God morgen til deg. Yey! Det er fredag igjen og sakte eller fort, beveger vi oss til neste måned. Men vi tar dagen først dagen i dag.
Gårsdagen var jeg ikke mye produktiv synes jeg for kroppen var i dvale. Men jeg fikk skiftet juleputetrekk på stua ettersom julen er nå forbi denne gangen. Og om ikke noe annet, fikk jeg også lage middag som var kjøttsuppa ala Fru Happy:)
Dagens lunsj/ middag hos oss i dag er stekt makrell i airfryer og Fru Happys “sweet and sour sauce”
Ingrediensene:
Hvitløk, ingefær, løk og chili kuttet i små biter
Jeg skulle ha paprika, men jeg glemte å kjøpe, så jeg brukte isteden en del av vår datters hjemmelaget rødbeter som jeg kuttet i biter pluss syltet små agurk.
3 stang selleri, en stor gulrot, halv pureeløk kuttet i små biter
En ananas boks
Tilberedningen:
Fres løk, hvitløk, og løk i litt olje, eller smør. Jeg brukte en spise skje ribbefett.
Tilsett gulrot, selleri og purreløk og frese i ca 2 minutter
Tilsett ananas, rødbeter og syltet agurk
Tilsette sausen etterpå: 1/4 kopp eddik, 1/4 sukker, 1 ss soyasaus,1/2 kopp vann, 2 ss ketchup, juicen fra ananas i boks og litt salt. Ristes sammen og blandes i woken. Etter ca 3 minutter, tykne det med 2 ss maisenna blandet med 2 ss vann og kokes i 2 minutter til.
Spises med ris og stekt makrell.
Hvis du ikke har makrell, kam du vruke annen type fisk eller kjøtt 🙂
Navnet trettendedagen kommer av at 6. januar er den trettende dagen etter julaften. I norsk tradisjon er trettendedagen avslutningen på julefeiringen. Noen regner tjuendedagen 13. januar som avslutning av julefeiringen.
Det eldste navnet på trettendedagen er epifaniafesten. Etter hvert ble dagen i vestkirken kalt helligtrekongersdag, selv om det ikke sies noe i Bibelen om hvor mange de vise menn var, eller om de var konger.
Dagen er en av de eldste kirkelige festdagene. Den ble opprinnelig feiret til minne om Jesu fødsel og dåp. Da man på 300-tallet begynte å feire Jesu fødsel den 25. desember, ble 6. januar i stedet knyttet til minnet om Jesu dåp og de vise menn (magi). Senere ble også Jesu dåp i Jordan 30 år senere og «vinunderet» i Kana året etter en del av grunnlaget for feiringen.
Dagen ble markert som helligdag i Norge langt inn i nyere tid. Først ved festdagsreduksjonen i 1771 opphørte 6. januar, sammen med ni andre katolske festdager, å være helligdag i Danmark-Norge.
Mange holdt trettendedagen for å være den rette juledagen, eller markerte den som gamle juledag. Det skyldtes at man ikke ville rette seg etter innføringen av den gregorianske kalenderen i 1700.
Vet du noe om denne historien?
Kopiert fra boken: Året Rundt.
Dagen er til minne om vismennene som kom til Betlehem for å se om Jesubarnet. Det er vanlig å kalle disse vismennene de hellige tre konger men i Bibelen står det ingenting hvor mange de var, eller at de var konger. På 500 tallet ble vismennene til de tre kongene Kaspar, Melchior og Balthasar, og etter hvert bestemte man også hvordan kongene så ut og hvilken gave hver enkelt brakte til Jesusbarnet. På altertavlen fra middelalderen er Melchior ofte fremstilt som olding med grått hår og lang skjegg- han bringer gull.
Kaspar er ung skjeggløs med rødlig hår, og har med røkelse til nyfødte. Balthasar har kort, mørk hår og har med seg myrra.
I middelalderen ble bibelske hendelser dramatisert og fremført i kirkene-de såkalte mysteriespillene. Legenden om de hellige tre konger var et klassisk mysteriespill, og svært populært. Under reformasjonen kom kirken med forbud mot denne form for underholdning, men markeringen av helligtrekongersdag bar på mange måter videre mysteriespilletradisjonen: Opptog med barn utkledd som Josef; Maria med barnet de hellige tre konger osv. gikk fra hus til hus og fremførte sanger om de hellige tre konger. Den som gikk først i opptoget, bar en lysende stjerne på en stang, og derfor ble barna kalt “stjernegutter”. Som takk for fremførelsen, fikk stjerneguttene gaver-penger, kaker eller godsaker av forskjellige slag. Slike stjernegutt opptog var vanlig hos oss helt frem 1900-tallet, og enkelte steder i Norge holdes skikken i hevd den dag i dag. (ifølge denne boken)
Langt inn på 1800-tallet var helligetrekongersdag en minnedag på høyde med første juledag, og man satte trearmede lys på bordet og spiste julemat. Det fleste steder var dette det siste julemåltidet etter trettendedagen begynte hverdagen igjen.
Den 6. januar kalles også Herrens åpenbarelse (latin. Epiphania domini) og ble allerede på 100-tallet feiret som minnedag for Jesudåp i Jordan.
Jeg synes selv det var artig å lese om historien om de tre vismennene selv om navnene og utseende stemmer kanskje ikke med realiteten:)
