Noen ganger skulle jeg ønske Gud hadde gitt meg en stemme som kunne smelte hjerter – ikke av smerte, altså, men sånn vakker Disney-prinsesse-type stemme. Jeg skulle gjerne sunget for eldre på eldrehjem, med en tåre i øyekroken og kanskje en applaus på slutten. Men la oss være ærlige: stemmebåndene mine ble visst sendt i feil postpakke. Så jeg lar de med ekte sangtalent ta seg av den jobben. Jeg nøyer meg med å bruke ørene – og de fungerer heldigvis utmerket! Musikken er jo som massasje for sjelen, uten å måtte betale 1200 kroner timen.
Jeg skulle også gjerne spilt et instrument – piano, gitar, kanskje til og med en liten ukulele. Men fingrene mine har sin egen vilje. De samarbeider omtrent like godt som to små barn i godteributikken. Så nei, ingen musikerkarriere på meg.
Og tegning? Male Guds fantastiske skaperverk på et lerret? Det hadde vært nydelig… hvis ikke penselen min fikk det til å se ut som Picasso hadde malt i blinde. Men vet du hva? Jeg har et kamera! Klikk! Der fanget jeg nok en solnedgang som fikk meg til å miste pusten og tenke: «Joda, jeg kan ikke male – men jeg kan knipse!» Og det teller, spør du meg.
Å skrive noe verdt å lese? Hmm. Der jobber jeg fortsatt med saken. Jeg vet jo ikke helt hva det er ennå. Men jeg vet at jeg elsker å lese inspirerende bøker og kloke ord – det er som iskaldt vann på en steikende sommerdag: forfriskende, oppmuntrende og helt nødvendig. Verden er tung iblant, men gode ord kan løfte oss opp som en trampolinesprett. (Bare uten fare for å lande med hodet først.)
Bibelen er favorittboka mi. Den inspirerer meg daglig. Og selv om jeg kanskje ikke kaller meg «forfatter», så skriver jeg jo: i bloggen, i dagboka, i bønnene mine og i andaktene. Så joda – kanskje jeg er en slags skribent, på min egen sære og ærlige måte.
Det er mye jeg skulle ønske jeg kunne – men jeg blir stadig minnet på at Gud allerede har gitt meg det jeg trenger for å være den jeg er ment å være. Og det er jeg skikkelig takknemlig for. Faktisk kunne jeg laget en takknemlighetsliste så lang at jeg måtte bruke dorull.
Så her er min lille velsignelse til deg som leser:
Må Gud velsigne deg rikelig i alle deler av livet ditt – og må du selv bli en velsignelse for andre.
(Og gjerne med litt humor på kjøpet.)
Som Charles Dickens så klokt sa:
«Tenk på dine nåværende velsignelser, som alle har mange av, og ikke på dine tidligere ulykker, som alle har noen av.»
Sant nok!
Repost fornyet versjon:)
