En andakt og bønn inspirert av Jesaja 48 – om å lytte til Gud, takke Ham i alt, og stole på at Han leder oss på veien. Gud er trofast og ønsker å gi oss fred som en elv.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

📖 Bibelvers:

«Om du bare ville høre på mine bud! Da skulle din fred bli som en elv, og din rettferd som havets bølger.»
– Jesaja 48:18

🕊️ Andakt:

Å vandre med en lyttende ånd i en verden full av støy

Har du noen gang opplevd at Gud svarer før du rekker å fullføre tanken? Som om Han allerede vet det hjertet ditt prøver å si – med eller uten ord? Slik er vår Gud. En Far som lytter – alltid. Ikke bare når vi folder hendene, men også når vi sukker stille i sjelen.

Men relasjonen er tosidig. Gud kaller oss også til å lytte. Ikke bare på søndag, men hele tiden – 24/7. Å være årvåken for Hans stemme midt i alt bråket. For Han har noe å si om våre tanker, ord og handlinger. Ikke for å begrense oss, men for å beskytte og veilede.

Han er en mester i å legge puslespillets brikker på rett plass – selv når vi ikke skjønner mønsteret. Gud danner bilder av skjønnhet i livene våre, også når vi selv bare ser rot og kaos.

Men det finnes også en advarsel. Fienden visker løgner, og frister oss til å gå egne veier. Guds bud er ikke ment å tynges av, men å bevares i hjertet. De leder til liv og fred – ikke frykt og forvirring.

Midt i velstand kan vi så lett glemme Kilden. La oss aldri bli så mette at vi slutter å takke. For Han er trofast, tålmodig, og hellig. Han kunne forlatt oss i syndens gjørme, men i stedet grep Han inn – vasket oss rene, og kalte oss ved navn.

Hver dag viser Han oss veien. Han lærer oss det som gagner oss. Når vi lytter til Ham, blir freden vår som en elv – og vår rettferd som bølger som aldri slutter å rulle inn mot strand.

Gud har ikke bare skapt deg – Han har kalt deg. Han vil fullføre det Han har begynt i deg. Han har ikke strøket ut navnet ditt. Det står skrevet – i Hans hjerte, for alltid.

🙏 Bønn:

Himmelske Far,
takk for at Du alltid lytter – selv når vi bare klarer å sukke.
Hjelp oss å lytte tilbake. Ikke bare av plikt, men av kjærlighet og tillit.
La oss aldri bli så opptatte at vi glemmer Din stemme.
Lær oss å være takknemlige – for både de store velsignelsene og de små detaljene.
Vis oss fiendens bedrag, så vi ikke vanærer Ditt navn.
Rens våre liv, og bevar våre hjerter i sannhet.
Takk for at Du grep inn da vi var tapt, og gjorde oss hvite som snø.
Du er vår Skaper, vår Frelser, vår trygge tilflukt.
La vår fred være som en elv, og vår rettferd som havets bølger.
Vi priser Deg – vår kilde, vår skygge, vår levende Gud.
I Jesu navn,
Amen.

Når vaseline, kokosolje og honning stiller til valg – og lover mirakler – men leverer poser under øynene.

Det er rart hvordan vi noen ganger drømmer om å bli rynkefrie for en billig penge. Jeg så en video som lovet gull og grønne skoger: bland vaseline, kokosolje, olivenolje og honning, smør det under øynene – og poff! – rynkene skulle visstnok fordufte.

Jeg kjøpte ingrediensene, rørte sammen miksturen og smurte ansiktet mitt med kirurgisk presisjon, spesielt under øynene. Så krøp jeg til sengs, trygg på at jeg ville våkne som en yngre, glattere versjon av meg selv.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men da jeg slo opp øynene neste morgen (etter å ha sovet som et murmeldyr – og i følge Hr. Happy, ikke engang reagert på brannalarmen som pep midt på natta), fikk jeg sjokk: øyeposene mine hadde fått ekstra bagasje.

Jeg prøvde å tenke logisk: kunne det være dårlig søvn? Nei – jeg sov jo godt. Jeg vasket ansiktet, presset litt på posene, og smurte på et nytt lag av “mirakelstoffet” for å gi det en sjanse til. Halvveis ut i dagen sjekket jeg speilet – og tro det eller ei – hevelsen var ikke bare tilbake, den var mer kreativ. Ujevne bulker og poser i et asymmetrisk kunstverk.

Da var det slutt. Jeg vasket bort alt og sverget på å aldri prøve det igjen. Jeg har allerede store nok øyeposer – jeg trenger ikke ekspandere til håndbagasje og innsjekket koffert.

Hr. Happy ristet bare på hodet og sa: “Jeg skjønner ikke hvorfor du bruker sånne ting. Jeg bruker ingenting.”
Jeg svarte: “Du trenger ikke – jeg elsker deg uansett.”
Og han smilte. Men innerst inne… ja, jeg ville jo være fin i hans øyne.

Så nå står jeg i et slags valg:

• Parti DYRKREM: Lover dokumenterte resultater – men koster en halv månedslønn.

• Parti KJERRINGRÅD: Billig, naturlig – men kan resultere i ujevne hevelser og spontan bagasjevekst.

Hva velger du?

Et bidrag til Kjerringstankers utfordring til ordet : valgkamp

Les også Valgkamp om Butikk vs netthandel

og Valgkamp: Kjerringtanker

I går følte jeg meg som en blanding av designer, kokk og stranddiva – alt på én gang.

Først: outfiten. Jeg stilte i min egenproduserte kreasjon: en kjole og veske jeg har heklet selv. (Ja, det tok bare sånn… noen timer… eller uker… eller måneder. Men hvem teller?) Vesken var perfekt for bursdag – akkurat stor nok til å romme mobil, leppestift og… gaven.

Hjemmelaget gaven til og med

Laget en til…til noen andre som skal ha bursdag:)

Så disket jeg opp med hjemmelaget middag hjemme, fordi ingen tar vare på meg som… meg selv.

Etterpå bar det videre til bursdagsfeiring, hvor jeg nøt middagen (igjen)som ble servert (hjemmelaget pizza) og blåbær paien og komplimenter (mest om kjolen, men jeg tar det).

Og som prikken over i-en: en liten tur ved stranden før bursdagen. Vinden lekte med kjolen (heldigvis var den godt heklet!), og jeg følte meg nesten som i en reklamefilm – bare med litt mer sand under skoen og litt mindre Hollywood-filter.

Konklusjon: Med heklenål, gryte og en strand, kan man faktisk ha en ganske perfekt dag. 🎉🏖️🍰

Har du hatt en perfekt dag i går?

Kjærlighet ved første blikk (og blå øyne)

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg kom til Norge i august 1989 som au pair for søsteren min. Det var høst, vinden var kald, og jeg ble nesten blåst bort.

Men det var én mann som virkelig tok pusten fra meg. Han plukket tørre kvister på gårdsplassen, og jeg klarte ikke ta øynene fra ham. Søsteren min sa at han var sjømann, nylig hjemkommet.

Noe i meg visste bare at denne mannen ville bli viktig i livet mitt. Hjertet dunket og jeg begynte å speide etter ham hver dag. Jeg fikk ikke sove – han var i tankene mine hele tiden.

Så, plutselig en dag sto han i døra. Han skulle besøke svogeren min. Jeg fikk sett ham på nært hold, og det som fanget meg mest var de vakre blå øynene hans. Hjertet mitt ropte dugg…dugg…dugg.

Han inviterte meg hjem på kaffe, men jeg takket nei. I mitt hjemland var det ikke vanlig at en kvinne besøkte en mann alene. Jeg angret etterpå, og begynte å følge med ekstra godt bak gardinene.

Heldigvis ringte han en dag og spurte om jeg ville bli med på en kjøretur. Jeg sa ja – og det ble som en første date. Vi snakket engelsk, jeg fortalte om barna mine på Filippinene og livet mitt. Jeg så at han ble tankefull. Kanskje det ble mye for ham? Jeg var tross alt en trebarnsmor.

Vi kom nærmere

Etter en tid dro han igjen på sjøen. Da han kom tilbake, skulle søsteren min og mannen hennes reise bort. Han ble spurt om å hjelpe meg og niesene mine – og det gjorde han, hver dag.

Vi kom nærmere. Jeg følte at han også hadde følelser for meg, men han var usikker. Ville han klare ansvaret for mine barn? Jeg var også sterilisert, så sjansen for egne barn var liten.

Folk advarte meg. De sa stygge ting om ham. Men jeg så noe annet – godhet, omtanke og varme. Og kjærligheten seiret.

Han sa:

“Jeg skal gifte meg med deg, uansett hva fremtiden bringer – barn eller ikke barn.”

Et enkelt bryllup, en stor kjærlighet

Vi giftet oss hos sorenskriveren 20. desember 1990. Det var enkelt – bare oss, moren hans og en forlover. Brudekjolen lånte jeg fra søsteren min.

Han liker ikke selskaper og oppmerksomhet, men det gjorde ingenting. Jeg følte meg som Askepott – og jeg fikk min prins.

35 år senere er vi fortsatt like forelsket – kanskje enda mer. Han ser på meg med kjærlighet, respekterer meg, støtter meg. Kulturforskjeller har aldri vært en barriere. Noen ganger spør jeg meg selv: fortjener jeg virkelig en så snill mann?

Svaret er kanskje ikke viktig. Jeg er bare takknemlig.

Bryllupsreisen jeg aldri glemmer (og aldri gjentar!)

Bryllupsreisen? Jo – han måtte tilbake på sjøen rett etter vi giftet oss. Han spurte kapteinen om jeg kunne bli med, og jeg fikk lov!

Men det ble ikke akkurat luksus. Jeg ble sjøsyk. Hver gang båten beveget seg, kastet jeg opp. Jeg trodde jeg skulle dø!

Jeg lå mesteparten av tiden på lugaren hans. Når båten lå til kai, ble jeg bedre, og da hjalp jeg kokken med oppvask og rydding. Jeg fikk se litt av England og Skottland.

Jeg måtte også prøve redningsdrakten – men den var altfor stor. Heldigvis trengte jeg den aldri.

Det hele var som et eventyr… et som jeg er fornøyd med å ha opplevd én gang. Jeg foretrekker beina på jorda – havet får min sjømann ta seg av. 😄

Slutten på eventyret? Nei, det var bare starten

Mot alle odds ble vi foreldre. En norsk lege sydde sammen egglederen min, og vår datter kom til verden. I dag er hun 31 år.

Vi er nå både gamle og rynkete,men

Men jeg kan si én ting:
Han får fortsatt hjertet mitt til å banke – dugg…dugg…dugg 💗

Takk for at du leste

Del gjerne hvis du kjenner noen som tror på kjærlighet, mot og litt sjøsyke romantikk. Har du en uforglemmelig kjærlighetshistorie? Fortell meg i kommentarfeltet! 😊

Repost 🙂

1. Vær klar for snø-sjokk ❄️
   Du trodde det var kaldt hjemme? Trodde du at “vinterjakke” var nødvendig? Velkommen til Norge – her blir du frysefast på rekordtid! Bonuspoeng hvis du kan si “det er kaldt” på norsk uten å få medfølelse, bare småfrysende nysgjerrige blikk.

2. Kaffe vs. te ☕🍵
   I Filippinene drikker vi te eller kaffe med masse sukker og kondensmelk. Her? Svart kaffe er standard. Hver gang du prøver å søte kaffen, føler du deg som en rebell mot norsk kultur.

3. Sosiale koder 🤝
   Nordmenn smiler ikke alltid. Faktisk, de smiler nesten aldri. Du går rundt og prøver å være vennlig som vanlig, og får tilbake… et nikk. Du begynner å lure på om du snakket feil språk eller om smil er en hemmelig skatt du aldri får tak i.

4. Språkutfordringen 🗣️
   Du lærer norsk, men plutselig ser du ord som “skjære” og “kjøre” og tenker: «Er dette et ordspill, eller vil noen skade meg?»

5. Matkultur 🍲
   Du prøver brunost. Du prøver lutefisk. Du prøver… og later som om det smaker fantastisk, mens hjernen din skriker: «Hvor er Adobo når du trenger det?»

Men vet du hva? Til tross for alt dette – snøen, kaffen, de mystiske nordmennene – finner du deg selv å le, prøve igjen, og sakte, men sikkert kaller du Norge ditt andre hjem. ❤️

En dag skulle jeg bare ta en liten, frisk luftetur.
Du vet – den typen tur som starter med: “Jeg skal bare gå en liten runde rundt nabolaget” og ender med at du vurderer å ringe en taxi for å komme hjem.

Det begynte lovende. Sola skinte, fuglene kvitret, og jeg følte meg som hovedpersonen i en reklame for frisk luft.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så kom bakkene. Bratte som om de hadde trent på å være bratte.
Jeg prøvde å late som jeg nøt utsikten, men egentlig stod jeg stille for å puste uten at noen merket det.

Midt i løypa møtte jeg også en overentusiastisk hund som mente vi skulle gå sammen resten av veien. Eieren var 30 meter bak, ropte “Han er bare glad i folk!” – ja vel, men jeg er ikke sikker på om leggene mine var klare for kjærligheten hans.

Etter 45 minutter, tre bakker og én intern kamp om å ta snarveien, kom jeg endelig hjem. Sliten, men fornøyd.
For det er rart – selv når gåturen føles som et maraton i forkledning, så er det alltid verdt det når man låser døra bak seg og setter seg ned med en kopp te.

Bibelvers:
“La alt dere gjør skje i kjærlighet.” – 1. Kor 16:14

Selv når bakkene er bratte, hundene entusiastiske, og beina vil protestere – la alt skje med et smil og et lite glimt i øyet. 💛

Har du vært ut en tur i dag?

Norge står overfor et av de mest brennhete spørsmålene i moderne tid: Skal vi bruke beina våre og gå på butikken – eller bruke tomlene våre og klikke oss gjennom Temu, Wish, Amazon og andre digitale fristelser?

I den ene hjørnet har vi Butikk-partiet (BP). De lover nærhet, frisk luft på vei til Rema og den unike muligheten til å få med deg både det du trengte og fire poser smågodt du ikke trengte. Butikk-partiet lokker med slagordet:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

“Vi gir deg umiddelbar tilfredsstillelse – og en bonus-tur for å lete etter parkering!”

I det andre hjørnet står Netthandel-alliansen (NA). De lover lave priser, uendelig utvalg og en konstant følelse av at pakken din er på vei – selv om den i praksis er på sightseeing i fem forskjellige land før den endelig finner veien til din postkasse. Slagordet deres lyder:

“Klikk nå – angre senere!”

Valgkampens hovedsaker:

• Butikk-partiet lover å holde liv i nærmiljøet, skape arbeidsplasser, og gi deg muligheten til å klage ansikt-til-ansikt når melken gikk ut på dato i fjor.

• Netthandel-alliansen lover billigere varer, mer tid i sofaen, og at du kan handle i pysjen uten at noen dømmer deg – bortsett fra katten.

Debatten ble heftig:
– “Vi gir deg varene med en gang!” ropte Butikk-partiet.
– “Vi gir deg spenningen ved å vente i tre uker!” svarte Netthandel-alliansen.
– “Vi lar deg kjenne på varene før du kjøper dem!” ropte butikkfolket.
– “Vi sender deg noe som ligner på det du bestilte!” gliste netthandelen.

Valgresultatet?
Vel, sannheten er at mange av oss er politiske værhaner: Vi stemmer på Butikk-partiet når vi trenger melk og dopapir NÅ – men melder oss inn i Netthandel-alliansen når vi ser et mobildeksel til 9 kroner med gratis frakt fra Kina.

Så… hvem får din stemme?

Et innlegg til Kjerringtanker utfordring på ordet Valgkamp.

Bildene er tatt fra et hotellopphold. Innlegget er ikke ment for å  kritesere kunsneren. Malerier er faktisk imponerende. Bare et morsomt innlegg om malerier:)

Det er to typer mennesker på et kunstgalleri:

1. De som står foran et maleri og sier: “Jeg elsker hvordan kunstneren har fanget lysets melankolske dans i en urban kontekst.”

2. De som står foran det samme maleriet og sier: “Er det meningen at det skal være opp ned?”

   Annonsørinnhold

   

   Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg er åpenbart ingen av disse to:)

Abstrakt kunst – eller bare abstrakt pris?

Noen malerier består av tre røde prikker på en blå bakgrunn. De koster utenkelig pris. 
Og jeg står der og tenker: “Jeg hadde fått det samme resultatet om jeg lot ketchupen renne på en duk.”

Men nei da – dette er et banebrytende verk som visstnok stiller spørsmål ved samfunnet, forbrukerkulturen og vår plass i universet. (Jeg trodde det var en tallerken som hadde veltet.)

Klassisk kunst – hvor alle ser sure ut

Går du på et museum med klassiske portretter, vil du legge merke til én ting: Ingen smiler. Ikke én.
De ser alle ut som de har stått i kø på Posten siden 1784.

Kanskje det var fordi det tok fire dager å male munnen, og på dag tre hadde modellen allerede mistet tålmodigheten.

Moderne kunst – opplevelse eller uhell?

Jeg så en gang et kunstverk som bare var et hvitt lerret. Hele greia. Ingen maling.
Tittelen? “Fravær.”
Jeg vil ikke være frekk, men hvis du kan selge et helt tomt lerret, så er du ikke bare kunstner – du er forretningsgeni.

Konklusjon

Jeg elsker kunst, men jeg innser at jeg aldri kommer til å være den typen som nikker alvorlig mens jeg sier: “Jeg ser virkelig hvordan dette stykket problematiserer vår indre eksistensielle uro.”
Jeg er mer typen som spør: “Er det mulig å henge dette over sofaen uten at gjestene får mareritt?”

Likevel må jeg innrømme: Uansett hvor imponerende eller rar menneskeskapt kunst er, kan ingen måle seg med den største kunstneren av dem alle. Når jeg ser en solnedgang over fjorden eller en vårblomst som bryter gjennom snøen, tenker jeg: Dette er ikke abstrakt – dette er Guds mesterverk.

Så neste gang jeg står foran et dyrt, hvitt lerret, skal jeg bare smile og si:
“Pent forsøk – men har du sett soloppgangen i dag?”