Hva er egentlig jul?


– En ettertanke om hva denne høytiden virkelig betyr

Snart er det jul, og hver og en av oss ønsker seg en gave denne dagen. Hjertene våre lengter etter mer enn det vi allerede har. Ting, ting, ting! Men i livet kan vi ikke alltid finne lykken i å eie alt mulig.

Da jeg begynte å tenke over julen, begynte jeg også å fundere på hva denne dagen egentlig betyr – for meg og for andre.

Denne dagen skal jo egentlig være Jesu dag, men for mange har den blitt: “min dag” eller “hva jeg ønsker meg til jul”.

Men mens jeg tenkte, innså jeg at denne høytiden ikke bare bringer glede. Den bringer også sorg:

  • Sorg for dem som feirer julen borte fra sine kjære

  • Sorg for dem som ikke har råd til å kjøpe gaver

  • Sorg for dem som ikke engang vet om de har mat å spise den dagen

  • Sorg for dem som er syke

  • Sorg for dem som har mistet noen de er glad i

Og jeg tenkte: Kan Jesus være trist i julen, selv når hele verden “feirer” Hans fødselsdag?
Jeg tror det.

For mange feirer ikke jul på grunn av Jesus – for noen er det bare en fridag. Spise, feste og være glade.

Men for dem som ikke gleder seg til denne sesongen, som kjenner mer smerte enn glede – kanskje vi burde stoppe opp og tenke:
Hva betyr denne dagen egentlig for meg?

Det er dagen vi kan minnes hvor mye Gud elsket oss – så mye at Han ga oss sin Sønn, Jesus.
Jesus er vår Frelser.
Han kan bære byrdene våre.
Han kan lyse opp de mørke rommene i livene våre, for Han er verdens lys.

Han kan fylle de tomme stedene i hjertene våre med Åndens frukter:
Kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. (Galaterne 5,22–23)

Jesus kom til denne verden fordi Han elsker oss – så høyt at Han døde for våre synder.

Vi kan lese i Salme 46,2–4:
“Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i nød og alltid nær. Derfor frykter vi ikke om jorden skaker og fjellene vakler i havets dyp, om bølgene bruser og fråder og fjellene skjelver i opprør.”

Gud vil bære deg.
Han vil bære dine byrder for deg.

Så smil og vær glad – ikke fordi alt er perfekt, men fordi du kjenner Han som er det.
Se mot kilden til lys og liv – og du skal aldri vandre i mørket, men leve i kropp, sjel og ånd, særlig i julen.

God jul ❤️

Bundet til frihet i Kristus

 Å velge Jesus som vår Herre fører til sann frihet

Refleksjon
Sann frihet er ikke fraværet av en herre – det er å velge den rette. I Kristus finner vi en frihet som ikke er hensynsløs, men forløsende. Vi er ikke lenger bundet av syndens lenker, men er kjærlig bundet til Han som ga sitt liv for oss. Dette båndet leder ikke til trelldom i verdens forstand, men til et liv i rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd. Når vi overgir oss til Jesus, oppdager vi at Hans åk er godt, Hans byrde er lett, og Hans herredømme over våre hjerter er fullkommen kjærlighet.

Bønn

Kjære Gud,
Jeg ber om at Du vil være vår Herre, at vi helt og fullt må tilhøre Deg – Lyset. Hjelp oss å være lydige mot Deg i kropp, sjel og ånd. Lær oss å daglig dø bort fra oss selv, slik at vi kan være levende åndelig og ta imot Din nåde til å adlyde Ditt Ord – så vi ikke igjen havner i de samme lenkene som Du allerede har satt oss fri fra.

Takk, Jesus, for at Du er verdig den friheten Du har gitt oss. Hjelp oss å holde fast ved Deg, ved Din godhet, og søke Din førsteplass i alle ting. Takk for at Du har satt oss fri. Det kostet Deg alt; vi betalte ingenting, men fikk alt.

Takk for Din nåde og styrke til å bli i Deg, vandre i hellighet og forbli fri fra den ondes lenker. Om vi skal være slaver, la det være for Deg – for det fører til et rettferdig liv. Bind oss til Deg, Herre, og led oss daglig. Må vi bli ledet av Den Hellige Ånd i alle valg og hvert steg.

Takk, Jesus, for at Du har gitt oss Den Hellige Ånd, slik at vi kan kalle Faderen «Abba». Vi er nå Guds barn – arvinger til Hans herlighet. La oss lytte med glede til Deg og bruke hele vår kropp som et redskap til å gjøre det som er rett til Din ære.

Takk for at alt som er godt og fullkomment, kommer fra Deg. Jeg ber dette for meg selv og mine kjære.
I Jesu navn, Amen.

 

🎄 Luke 16 – Mat som gir glede


Fra en enkel suppe til et festmåltid – mat er mer enn næring.
Det er omsorg, fellesskap, tradisjon.
En måte å vise kjærlighet på, en måte å samles rundt, en måte å bære historiene våre videre.
I dag kjenner jeg på takknemligheten for maten som gir glede:
de små smakene, de gode minnene, alt som varmer både kropp og hjerte.


📝 Dagens oppgave – Nyt et øyeblikk med mat

  1. Velg én ting å spise eller drikke i dag som gir deg glede, stor eller liten.

  2. Spis eller drikk det sakte, legg merke til smaken, varmen, følelsen.

  3. Tenk over hvem eller hva som har lært deg å like akkurat dette – en person, et sted, en tradisjon.
    La takknemligheten få plass.

🎄 Luke 17 – Stillhet


Midt i alt som beveger seg, summer og krever, finnes det øyeblikk av stillhet.
Små lommer av ro der tankene får lande og kroppen kan puste litt dypere.
I dag kjenner jeg på takknemligheten for nettopp dette –
for pausen mellom ordene, for verden som demper seg et øyeblikk,
og for stillheten som minner meg på hvem jeg er når alt annet får hvile.


📝 Dagens oppgave – Et lite stille øyeblikk

  1. Finn ett minutt i løpet av dagen hvor du stopper helt opp.

  2. Lukk øynene, senk skuldrene, og ta tre rolige pust.

  3. Legg merke til hvordan kroppen kjennes i dette lille rommet av ro.
    Kanskje var det akkurat dette du trengte.

 

Eventyret om Liva – Fuglen som lærte å stole på vinden

Langs bredden av en stille innsjø bodde en liten heklet fugl som het Liva. Hun hadde myke hvite vinger, lange oransje føtter og en fjærkrone som alltid stod litt på skrå – akkurat som om hun var klar for eventyr.

Men Liva hadde én hemmelighet:
Hun turte ikke å fly.

Selv om hun var en fugl, selv om vingene hennes var skapt til å bære henne, føltes det skummelt å løfte seg fra bakken. Hun likte tryggheten av steinen sin ved vannet, der bølgene klukket rolig og solen lyste på fjærene hennes.

En dag kom en mild stemme fra innsjøens dyp – ikke høy, ikke skremmende, men varm som sollys:

«Liva, hvorfor prøver du ikke vingene jeg har gitt deg?»

Liva så seg rundt. Ingen var der. Bare vannet som blinket i gull.

«Jeg… jeg tør ikke,» sa hun stille. «Hva om jeg faller? Hva om vinden ikke bærer meg?»

Stemmen svarte:

«De som håper på Herren får ny kraft.
De løfter vingene som ørner.»

Jesaja 40,31

Liva kjente ordene som en varme gjennom hele kroppen. Var det mulig? Var hun ikke alene likevel?

🐦 Den store dagen

Neste morgen blåste en mild bris over innsjøen. Trærne hvisket. Bølgene sang. Og Liva reiste seg fra steinen sin.

Hun strakte vingene. De skalv litt.
Men hun husket ordene:

«Du er skapt for dette.»

Ett lite hopp.

Så enda ett.

Og plutselig –
var hun ikke på bakken lenger.

Vinden bar henne.
Solen varmet henne.
Hun fløy.

Liva lo av glede – en lyd så lys at den danset over vannflaten som små perler. Hun fløy høyere, lettere enn hun noen gang hadde trodd hun kunne.

Sannheten Liva fant

Da hun landet igjen på steinen sin, pustet hun dypt og takknemlig.

«Takk, Gud,» sa hun. «Jeg trodde jeg måtte klare alt selv. Men det var aldri meningen. Du var vinden under vingene mine.»

Og fra den dagen av hjalp Liva alle som følte seg redde, små eller utilstrekkelige.

For hun visste nå:

👉 At Gud gir mot til den som mangler mot.
👉 At Gud bærer den som ikke klarer å bære seg selv.
👉 At vi lærer å fly når vi tør å stole på Ham.

Og hver gang hun løftet vingene, hvisket hun stille:

«Bær meg igjen, Gud.»

“Gaver og takknemlighet

Ah, jul. Den magiske tiden på året der du med svette i panna kjemper deg gjennom overfylte kjøpesentre, på jakt etter den perfekte gaven til folk som allerede har alt. Eller surfe på internett og endte med å kjøpe flere ting enn du har råd til eller trenger. Og hva får du tilbake? En gave du ikke har brukt for?

Men før vi går full Grinchen, la oss ta et øyeblikk og tenke:
Har vi egentlig noen gang telt alle gavene vi allerede har fått?

Det er mange. Fra første bursdag, andre, tredje og videre og alle julene som har gått.


Hvem gir vi egentlig gavene til?
Som regel gir vi til de vi liker. Vi gir til mamma, pappa, ektefeller,  kjæresten, bestevennen, og kansje til noen som tror fortsatt på nissen.

Men… gir vi med glede?
– “JA!” svarer du stolt, før du husker kontoutskriften og tenker på hvordan du skal klare deg etter jul.

Noen ganger gir vi fordi vi . Fordi alle andre gjør det. Fordi det forventes. Og jeg synes selv at det er artig.


🎁 Og hva med å motta gaver da?
Det burde være enkelt. Du får en gave. Du sier “Tusen takk!” og smiler. Men innerst inne tenker du:
– “Hvor mange trenger jeg egentlig av disse tingene?

Vi later som om vi blir glade – og det er vi kanskje også – men det hender jo at smilet er mer høflig enn ekte.
Merkelig nok: Jo mer folk har, jo mer kresne blir de. Og forventninger blir steger opp.


💝 Den største gaven (og den kom ikke fra Elkjøp eller Temu.
La oss zoome ut et øyeblikk. Det finnes en gave som faktisk trumfer alle sokker, gavekort, smykker eller mobiltelefoner i nyeste modell.

“For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn…” (Johannes 3:16)
Jepp, det er Bibelens versjon av den ultimate julegaven.
Gratis, ufortjent, og uten bytterett.


Se deg rundt – det er gaver overalt
Stjernene. Fjellene. Sjøen. Trærne. Snøen (greit, kanskje ikke når du må måke den, men du skjønner poenget).
Og så – se i speilet.
Jupp. Du er også en gave. Kanskje litt skrukkete på morgenen, men fortsatt verdifull.

Så i år – i stedet for å klage på den gaven vi ikke likte,  la oss prøve noe nytt:
🌟 Gi med glede.
🌟 Motta med takknemlighet.
🌟 Og husk at hver eneste person, inkludert deg, er en gave i seg selv.

God jul, og måtte du slippe å få enda en ting som du har mer enn nok fra før:)

Bønn om fornyelse

Noen dager kan livet føles tungt, og stormene synes å vare evig. Likevel minner Guds ord oss om at vi alltid kan finne glede og styrke i Ham. Denne bønnen er en påminnelse om at Herren kler oss i frelsens klær, gir oss sin beskyttelse og fyller oss med en fred som overgår all forstand.

En bønn for å finne glede, styrke og fred i Gud midt i livets stormer.

Bønn

Herre, jeg takker deg fordi vi finner glede og beskyttelse når vi tar vår tilflukt til deg. Du kler oss i frelsens klær og svøper oss i rettferdighet, som en brudgom pyntet til bryllup eller en brud med sine smykker.

Selv når vi ikke ser frukten av vårt arbeid, når stormene aldri synes å ta slutt, eller når prøvelsene blir tunge å bære – kan vi likevel glede oss, for våre liv er i dine hender. Med deg er vi mer enn seierherrer, og det beste ligger fortsatt foran oss.

Hellige Ånd, hjelp oss å elske de som er vanskelige å elske, tilgi dem som sårer oss, og møte forfølgelse med fred og tålmodighet. La godhet, trofasthet og vennlighet prege våre liv. Hold oss milde i motgang og faste i selvkontroll.

Amen.

🎄 Luke 15 – Fellesskap


Uansett form: familie, venner, kolleger, grupper, nabolag.
Fellesskap bærer oss.
Det minner oss på at vi ikke går veien alene, at vi kan støtte og bli støttet, le sammen, dele sammen, være stille sammen.
I dag kjenner jeg ekstra på takknemligheten for å høre til –
for de menneskene som gjør livet rikere bare ved å være der.


📝 Dagens oppgave – Se fellesskapet ditt

  1. Tenk på ett fellesskap du er en del av, stort eller lite.

  2. Hva gir det deg? Hva gjør det lettere i hverdagen?

  3. Send en liten tanke, melding eller et smil til noen derfra – en påminnelse om at de betyr noe.

Eventyret om Mella – Den lille som bar lyset

I en skog der morgensolen danset mellom trærne, bodde en liten strikket skapning som het Mella. Hun var laget av varme hender og gode tanker, og hun bar alltid et stort smil – selv når verden rundt henne var litt grå.

Mella var liten, og mange av de større dyrene trodde ikke hun kunne gjøre så mye. Men Mella hadde noe de fleste ikke la merke til: et hjerte som glødet av glede og tro.

Hun elsket å stå ved vinduet og se utover verden, og ofte hvisket hun en liten bønn:

«Gud, bruk meg i dag… selv om jeg er liten.»

🌿 En dag kom prøvelsen…

En mørk ettermiddag begynte det å blåse kraftig i skogen. Grenene slo mot hverandre, og skyene dekket solen. Mørket la seg tungt over stien.

Dyrene, små og store, gjemte seg i frykt. En liten hareunge ble borte fra familien sin og satt alene og skalv under en busk.

Mella hørte gråten hans.

Hun nølte et øyeblikk.
Hun var jo liten… Hun kunne ikke rope så høyt som løven, eller løpe så raskt som hjorten.

Men hun husket et vers hun hadde hørt barna lese:

«Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.»
– Matteus 5,14

Og Mella sa til seg selv:

«Hvis Gud sier jeg kan være et lys, da kan jeg prøve.»

Mirakelet i mørket

Mella gikk ut i vinden. Hun var redd, men hun gikk likevel – for kjærligheten var større enn frykten.

Da hun fant hareungen, satte hun seg ved siden av ham. Hun la sine strikkede armer rundt ham. Hun sa ingenting, men varmen i hjertet hennes glødet som en liten sol.

Mer og mer begynte mørket rundt dem å lysne.

Hareungen sluttet å skjelve.

«Hvordan gjorde du det?» spurte han.

Mella smilte:

«Lyset kommer ikke fra meg. Det kommer fra Gud. Jeg bare bærer det.»

 Velsignelsen som fulgte

Snart fant harefamilien den lille ungen sin igjen, og de takket Mella om og om igjen.

Fra den dagen visste Mella én ting helt sikkert:

👉 Man trenger ikke være stor for å gjøre en stor forskjell.
👉 Den som bærer Guds lys kan lyse opp selv den mørkeste skog.

Og hver morgengry fortsatte hun å be, stille og ydmykt:

«Gud, bruk meg igjen i dag.»


Bibelvers til Mella

«La ditt lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dine og prise din Far i himmelen.»
Matteus 5,16

🌟 Hvorfor dette verset passer henne

  • Mella er liten, men bærer et stort lys i hjertet.

  • Hun hjelper andre selv om hun ikke føler seg sterk eller stor.

  • Hun minner oss om at Guds lys kan skinne gjennom hvem som helst – også de små og stille.