Et morsomt lite eventyr om Lodden Ludvik – den strikkede helten som trosset vaskemaskiner, katter og knapper på rømmen.

En håndlaget, strikket figur med stripete lue og genser, gule selebukser og store, søte knapper. Han sitter på en pute og ser ut som han er klar for nye eventyr.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det var en gang en liten fyr som het Lodden Ludvik.
Han var strikket med kjærlighet, litt skeive masker og to altfor store knapper som stadig prøvde å rømme fra bukseselene hans. Ludvik bodde i Knappelandet, et sted der alle innbyggerne var laget av garn og glade for å leve – bortsett fra på vaskemaskindagen. Da gjemte de seg bak putene og håpet på det beste.

En dag fikk Ludvik høre om et magisk nøste av gullgarn som aldri gikk tomt.
“Med det nøstet kan jeg strikke meg en hel hytte!” sa Ludvik og dro av gårde.

På veien møtte han Knut Knapp, en sur gammel knapp som hadde mistet tråden sin (bokstavelig talt). Sammen la de ut på eventyr.

De krysset Elven av Ulltott, lurte seg forbi Den Store Møllen (vaskemaskinen), og til slutt fant de gullgarnet — men det var i potene på Katten Klorine, som elsket å leke med alt som rullet.

Ludvik brukte både sjarm og duskedans, og til slutt fikk han tak i nøstet.

Hjemme i Knappelandet brukte han gullgarnet til å strikke et stort teppe som dekket hele landet. Ingen frøs mer, og Ludvik ble kalt Helten med de skeive knappene.

Og hver gang han hørte vaskemaskinen dure, lo han og sa:

“Det er ingen som skal tove meg uten kamp!”

💭 Min lille ettertanke

Lodden Ludvik ble egentlig til en kveld (for lenge siden) og var tiltenkt til en person som hadde gitt meg en gave. Jeg skulle “bare prøve noe lite”, og plutselig satt denne fargerike karen der – med et lurt smil og altfor store knapper.

Nå bor han på sofaryggen et annet sted og mulig savnet matmoren sin.
Hver gang jeg ser et bilde av ham, må jeg smile – for det er jo litt fint, egentlig, at selv skeive masker kan bli til en helt. 💛

💬 Hva med deg?

Har du laget en liten helt av garn eller heklet en figur med personlighet?
Fortell gjerne om den i kommentarfeltet – jeg elsker å høre om små, hjemmestrikkede eventyr!

Et trospreget blogginnlegg inspirert av Muhammad Alis ord og Jesu eksempel – om hvordan livet får mening når vi tjener andre med kjærlighet, takknemlighet og Guds nåde

Noen ord treffer deg rett i hjertet. Dette sitatet av Muhammad Ali gjorde nettopp det for meg.
For det minner meg om noe Gud stadig lærer meg: at livet ikke handler om å samle, men om å gi.
Ikke om å bli tjent, men om å tjene.

Jesus sa:

«For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»
(Markus 10,45)

Når jeg leser det, kjenner jeg på hvor annerledes Guds rike er enn denne verden.
Her handler storhet ikke om status, men om kjærlighet.
Om å bøye seg ned og løfte andre opp.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg tenker på de gangene jeg har fått lov til å være der for noen – høre, trøste, hjelpe, eller bare være til stede.
De stundene føles hellige.
Det er som om Gud hvisker: «Se, dette er meningen. Dette er livet slik jeg skapte det.»

Å tjene andre er ikke alltid lett. Noen ganger krever det at jeg legger bort egne planer, stolthet, eller bekvemmelighet.
Men hver gang jeg gjør det – hver gang jeg velger kjærlighet – merker jeg at hjertet mitt vokser litt.
Det blir plass til mer av Gud der inne.

Kanskje det er det Muhammad Ali mente med «husleien».
At vi, med våre handlinger og vår omsorg, betaler for plassen vi har fått på denne jorden – ikke fordi vi må, men fordi vi får lov.
Som en takk for alt Gud allerede har gitt oss.

Herre, lær meg å tjene med glede.
Å elske uten å telle kostnaden,
å se menneskene Du setter foran meg,
og å leve slik at kjærligheten betaler min husleie her på jorden. 

Refleksjon over 1. Mosebok kapittel 6: Om hvordan Gud sørget over menneskets ondskap, men også viste nåde gjennom Noah. Et kall til å leve rettferdig, stole på Gud og være et lys i en mørk verden.

1. Mosebok kapittel 6
   Refleksjon

I Noas dager var ondskapen utbredt – akkurat som i dag – og det gjorde Guds hjerte sorgfullt at Han hadde skapt mennesket på jorden. Hans hjerte ble fylt med smerte. Som forelder kan jeg forstå den smerten; det ville også gjort vondt i mitt hjerte å se mine kjære gå feil vei, nettopp fordi jeg bryr meg om dem. Gud bryr seg om hver og en av oss – derfor gjorde det Ham vondt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men fordi Gud er nådig og ønsker å gi mennesker en sjanse til å vende om, ba Han Noah – som hadde funnet nåde i Hans øyne – om å bygge arken. Jeg kunne  tenke meg at mens Noah bygde arken, spurte folk ham hvorfor han gjorde det. De hadde faktisk en mulighet til å omvende seg, men de gjorde det ikke.

Akkurat som Noah, kan vi også leve rettferdige liv midt i en syndig verden – ved å vandre med Gud hver dag og leve i lydighet mot Ham. Når vanskeligheter og prøvelser kommer, vil vi også bli bevart. Vi er kalt til å påvirke verden, ikke la verden påvirke oss.

Gud ledet Noah gjennom alt og fortalte ham nøyaktig hvordan arken skulle bygges. Gud ber oss kanskje ikke bygge en ark i dag, men Han ønsker at vi skal bygge Hans rike her på jorden. Som Noah kan vi bli hånet eller lide for det. I disse dager,  bare å nevne Gud i en samtale kan gjøre folk ukomfortable. Som troende kan vi derfor nøle med å dele de gode nyhetene, fordi vi frykter en kald eller ingen respons – eller fordi noen kanskje prøver å få oss til å fornekte troen. Men hvis vi holder fast, vil vi få vår lønn.

Gud beskyttet Noah og hans familie, og vi kan stole på at Gud vil beskytte oss også. Vi trenger ikke bekymre oss for det vi ikke kan kontrollere; vi skal heller fokusere på våre holdninger, vårt forhold til Gud og vårt kall. Gud sørget for alt Noah trengte for å bygge arken og for å overleve i den. Alt de trengte i arken, fant de. Det var som et samarbeid – vi adlyder, og Gud sørger for resten.

Gud gjorde en pakt med Noah – et løfte. Vi har også en pakt med Gud gjennom Jesus Kristus, et løfte som ble skrevet da vi tok imot Jesus som vår Herre og Frelser: løftet om å være med Ham for alltid.

Bønn:
Kjære Far i himmelen, vår Skaper, Forsørger og Frelser. Takk for at Du minner oss om hvor vondt det gjør Deg når vi gjør ondt. Hjelp oss å vandre med Deg hver dag i lydighet. Takk for løftet om frelse for dem som tror og adlyder.
I Jesu navn, amen.

En fargerik og hjertevarm fortelling om Ragna Regnbuedokka – en hjemmestrikket dokke laget av kjærlighet og restegarn. Hun er full av liv, latter og små visdomsord, og minner oss på at selv i grå dager finnes det glimt av regnbuer. 🌈

Dette lille eventyret handler om glede, vennskap, og magien som bor i hver maske. For noen ganger er det nettopp restene – både i garn og i livet – som kan bli til noe vakkert når de strikkes sammen med kjærlighet. 🧶💛

Det var en gang en strikkedokke som het Ragna. Hun var ikke som andre dokker – nei, hun var sydd sammen av alle regnbuens farger og noen flere til. Ingen kunne si hvor hun egentlig kom fra. Noen mente hun ble født av restegarn, andre mente hun var et lite stykke av et regnbuesky.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ragna bodde i en liten stue, på en myk sofa med utsikt mot hagen. Hun elsket å sitte i vinduskarmen og se på været – for været, det var liksom hennes søsken. Når solen skinte, glitret fargene hennes som små smil. Når det regnet, ble hun litt blank i øynene, men hun lo likevel:
– «Uten regn blir det jo ingen regnbue!» pleide hun å si.

En dag blåste et vindkast gjennom stua. Vinduet sto åpent, og før hun rakk å si «maskemarkør», fløy Ragna ut av vinduet og landet midt i blomsterbedet.
– «Oi da!» lo hun, og børstet jord av det grønne benet sitt. «Kanskje det er tid for et lite eventyr!»

Ragna vandret gjennom hagen og hilste på alt hun møtte. En tulipan vinket med kronbladene sine. En meitemark snudde seg og mumlet:
– «Flott frakk, frøken! Litt… vågal fargesammensetning, kanskje?»
– «Takk!» sa Ragna stolt. «Jeg er strikket av kjærlighet og restegarn – det passer sammen, vet du!»

Hun vandret videre helt til hun kom til et gammelt epletre. Der satt en liten spurv og så lei seg ut.
– «Hvorfor så trist, lille venn?» spurte Ragna.
– «Jeg har mistet redet mitt i vinden,» kvitret spurven.

Uten å nøle rakte Ragna ut armene sine. Hun løsnet noen løkker av sitt eget garn og strikket et lite, lunt rede der og da.
– «Her,» sa hun mildt, «du kan sove her til vinden roer seg.»

Spurven la seg i det myke redet og sang en liten takk.
Og da, som ved et lite mirakel, kom solen frem igjen – og på himmelen danset en stor, fargerik regnbue.

Ragna så opp og smilte.
– «Se der!» sa hun. «Familien min hilser fra himmelen!»

Hun ble stående der en stund, omgitt av fuglesang og duften av blomster, helt til noen ropte fra huset:
– «Ragna! Hvor har du gjemt deg nå da?»

Hun lo, vinket til spurven, og tuslet hjemover – med en liten epleblomst i håret og et nytt eventyr i hjertet.

Og siden den dagen sier folk at hver gang solen titter frem etter regnet, er det fordi Ragna Regnbuedokka smiler et sted i nærheten. 🌈

Takk for at du leste dagens eventyr:)

Sitat — Ann Voskamp
«Du ser Guds hånd når du legger i rekke de verste tingene som noen gang har skjedd i livet ditt, og deretter de beste tingene — og oppdager hvor mange av de verste tingene som faktisk er forbindelseslinjer til de beste.»

Beskrivelse:
En hjertelig bønn inspirert av Ann Voskamp om å finne Guds hånd i både smerte og skjønnhet. Selv gjennom brudd og sår, skaper Gud noe vakkert—et mesterverk av nåde, håp og helbredelse.

Bønn:
Kjære Gud, takk for at Du hjelper meg å forstå at selv om livet mitt består av knuste biter, har Du satt meg sammen til et vakkert mesterverk

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

—laget av knust glass.

Fienden har prøvd, og prøver fortsatt, å ødelegge meg, men takk for at Du trer inn for å gjenopprette meg.

Takk for at med Deg jeg kan stige opp fra de stormende hav.

Gud, la meg se meningen i enhver vanskelig situasjon i livet mitt—hvordan Du former meg og gjør meg ny.

La meg ikke ty til verdslige ting for å flykte fra lidelsene og sorg,

men hjelp meg å søke Ditt nærvær, hvor ekte hjelp finnes.

Takk for at midt i enhver smerte finnes det et skjult mysterium—en skatt Du har lagt der for meg.

Selv om lidelsen gjør vondt, og jeg noen ganger lurer på hva meningen med alt er,

takker jeg Deg, Gud, for at uansett hva som skjer,

er jeg alltid i Dine omsorgsfulle hender—enten jeg lever eller dør.

Takk for at i hver smerte finnes gjenløsning gjennom Din kjærlige godhet.

Takk for at jeg kan forvente Ditt nærvær

å stige på min horisont, og bringe håp om mirakler

—å se skjønnheten vokse frem, finne manna i ørkenen, og oppleve små glimt av himmelen her og der.

Takk Gud, for at Du er Kunstneren som maler mitt livs portrett.

Takk for løftet om at Du skal forvandle min sorg til glede (Johannes 16:20).

Takk for at Du ikke bare forvandler mine bølger av sorg til bølger av gleder,

men også mitt hav av smerte til et hav av helbredelse og gjenopprettelse.

I Jesu navn ber jeg, amen.

Det slår meg hvor enkelt og samtidig dypt dette ordtaket er. Vi mennesker jakter ofte på lykke som om den er skjult et sted langt unna — bak neste lønning, neste ferie, eller neste store plan. Men her får vi en påminnelse om at livslang glede ikke finnes i det som kun fyller meg, men i det som flyter gjennom meg og inn i andres liv.

For det er sant: en lur gjør godt. En fridag kan gi fred. Og jada — en stor arv ville vel ikke akkurat skadet. Men ekte lykke vokser i øyeblikkene hvor vi får være til velsignelse. Når vi løfter noen andre, blir hjertet vårt løftet også.

Det er nesten som Gud har sydd dette prinsippet inn i skapelsen: At vi er skapt til fellesskap, omtanke og kjærlighet. Når vi lever med åpne hender og åpne hjerter, får vi smake en type glede som ikke kan kjøpes, høstes eller arves — men deles.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

La oss i dag spørre:
Hvem kan jeg være en velsignelse for?
For i den gleden som gis, finner vi også gleden som varer. 💛

✨ Bønn

Kjære Gud,
takk for at du viser oss den dypeste veien til glede — gjennom kjærlighet og tjeneste. Gi oss øyne som ser dem som trenger en hånd, et smil, et ord av oppmuntring. Hjelp oss å være kanaler for din godhet, og la gleden bli stor både hos dem vi møter og i våre egne hjerter.
Amen.

Hekling er den eneste hobbyen hvor du kan være
📍 avslappet
📍 kreativ
📍 stolt
📍 og litt småfrustrert over en knute

…alt på én gang 😂🧶

Noen som kjenner seg igjen?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

⚓️ Sjømannen som aldri stikker til sjøs (men stadig passer på meg)

La meg presentere husets mest trofaste sjømann. Han har aldri blitt sjøsyk, aldri klaget på været, og han har aldri glemt å sende melding når han “ankommer havn” — nok et bevis på at heklet garn av og til slår ekte mannskap.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg heklet ham for flere år siden, da mannen min fortsatt seilte og jeg var landkrabben som ventet hjemme. Mens min ekte sjømann trosset bølger, vind og kanskje til og med dårlig kaffe om bord, stod denne lille karen støtt på plassen sin. Han hadde én jobb: å minne meg på havet og kjærligheten.
(…og kanskje også på hvor stille huset kunne bli!)

Men nå er min ekte sjømann pensjonist, og havet roper ikke på ham lenger. Han er hjemme — og vi har byttet “farvel ved døra” med “har du sett brillene mine?” og “hva skal vi ha for middag i dag?”.
Og jeg klager ikke. Måltidene sammen slår bølger hver eneste gang.

Likevel får min lille heklete matros stå fremme. Ikke fordi jeg trenger trøst lenger, men fordi han er et bevis på at jeg kan hekle både kjærlighet og tålmodighet inn i en nøste bomullsgarn. Dessuten er han den eneste sjømannen i huset som ikke tar opp hele sofaen eller skrur lyden for høyt på TV-en. Det må jo premieres.

Så her sitter han. Evig klar til avreise… men aller helst bare på pynt.

Og jeg? Jeg nyter livet med min pensjonerte sjømannen — som heldigvis nå bare setter kurs mot kjøkkenbenken og kaffetrakteren.

Dagens eventyr:)