eneste måten vi kan bli kjent med livets kilde. Da blir livene våre mer levende også. Det opplever jeg i hvert fall.
Vanlig brød
Ja, ja. Tilbake til det vanlige brød. Det er greit å spise brød, men er det noen som vil ha brødsmuler?
Kanskje fuglene, men vi er da ikke fugler! Vi har ikke hverken nebb eller vinger.
Jeg vil ikke ha brødsmuler jeg heller før jeg leste om en kvinne som ville ha det.
Lese i Matteus: 15: 22
En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Herre du Davids sønn, miskunn deg over meg. Min datter er hardt plaget av en ond ånd.
Det var en mor som ropte til Jesus og ba om miskunnhet fordi hennes datter var plaget av en ond ånd.
Mors kjærlighet! Har dere hørt om det? Det er den ekte kjærligheten vi har til ungene våre. Kjærligheten som vil gjøre alt for å beskytte eller berge barna våre mot alt ondt. Og det er typisk for oss mødrene å gjøre alt vi kan for å hjelpe våre barn. Man kan til og med gjøre uvanlige ting, utfordrende eller farlige avgjørelser bare for å berge sitt barn.
Som denne kvinnen har gjort og mange andre kvinner hadde gjort.
Hun ropte til Jesus, som kanskje på den tiden ikke er vanlig for kvinner å rope på gaten ,særlig til mannfolkene. Men hun brydde seg ikke om det. Kjærligheten til hennes datter var for sterke at hun brydde seg ikke om utfallet, bare hun får svar fra Jesus.
Matteus 15: 23 Men han ( Jesus) svarte henne ikke et ord.
( Jesus lot henne rope, han ble hverken irritert eller fornærmet)
Tenkt dere selv hvis noen vil rope og rope navnet deres på gaten for å få deres oppmerksomhet. Det ville være flaut. Hvis de er ikke kjendiser, selvfølgelig.
Disiplene vendte seg til ham og bad: Gjør deg ferdig med henne, hun roper etter oss.
Det var disiplene som reagerte. De klarte ikke lenger å høre på kvinnens rop og ba derfor Jesus å gjøre noe med det. Apostlene hadde ikke medlidenhet til kvinnen. De ville bare kvitte seg med henne.
Opptatt kvinne
Det fikk meg til å tenke om meg selv? Jeg er en opptatt kvinne. De fleste er jo vel det. Har bestandig mye på gang og 24 timer i døgnet er ikke nok for meg. Så min bønn er at jeg ikke skal være fokusere på meg selv, men at jeg også skal ha tida til å høre på andres rop om hjelp rundt meg og gjøre noe med det. Kan ikke hjelpe alle, men i hvert fall den som Gud sender i mitt liv.
Hva med deg?
Noen ganger liker vi ikke å bli forstyrret og ville bare lukke både øynene og ørene for andre manns nød. Man har liksom mere nok med seg selv. Men Gud sier til oss: «Gi så skal du få». Det betyr at vi skal få belønning for alt det vi gir. Om det er et smil, tid, penger eller et lyttende øre, en berøring har vi mulighet til å gi. Mange har prøvd det og fant ut at man får rikelig tilbake velsignelser når man gir.
Tilbake til historien om moren som ropte til Jesus om hjelp.
Matteus 15: 24 Men han ( Jesus) svarte: Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels folk. ( Jesus oppgave var først å lede Guds utvalgte folk til Guds rike. )
Hva tror dere denne moren har følt da Jesus sa at han ikke var sendt til å hjelpe henne? Det må være forferdelig. Å bli nektet om hjelp. Men hun ga seg ikke.
Matteus 15:25-26: Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Nå ba hun på sine knær og bønnfalt Jesus. Prøvde å vekke hans medlidenhet. Hun vet at Jesus kan gjøre noe.
Men Jesus svarte:« Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene. ( Jesus understreket hva som var rett å gjøre)
Nederlag igjen for kvinnen. Men kvinnen ga seg ikke og hun svarte . Vers 27. «Det er sant, Herre», sa kvinnen, « men hundene får jo spise smulene som faller fra bordet hos herrene deres. ( Kvinnen var jo klok. Hun argumenterte med Jesus om brødsmulene. Hun hadde ikke spurt om ei skive eller skalken på brødet. Men bare brødsmulene som hundene også får.
Matteus 15: 28 Da sa Jesus til henne: Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil. Og datteren ble frisk i samme stund.
Hva tror dere denne kvinnen følte denne gangen etter at Jesus hørte på henne og datteren bli helbredet? Glede og takknemlighet selvfølgelig! Hun ble enda mer bevist på Guds nåde er for alle som spør og tror.
Tenkt dere det? Jesus ble ikke rørt av kvinnens rop om hjelp, men han reagerte på hennes tro. Og det forteller meg hvor sterk troen kan være. Det stor jo i bibelen at hvis vi har tro så stor som et senneps frø, vil vi kunne si til et fjel å flytte seg, og den skal adlyde.
Så for å bevege Gud:
Vi trenger å tro at han hjelper dem som roper om hjelp.
For å bevege Gud:
Vi trenger å tro at det han sier skal skje.
For å bevege Gud:
Vi trenger å tro at hans kjærlighet til oss er virkelig.
Jesus ønsker at vil ikke skal gi opp å be og vi må tro, vise medlidenhet og gjøre noe med det.
Så fortsatt å be og tro. Mirakel skjer til dem som tror!
Bønn
Takk kjære Gud for dine ord som er livet for oss. Vårt daglige brød. For åpenbaringer fra dine ord. La oss sulte etter dine ord hver dag som vi sulter etter mat. La oss være ditt levende budskap til alle rundt oss med våre ord og gjerninger.
Gi oss forståelse på dine ord og gjøre det levende for oss. La oss også være en velsignelse for hverandre som du velsigner oss. La oss se andre med dine øyne. For du har barmhjertig øyne. La din kjærlighet strømme til oss og til andre. La oss være takknemlig for hverdagen vår. La oss gi deg ære for alt ting vi gjør.
I Jesu navn. Amen
Pelkusstein!
Pelkussteinen er en stor stein som ligger i Rusasetfjellet, og den er oppkalt etter bonden Pelkus fra Opphaug som skal ha flyktet hit.
Pelkussteinen er godt synlig fra fylkesvei 231. Det er også en veiviser ved veien hvor det er mulig å parkere. Flatt terreng i starten, bratt med kampesteiner på siste etappe.
Pelkussteinen er en stor stein som ligger i Rusasetfjellet, og den er oppkalt etter bonden Pelkus fra Opphaug som skal ha flyktet hit. Sagnet forteller at Pelkus skal ha kommet til å slå i hjel naboen sin etter lang tids krangel og uoverensstemmelse. Han ble satt i arrest i Austråttborgen, men klarte å rømme ei vinternatt, og flyktet mot denne store steinen, før han flyktet videre over til Sverige.
Endelig i dag fikk jeg drømmen min oppfylt. Å klatre opp til Pelkussteinen. Jeg var nysgjerrig på å se hvordan det er oppe der.
Bli med dere også. Jeg viser veien:)
Her finnes det masse blomster som pynter veikantene.
Men det finnes også en forlatt hytte.
og beinrestene….
Skummelt… Jeg lurer på hvilket dyr er det her?
Heldigvis er mannen med:)
Men ikke gi opp, vi nærmer oss målet.
Bare noen få steinblokker unna ….
Ikke glemme å se på gullskattene på veien
Minner meg om noe….
Nærmere syn…
Ja, det ligner en krane…. Hva tenker dere da?
Vent, er det en slange?. Det var ikke det heldigvis.
Et hjerte i skogen?
Det er mer blomster oppe her
Og nå endelig, er vi kommet frem
Pelkussteinen
Under hvor Pelkus har gjemt seg…
Jeg tror ikke jeg ville bo her
Men kanksje hvis jeg kan flytte denne steinen
Det var for tungt altså, jeg tror jeg må hvile en liten stund:)
Og nyte de fine utsiktene isteden
Da er det bare å gå ned fra fjellet igjen og sier ha det bra for denne gangen. Takk for at du ble med på turen:)
(republisering)
Mine klovner!
Mitt navn betyr jo egentlig glede og jeg må leve opp etter navnet:) På en måte føler jeg meg som en klovn uansett hvor jeg er, fordi jeg liker å spre latter rundt meg. Og siden jeg føler meg som en klovn, laget jeg flere av meg selv i form av dokker i forskjellige farger.
Klovnene består av strikkede lapper som er sydd sammen og ble fylt med vatt. Og dem ser ikke verst ut heller. Kanskje finere enn meg? Hi hi. Bare spøker.
En ting som er minus med klovnene mine er at de ikke kan snakke. Men det går an å snakke med dem. Klovnene har brakt mye glede til de eldre på aktivitetssenteret hvor jeg jobber. Dem ble også kjøpt og gitt som gave til deres barnebarn. Jeg får vel lage flere……
Ha en strålende dag til alle.
(re-publisering)
En vakker dag
En riktig god søndag til deg. Har du sovet godt i natt? Jeg har i hvertfall fått noen timer søvn og det er jo bra…tenker på de som ikke fått sove i det hele tatt av ulike grunner.
I dag er det tåkete…håper sola skinner etterpå. I går skinte sola og da gikk denne kjerringa for å vandre i paradiset rundt meg. Vil du være med å se?
Ja, vi bor i ett vakkert land.
Ønsker deg en herlig søndag.
Hjemme, men ikke hjemme!
Filippinene. Landet jeg kom fra.
Hva betyr egentlig et hjem? Hjemplassen? Eller hjem man har skaffet seg i ettertid? Men hva om man blir født i et annet land som meg og er nå bosatt i Norge? Hvor er mitt egentlig hjem? Jeg føler meg som en utlending på begge steder uansett om jeg er på hjemlandet mitt eller i Norge. Det er ikke en klage. Jeg spesifiserer bare en fakta.
Utsikten fra min mors veranda på Filippinene. Risåker!
Forrige gang jeg var hjem på Filippinene, der jeg kom fra, føltes det som jeg var hjemme, men ikke helt. Jeg snakket morsmålet, spiste filippinske retter og alle rundt meg, ligner meg. Vi har den samme brune huden og svarte håret, selv om noen andre har også farget hårene. Men man vet jo at under de fargete hårene, var det i grunnen svarte hår. Men, jeg er ikke lenger helt som dem. Jeg har merket at tankegangen min er blitt fornorsket. Og det er mye i filippinske kultur som jeg synes bør forandres. Kultur som for meg var helt naturlig, før jeg reiste til Norge.
Forskjellige frukt som selges på gata
For eksempel, når noen kommer tilbake til filippinene på ferie fra utenlands, tar slektningene eller venner som en selvfølge at den som kom skal spandere på dem når alle skal ut på middag, tur eller utflukt. Det høres nesten rart ut hvis du som er kommet på ferie skal forvente at de andre skal betale sin del. Filippinske folk tror at alle som kommer til å tilbringe ferie der har mye penger og det er bare en naturlig ting til å gjøre. Spandere til alle. Slik gjør man ikke i Norge. Man betaler hver sin del unntatt det er noen som har sagt at han eller hun har lyst til å spandere. I grunnen er jeg glad for at jeg kan glede noen, men jeg har andre tankemåte nå og mener at det skal ikke være en selvfølge.
Men hvorfor føler jeg meg som en gjest der og ikke hjemme? Det kan være fordi at jeg har ikke mine egne ting, ikke min egen seng og må ta hensyn til de som bor der. Jeg har ikke arbeid der og er bare der på besøk hos moren min, barna og barnebarna. Og de har sine egne rutiner. Misforstå meg rett. Jeg er glad i familien min der og mine landsmenn og er jeg har ikke imot å ha en filippinsk opprinnelse. Men jeg er også takknemlig for å ha kommet til Norge. Oppleve andre kulturer og fire årstider, som vi ikke har på Filippinene.
I Norge, har jeg mine egne ting. Jeg jobber her. Og mine venner bor her, selv om jeg har mange venner i blogverden. Egentlig, her er hjemme mitt nå, selv om jeg ser ikke ut som en nordmann. De er et ordtak på engelsk ” Home is where your heart is”. Og det er jo her i Norge mitt hjerte ligger nå. Hos mannen min og vår datter. Hos Norges befolkning. Vel, det høres rart ut, men slik ble det etter mange år i Norge. Hjemme eller ikke!
Dagens ord:
Ta vare på klokskap og omtanke, og slipp dem ikke av syne, min sønn.
Da blir de til liv for deg, og et vakkert kjede på din hals.
Ordspråkene 3: 21-22
PS: Et innlegg jeg hadde publisert før da jeg hadde
nesten ingen lesere:)
Endelig, endelig
Yep…endelig helg, endelig ferdig med husvask, og endelig er det sol og jeg fikk komme meg ut en tur ute etter to ukers eremitts tilvære.
Det har regnet mye og jeg tilbrakte mye tid innendørs men har også jobbet denne uke. Koset meg sammen med de eldre på sykehjemmet med inne aktiviteter.
Deler bildene fra gårsdagenstur. 
Kanskje det blir en tur etter lunsj i dag også. Men nå er det klær som legges sammen og jeg skal også chatte med mine barn på Filippinene.
Vi blogges. Kos deg med helgen.🥰
Et gud-formet vakuum
Et Gud-formet vakuum
Bildene er minner fra Filippinene og Norge
Den franske fysikeren, matematikeren og filosofen Blaise Pascal (1623-1662) sa: “Det er et Gud-formet vakuum i hjertet til enhver mann som bare Gud kan fylle gjennom sin Sønn Jesus Kristus.”
Mennesker har ulike tomrom som ønsker å bli fylt som pengeboka, hjerte og magen. Vi leter i ulike steder for å fylle våre liv med gleder. Vi leter etter lykken, velsignelse og god helse. Og kanskje kilden til evig liv?
Vi lengter etter mening og formål i livet.
Men noen ganger kommer vi ikke til Gud for å fylle dette indre tomrommene i våre hjerter.
Vi søker i verden ikke i ordet. Vi går bort fra kilden til alt vi trenger i livet. Vi fyller våre hjerter med erstatningsguder.
Det minner meg om støvsugeren min. Dens jobb er å støvsuge støv og små partikler på gulvet. Men hvis jeg bruker den til å støvsuge smuss eller våte partikkel som ikke passer for dens formål, vil den bli ødelagt.
Og det bli det samme med hjertene våre hvis vi fyller dem med ting som ikke burde være der.
Guds kjærlighet, fred, og glede skal være i våre hjerter, ikke hat, misunnelser eller begjær til ting vi ikke burde begjære. Gud vil virkelig fylle vår gud-formede vakuum med seg selv hvis vi virkelig søker ham.
Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. Matteus 7:7
Fem ateister som fant veien til Gud.
https://www.beliefnet.com/faiths/5-atheists-that-found-god-in-miraculous-ways.aspx
O taste and see that God is good
To all who seek his face;
Yea, blest the man who trust in Him,
Confiding in his grace. – Psalter
“Man’s heart was made to be God’s home”
Ønsker deg en fin lørdag.
