Dagen min begynte allerede klokka to i natt da jeg våknet av magesmerter. Jeg tenkte: «Kanskje hvis jeg bare drikker litt vann fra nattbordet, så går det over?» Men nei da – magen ville ha mer drama. Etter å ha lest noen blogginnlegg og løst et par ord i et ordspill på Netflix (ja, ordspill på Netflix – hjernen min har mer nattlig energi enn kroppen), var smerten fortsatt der.

Så klokka tre tuslet jeg ned for å koke meg en kopp ingefærte og spise litt yoghurt. Hr. Happy våknet også – antagelig fordi jeg ikke er like lydløs som jeg tror. Han derimot går som en ekte ninja! Jeg skvatt skikkelig da han plutselig åpnet kjøkkendøra. Jeg hørte ikke engang at han kom ned trappa fra loftet!

Så der satt vi da, to morgenfugler (eller nattugler i forkledning), og prøvde å finne dagens løsningsord i Coops konkurranse. Det gikk faktisk ganske fort i dag – jeg fant svaret på rekordtid!

Egentlig burde vi kanskje ha prøvd å sove litt mer, men hjernene våre var lys våkne. Så jeg bestemte meg for å starte dagen like godt med min morgenrutine – andakt og bloggoppdatering. Man må jo passe på at bloggen ikke dør ut, ikke sant?

Da klokka ble sju, var jeg og Hr. Happy ferdige med frokosten. Det var fortsatt mørkt ute, og regnet silte ned. Etter å ha lest flere inspirerende blogginnlegg om folk som trosser både vær og kroniske plager for å komme seg ut, ble jeg motivert til å gjøre det samme. Kanskje frisk luft hjelper mot fibromyalgien – hvem vet?

Etter en times hekling (må jo varme opp fingrene først), bestemte jeg meg for å gå en tur til kirkegården. Jepp, kirkegården. Litt ironisk, kanskje, når målet var å få liv i kroppen – men det var lenge siden sist jeg var der, og gravene til våre nærmeste trengte et lite besøk.

Det regnet hele veien, men jeg var glad for at jeg tok med gåstaven. Tre kilometer føltes som et maraton for kroppen min som vanligvis synes det er langt mellom stua og kjøkkenet. Men jeg klarte det! Kanskje det blir en litt lengre tur i morgen?

Heldigvis trengte jeg ikke lage middag i dag. Vi hadde mer enn nok rester fra gårsdagens festmåltid – en filippinsk rett som heter Kare-kare. (Nydelig, forresten!)

Bildet er lånt fra nettet for det ser mer delikat ut:)

Resten av dagen skal brukes til noe mer avslappende: hekling av et nytt prosjekt.

Takk for titten og jeg ønsker deg en god dag:)

Kort beskrivelse: En personlig refleksjon over Filipperne 3:1–10 – om å lære å glede seg i Herren selv når livet er vanskelig, og finne ekte glede i å kjenne Ham.

Etter å ha lest Filippinerne 3:1 har jeg tenkt mye på hva det egentlig betyr å «glede seg i Herren». Det høres så enkelt ut når man leser det, men i hverdagen kan det være alt annet enn lett.
Hvordan gleder man seg når hjertet er tungt, når bønnene virker ubesvart, eller når dagene bare flyter sammen?
Likevel tror jeg det er nettopp da Gud minner oss om at gleden i Ham ikke handler om følelser, men om tillit.
Om å vite at Han er nær – midt i det som ikke gir mening.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Refleksjon:

Da Paulus skrev til filipperne om å «glede seg i Herren», satt han ikke i en fredelig hage eller i et komfortabelt hjem. Han satt i fengsel. Likevel var hjertet hans fullt av glede – ikke på grunn av situasjonen, men på grunn av Frelseren.

Det får meg til å stoppe opp og tenke … hvordan er det egentlig mulig å glede seg i Herren når livet føles tungt, når ting ikke gir mening, eller når ventetiden føles uendelig?

Jeg trodde før at det å «glede seg» betydde å være konstant glad, å smile gjennom alt, å late som om alt er bra. Men det handler ikke om å late som. Det handler om å stole på Gud.
Å glede seg i Herren er å finne ro og fryd i vissheten om at Han er nær – at selv når alt annet vakler, står Hans kjærlighet fast.

Jeg liker hvordan Paulus minner oss om å passe oss for dem som gjør ondt, (Filipperne 3:2) de som fordreier sannheten. Det er så lett å se hva andre gjør feil, ikke sant? Men noen ganger må jeg stoppe og spørre meg selv: «Hva med meg?» Lever jeg i sannhet? Setter jeg min tillit til Kristus – eller til meg selv?

Paulus hadde alle grunner til å rose seg – han var hebreer av hebreere, en fariseer, nidkjær og feilfri etter loven – men han regnet alt som verdiløst sammenlignet med det å kjenne Kristus.
Den ydmykheten rører meg. Han minner meg på at min verdi ikke ligger i hva jeg har gjort, men i hva Jesus har gjort for meg.

Det er så lett å bli opptatt av alt vi får til, hvordan vi tjener, eller hvor «gode» vi tror vi er.
Men Paulus la alt dette bak seg for å få noe mye større – Kristus selv.
Han ga opp komfort, rykte og til og med friheten sin, bare for å kjenne Jesus dypere.

Og det får meg til å tenke: Hva holder jeg fast ved som hindrer meg i å kjenne Ham fullt ut?
Kanskje det er travelhet, distraksjoner, eller mine egne planer.
Noen ganger ber Gud meg bare om å sette av noen minutter – til bønn, til å lytte, til å bare være med Ham.

Når vi velger å glede oss – spesielt når det er vanskelig – skjer det noe i hjertet.
Freden begynner å vokse. Frykten mister sin kraft.
Vi merker Hans nærvær midt i usikkerheten.

Paulus sa at han ønsket å kjenne Kristus og kraften i Hans oppstandelse.
Den samme kraften bor også i oss.
Men før vi kan oppleve oppstandelsen, må noe dø først – våre gamle måter, vår stolthet, vår synd.
Og det er nettopp i den overgivelsen vi virkelig begynner å leve.

Å glede seg i Herren betyr ikke at livet alltid er lett.
Det betyr at vi velger glede fordi vi vet hvem som holder oss.

Bønn:

Avslutning

Jeg er så takknemlig for at Gud minner meg på å glede meg i Ham – ikke bare når alt går bra, men også midt i stormen.
Det er en glede som ikke forsvinner, fordi den ikke bygger på omstendigheter, men på Hans kjærlighet.
Må vi alle lære å hvile mer i det – å finne vår fred og glede i Herren, uansett hva dagen bringer. 💛

Hvor finner du din glede?

Jeg hadde kjøpt søt potet forrige uke fordi den skal være litt sunnere enn vanlig potet. Og en dag så jeg en oppskrift på en “Afrikansk krem suppe” hvor en av ingrediensene var søt potet.

Ingrediensene i suppen min.  Jeg tilpasset mengden for 2 stykker

1 stor gulrot, en stor potet, løk, ingefær, chilepepper kuttet i små biter

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

3/4 kopp peanøttsmør

2 dl tomat juice

en grønnsaksbuljong

3 dl vann

Fremgangsmåten

Løk, ingefær og chili freses sammen i litt smør. Blande gulrot og søtpotet, vann og buljong til å bli møre og vann. Blande tomat juice og mose dem og tilsette til slutt peanøttsmør. Smak med salt og pepper.

Og voila. Kan spise sammen med rundstykker eller flatbrød. Det er mettende:) Strødd litt med hel peanøtter:)

Og dagens frokost

Banan og havregyn muffins stekt i airfryer i 15 minutter.

Har du prøvd å lage afrikansksuppe eller havregryn og banan muffins?

Dagens sitat:

“Weaknesses are just strength in the wrong environment.”
Og jeg må si – det traff meg midt i sjela… etter å ha sluttet å dagdrømme.  For la oss være ærlige, noen “styrker” føles rett og slett ikke så sterke når man står midt i rotet.

Ta meg, for eksempel.
Jeg er en kreativ sjel. Det høres flott ut – helt til du ser stua mi etter et “lite” kveldsprosjekt med garn, tekopp og inspirasjon. Da ser det mer ut som et eksplodert nøsteball har hatt et sammenbrudd.
Men hei – i et kunstnerstudio ville jeg blitt kalt “et geni i prosess”!
I stua mi i Norge? “Et lite garnmonster med dårlig selvkontroll.”

Samme med folk som er “for følsomme”. I en travel kontorhverdag kan det føles som en svakhet å gråte av reklamer og overtenke e-poster.
Men gi den personen en venn som trenger trøst, og plutselig er den følsomheten en superkraft. 🦸‍♀️

Eller de som alltid må stille spørsmål, aldri bare godta ting som de er.
Slitsomt på skolen kanskje – men gull verdt når du skal finne ut hvorfor heklenålen din alltid forsvinner (hint: sjekk under sofaen… alltid under sofaen).

Jeg tror Gud har lagt ned gaver i oss som noen ganger ser ut som “feil” bare fordi de ikke passer helt inn der vi står akkurat nå.
Kanskje du bare trenger å flytte litt – ikke fysisk nødvendigvis (selv om det hjelper å flytte bort fra roterommet innimellom), men i hjertet.
Kanskje du trenger å bruke den samme egenskapen et annet sted, på en annen måte.

Så neste gang du føler deg “for mye” eller “ikke passer inn” – kanskje du bare er et løvetannfrø i asfalt, som egentlig er ment for en eng. 🌼

DAGENS OPPMUNTRING:)

Ja,det har vært både den en og den andre i de siste…og det gjelder vel alle?

Hos meg finner jeg alltid noe lyspunkter i hverdagen og jeg fant disse:

Soloppgang før regnet ødelagte utsikten:)

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men så kom regnbuen etterpå

Mat i overflod på søndagsmøte

Hjemme: Woket grønnsaker

Husmøte

Fest måltid på husmøte:

Woket nudler

Bicol express

Grillet kylling

dessert

Og nå er det mandag og jeg er takknemlig for jeg føler meg bedre i dag. Jeg begynte morgenen men å skifte sengetøy, støvsuget gulv og tørket støv. Etterpå jeg skal planlegge ukens menu og handle matvarer.

Hva slags planer har du i dag?

Forrige og gårsdagens innlegg:

Et ly for vinden

Our value

Helgeutfordring

Når bekjennelsen koster