I fjor fikk jeg besøk blant annet av sønnen min og familien hans. Og vi hadde en gammel husk som hang på kirkebærtre. Og mitt yngste barnebarn brukte det mye. Da fant Mr. Happy at han skal lage nytt for mitt yngste barnebarn. Og det ble en ny huske.
Og Aerith ( yngste barnebarn) skrev hennes navn under,dato og takknemlighet til Mr. Happy:)
Hun brukte det mye da hun var her og hun sa at hun savner husken hennes.
Da jeg var på Filippinene i fjor var jeg på en park en morgen sammen med et av mine barnebarn og hennes hund Machu. Vi fant husker og benyttet det:)
Takknemlig for at jeg ser dem snart for jeg har begynt min reise.
Det regnet mye da jeg tok flyet fra der jeg bor til Gardermoen.
Tok flytoget til Oslo S ettersom jeg skal være litt hos min datter før avreisen til Filippinene på onsdag.
Kom frem uten store problemer
Ble hentet av min yngste datter og nå er jeg innlosjert hos henne.
Gjøremål i dag er det å hvile før avreisen og lage middag til meg og datteren.
Ettersom det står benker, da viser jeg ulike benker. Det er rart med benkene vi sitter på. Man får forskjellige assosiasjoner og følelser som denne benker.
Ølbank !Er det bare en benk for de som drikker øl?
Eventyr benk i et eventyrverden.
Kirkebenker. Å sitte på slike benker føler men seg liksom hellige:)
Da vi kjørte videre så jeg et skilt om Formossen. Og jeg sa til Mr Happy at vi kan ta oss en tur dit. Og han hørte etter.
Vi kjørte over denne brua.
En gapahuk ved siden av fossen
Mektig foss
Vi traff en mann der som var nettopp ferdig med å fiske. Han skulle til arbeid sa han, men han sa at han har fått en del laks der allerede tidligere på morgenen. Det var artig å høre:)
Etter det sa Mr. Happy at det er nok med fosser for han denne gangen:)
En god påminnelse å ikke gi opp uansett hvordan vi har det:)
Ellers er jeg opptatt med siste forberedelsene før jeg reiser avgårde til Filippinene neste uke. Handle, pakke koffertene, rydde og mest av alt…tenke og tenke og grue og glede meg til reise. Håper jeg klarer det uten å besvime på flyplassen. Men jeg må besøke familien mens jeg ennå kan gå.
