Å Leve Gjennom Smerte

En troens reise fylt med takknemlighet og styrke

«Kast alle bekymringer på meg, for jeg vil gi deg hvile.» – Jesus

Smerte er noe vi alle må forholde oss til – enten vi vil eller ikke. Den kommer i mange former og farger. Personlig har jeg kjent på:

🩺 Smerte på grunn av sykdom
💔 Sorg og tap –  gjennom død eller avstand
📦 Smerte fra altfor mye ansvar
🤱 Fødselssmerter
💭 Knuste drømmer
😔 Det å bli urettferdig behandlet, misbrukt eller lurt
🤝 Og kanskje det tyngste – å kjenne andres smerte som om den var min egen

Disse opplevelsene setter spor. Og vi håndterer dem alle på ulike måter. Men hvordan går vi videre når hjertet verker og kroppen sier stopp? Hvordan lever vi videre når livet føles tungt?

Virkeligheten av Smerte

Hverdagene mine består av smerter i muskler og ledd. Det har vært en kamp å klare hverdagen – gjøre det jeg ønsker å gjøre, ta vare på hjemmet og håndtere alt som må gjøres. Noen dager føler jeg meg rett og slett lei meg.

Men så tenker jeg på andre – særlig i familien – som har det enda tøffere. Og da blir jeg ydmyk. Midt i min egen smerte, ser jeg hvor heldig jeg egentlig er.

Takknemlighet midt i utfordringer

Dette minner jeg meg selv på:

✅ Jeg har en uførepensjon
🏠 Jeg har familie og et hjem
🍽 Jeg har mat på bordet
👚 Jeg har klær å ha på meg
❤️ Jeg har en snill og kjærlig ektemann
👨‍👩‍👧‍👦 Jeg har barn og barnebarn
👀👂🧠 Jeg har øyne som ser, ører som hører og en kropp som fungerer

Disse tingene er ingen selvfølge. De er velsignelser jeg velger å være takknemlig for – hver eneste dag.

Hvordan jeg har taklet smerte – før og nå

Når jeg ser tilbake, skjønner jeg at jeg har overlevd vonde tider fordi jeg holdt fast på håpet – at det en dag skulle bli bedre. Livet går i bølger. Noen ganger er vi på topp, andre ganger på bunn. Men gjennom alt har jeg lært å:

🌿 Gjøre mitt beste
💖 Tilgi dem som har såret meg
🙏 Overlate resten til Gud

«Også dette skal gå over.» – Ukjent

Troen – ankeret i stormen

Som troende vet jeg at jeg ikke lider alene. Jesus gikk gjennom enorm smerte – for oss. Og fordi vi er forbundet med Ham, kjenner Han også på våre lidelser. Han er hodet, vi er kroppen. Vi klarer det ikke alene.

Han har vært min styrke når jeg var svak. Mitt håp da alt virket håpløst. Jeg kan ikke alltid være der for dem jeg er glad i – spesielt når de er langt borte – men jeg vet at Han er der, selv når jeg ikke kan være det.

Å holde fast på det store bildet

Smerte er en del av livet her på jorden. Men jeg holder fast ved løftet: En dag skal det ta slutt. En dag skal Han tørke hver tåre.

Så inntil da – velger jeg å leve. Å feste blikket på Gud. Å gjøre det beste ut av livet Han har gitt meg – med eller uten smerte.

 Lev Videre, Stol Videre

Smerte kommer og går, men den trenger ikke styre livet vårt. Med tro, takknemlighet og utholdenhet kan vi ikke bare overleve – men faktisk leve godt. Og uansett hva vi møter – vi er aldri alene.

La oss fortsette.
La oss stole på Ham.
La oss leve – én dag av gangen.

 “Hva gir deg håp i dine tyngste dager?”

☀️ Vend ansiktet mot solen

✨ Når livet føles grått, kan vi velge å vende oss mot lyset. Dette innlegget handler om håp, tro og tillit til at Gud alltid er der – som solen som aldri slutter å skinne. ☀️

Jeg liker det sitatet. Det minner meg på noe så enkelt, men likevel så vanskelig – at hvor jeg retter blikket, avgjør hvordan jeg ser livet.

Noen dager føles alt litt tungt. Det kan være bekymringer, dårlig vær, eller bare den litt grå følelsen som sniker seg inn uten at jeg helt vet hvorfor. Men så kommer jeg på dette: når jeg vender meg mot lyset, forandrer alt seg. Ikke fordi problemene forsvinner, men fordi jeg ser dem i et annet lys.

Jeg tror Gud er litt som solen. Alltid der – selv når skyene dekker til. Noen ganger ser jeg bare grått, men det betyr ikke at solen har sluttet å skinne. Den er bare skjult en liten stund. Og når jeg vender meg mot Ham, selv med tårevåte øyne, så kjenner jeg at varmen fortsatt finnes.

Skyggene blir der, men de mister makten.
Og jeg får minne meg selv på at alt jeg trenger å gjøre, er å løfte blikket – igjen og igjen.

Så i dag velger jeg å vende ansiktet mot solen.
Å se etter små glimt av lys, et smil, en god kopp te, et løfte fra Gud som treffer hjertet.
For når jeg gjør det, blir dagen litt lysere. Og håpet vokser, akkurat som en solsikke som strekker seg mot himmelen. 


“De som ser opp til ham, stråler av glede, og deres ansikt rødmer ikke av skam.”
– Salme 34,6


Bønn:
Kjære Gud, hjelp meg å vende meg mot deg når skyggene prøver å stjele lyset.
Minn meg på at du er solen som aldri slutter å skinne, selv når livet føles grått.
Gi meg et hjerte som søker deg i alt, og øyne som ser lyset du sender – selv i de små tingene.
Takk for at du alltid er nær. ☀️ Amen.

Hvor vender du blikket når livet er grått?

Nettene blir ikke den samme

Tre netter på rad har vært helt forskjellige hos meg…

Den første natten våknet jeg i to-tiden på grunn av magesmerter 😣
Natten etter, derimot, ble det frivillig nattevåk — jeg måtte bare høre ferdig romanen jeg har begynt på i Storytel-appen. (Når man først er hekta, så er man hekta!)

Og i natt? Da la jeg meg tidlig, faktisk rundt klokka ni — og sov som en stein hele natta! 😴 Resultatet ble at frokosten ikke skjedde før klokka halv ti… En luksusmorgen!

Men den dagen jeg våknet klokka to på natta, ja da var jeg ferdig med både frokost og gåtur før klokka ni. Følte meg nesten som et morgenmenneske på heltid! 

Ellers har det vært både enkle og gjentatte middager her i huset.

I går sto det på menyen: stekt hamburger, vanlig potet og søtpotet, salat og bearnaisesaus 


I dag ble det stekt ris blandet med restene fra i går — og litt kveite i airfryer, pluss salat. Ikke dårlig det heller! 

Men en god marinade/ dressing som består av 1 dl soyasaus,2 ss vann,1 ss oliven olje, 1 ss eddik, 4ss sitronsaft, 1 fedd hvitløk, finhakket, 1 ss ingefær, finrevet og 1/2 sesamfrø. 

Og vet du hva som er nytt? Jeg har bakt favorittkaken — formkake! 🍰 (Den forsvinner alltid mistenkelig fort…)

Oppksrift:

8 egg,4 kopper sukker,

Piskes til eggedosis

4 kopper mel, 4 ts bakepulver, 2 ts vaniljesukker

siktes og has i eggedosisen

4 ss smeltet smør

2 kopper melk

1 ss mandeldråper

1 ss sitronsaft

Kokes opp og has til slutt sammen med mandeldråper og sitrondråper

Hakka mandler og perlesukker has oppå til slutt-

Stekes ved 175 grader i ca 45-50 minutter.


I går droppet jeg gåturen fordi det regnet så voldsomt ☔️, men tok heller en økt på trimsykkelen 🚴‍♀️
I dag ble det en ny sykkeltur — noen kilometer uten å forlate huset, det liker jeg! 😄

Nå er lunsjen inntatt, og jeg skal ta meg en liten hvil. Etterpå blir det hekling igjen — nytt prosjekt på gang! 

Sover du alltid godt om natten?

Møt Høstina – den lille hekledama med stor personlighet!

Republisert med en liten historie:)

En håndheklet dukke med mørkt hår, brun hatt og oransje skjørt sitter foran store heklede gresskar og gamle melkespann. Scenen har en lun og rustikk høststemning, med varme farger og et snev av nostalgi.

La meg få presentere Høstina – min lille hekledame som ser ut som hun akkurat har tråkket ut fra et eventyr i skogen! 🍂

Hun er ikke bare søt å se på, hun har også meninger. Da jeg sydde fast hatten hennes, kunne jeg nesten høre henne mumle:

“Den skal sitte på snei, takk! Jeg er tross alt en dame med stil!”

Og selvfølgelig fikk hun det som hun ville.

Høstina elsker gresskar, varme farger og alt som lukter nystekt eplekake. Hun hevder også at oransje går til alt – spesielt til brun sjokolade. Jeg har ikke turt å motsi henne, for hun ser ut som en som kunne gi deg en heklet klem med kraft hvis du ble uenig. 😄

Hun sitter akkurat nå ved inngangsdøra sammen med gresskarene som ser litt mer fornøyde ut etter at hun satt sammen med dem. Kanskje hun forteller dem vitser om heklenåler og garnnøster når jeg ikke ser på?

Høstina minner meg om hvor morsomt det er å skape – når man lar fantasien få fritt spillerom og litt humor sniker seg inn mellom maskene. Hver eneste maske ble heklet med et smil (og kanskje et par sukk da håret ikke ville samarbeide!).

Bibelvers:

“Et glad hjerte gir et lyst ansikt, men hjertesorg bryter ned motet.”
Ordspråkene 15:13

Liten bønn:
Kjære Gud,
takk for latteren som sniker seg inn i hverdagen,
for gleden i det å skape, og for at du minner meg om at også de små, morsomme øyeblikkene er gaver fra deg.
La meg spre lys, latter og litt heklet glede til dem rundt meg.
Amen. 💛

 

Oppskriften fra Hobbii.no

 

Å være spesiell

Bønn for deg og meg!

 

Fire søyler som bærer verden


Når verden føles tung, minner Gud meg om at den fortsatt bæres – av visdom, rettferdighet, bønn og mot. Fire stille krefter som holder alt sammen.

Noen ganger føles verden skjør – som om alt kan rase sammen på et øyeblikk. Men så kommer jeg over ord som dette, og jeg blir minnet om at Gud fortsatt har sine søyler som bærer alt sammen.

🕊 Lærdommen til de vise
Jeg tror Gud gleder seg når vi søker visdom – ikke for å vise hvor kloke vi er, men for å forstå Hans vei bedre. De vise vet at ekte visdom ikke handler om å ha alle svar, men om å stille de rette spørsmålene med et ydmykt hjerte.

⚖️ Rettferdigheten til de store
Noen mennesker har en naturlig autoritet, en tyngde som får andre til å lytte. Når slike bruker sin stemme til å gjøre godt – til å stå opp for de svake, til å løfte i stedet for å dømme – da kjenner jeg håp. For rettferdighet uten kjærlighet blir hard, men kjærlighet uten rettferdighet blir svak.

🙏 Bønnen til de gode
Jeg tror virkelig verden bæres av bønner vi aldri hører. En bestemor som ber for barnebarna sine. En venn som hvisker en bønn for noen som har det vondt. Disse stille bønnene er som små lys i mørket – og Gud ser dem alle.

🛡 Motet til de tapre
Det er ikke alltid lett å være modig. Noen ganger betyr det bare å stå opp av sengen en vanskelig dag, eller å velge tilgivelse når alt i deg vil holde fast på bitterheten. Men Gud gir styrke til den som tør å gå videre, selv med skjelvende hender.

Kanskje disse fire tingene – visdom, rettferdighet, bønn og mot – er verdens usynlige bærebjelker. Kanskje det er gjennom slike hjerter Gud fortsatt holder alt sammen. 💛

🌿 En liten bønn

Kjære Gud,
Gi meg visdom til å se med dine øyne,
rettferdighet til å handle med kjærlighet,
et hjerte som aldri slutter å be,
og mot til å stå fast – også når jeg er redd.
La meg få være en liten søyle i din store verden.
Amen.

Mus Maple og gresskarvogna

Det var en gang en liten mus med stor personlighet – Mus Maple. Oppskrift fra Hobbii.no


Hun var kjent i nabolaget for sine brune sko, grå bukse, rød genser med grå krage, brun caps og et lite rosa fjes som alltid glitret når hun fikk en idé. Og det fikk hun ofte.

Denne gangen hadde hun rullet ut vogna si – en litt skeiv, men svært trofast vogn – og fylt den med et digert gresskar. Det var nemlig snart Halloween, og Mus Maple hadde hørt rykter om en fest med både lys, musikk og gresskarpai.

Men dessverre hadde matmoren andre meninger.
Ingen heksefester her i huset, hadde hun sagt strengt, mens hun strammet tråden i hekletøyet sitt.

Mus Maple sukket og så på gresskaret sitt. Det var jo så fint! Hun hadde til og med polert det med et lite fillebit fra den gamle sokken til matmoren.

Heldigvis kom redningen i form av et kompromiss:
Du får dra på høstfesten i stedet, sa matmoren mildere. Der passer det bedre med gresskar – og du slipper hekser og spøkelser.

Så da trillet Mus Maple av gårde, fornøyd som bare en liten heklet mus kan være, med vogna foran seg og caps’n på snei. For hvem trenger hekser når man har et perfekt gresskar og en god grunn til å danse under høstløvet?

Møt Mus Maple – en sjarmerende, heklet liten mus på vei til høstfest med vogna full av gresskar! Et lite stykke høststemning med varme, humor og glimt i øyet.

Takknemlighet

En bønn for deg og meg!

 

Styrke og mot

Bønn for deg og meg!

 

🌴 Some of the Best Memories Are Made in Flip-Flops

“Some of the best memories are made  in flip-flops.” Kellie Elmore

Noen minner setter spor i sanden – andre i hjertet. Begge varer lenger enn sommeren.

Et lett og inspirerende innlegg om å slippe taket, nyte livet og skape minner – gjerne iført flip-flops.

Det er rart hvordan et par helt enkle gummisandaler kan romme så mange minner. De er ikke fancy. De passer ikke til kontorjobben, og de er absolutt ikke praktiske på fjelltur (jeg har prøvd – anbefales ikke). Men likevel … når jeg tenker tilbake på noen av de fineste øyeblikkene i livet, så hadde jeg flip-flops på føttene.

Solvarme dager ved vannet. Småstein som setter seg fast under sålen. Latteren som ruller like lett som bølgene som skyller inn. En smeltende is i hånda, sand mellom tærne, og ingen planer som haster. Det er som om flip-flopsene minner meg på å senke skuldrene.

For livet er jo egentlig fullt av flip-flop-øyeblikk – små, uperfekte, men vidunderlig ekte stunder. De gangene vi slipper kontrollen litt, lar håret blåse fritt i vinden, og bare er. Kanskje det er derfor Jesus snakket så mye om å leve enkelt og ikke bekymre seg for morgendagen. Flip-flops er liksom det uoffisielle symbolet på “ikke-stress”.

Så her er en liten oppmuntring til deg og meg i dag:
Knytt ikke alltid skoene så stramt. Gå litt barføtt. Finn tilbake til det enkle, det latterfylte, det som ikke må være perfekt. For noen av de beste minnene lages når vi ikke prøver så hardt – og kanskje, bare kanskje, når vi går rundt i flip-flops.