Dagens
Regndråper
Dagens middag: Kyllingkarri ala “Fru Happy ” Består av kyllinglår, kokosmelk, ingefær, hvitløk, løk, chili, gulrøtter, sitrongress, squash, brokoli, kyllingbuljong og salt
Dagens bytur
Hvordan gikk det med dagen din?
Dagens
Regndråper
Dagens middag: Kyllingkarri ala “Fru Happy ” Består av kyllinglår, kokosmelk, ingefær, hvitløk, løk, chili, gulrøtter, sitrongress, squash, brokoli, kyllingbuljong og salt
Dagens bytur
Hvordan gikk det med dagen din?
Det er valgkamp i landet, og de fleste tenker på politikk. Men jeg har stått i min egen, indre valgkamp i det siste: Skal jeg bruke helgen på å besøke et museum
Minner fra et museum på Filippinene
eller et gigantisk shoppingsenter?
Minner fra Ikea på Filippinene
Begge parter har lansert sine partiprogrammer:
Museumspartiet 🎨📚
Valgløfter:
Gir deg følelsen av å være klokere enn du egentlig er.
Gratis kulturpoeng som kan brukes til å late intellektuell i sosiale sammenhenger.
Du kan stirre lenge på en maleri og nikke alvorlig, mens du innerst inne tenker: «Er det en ku eller en sky?»
Cafeteriaen serverer kaffe i porselenskopper, og du føler deg som en verdensborger når du drikker den.
Ulemper:
Du må gå stille og late som du forstår ting.
Guiden har mastergrad i kunsthistorie, og du har mastergrad i å late som du følger med.
Ingen av utstillingene kan byttes inn i en ny jakke eller en stor pose smågodt.
Valgløfter:
Én hel etasje dedikert til å kjøpe ting du ikke trenger, men som plutselig føles livsviktig.
Klimaanlegg og pipemusikk som lover evig komfort – og mild hjernevask.
McDonald’s, Starbucks og smoothiebar på 30 meters radius.
Du kan late som du «bare skal titte», men ender opp med å måtte ta opp forbrukslån etter runde nummer to.
Ulemper:
Du mister døgnrytmen, tidsfølelsen og kanskje også selvrespekten etter fem timer i neonlys.
Parkeringen er et eget escape room.
Du risikerer å møte halve slekta i køen til H&M.
Museumspartiet argumenterer med «åndelig vekst», «kulturell dannelse» og «en unik opplevelse av tid og rom».
Shoppingsenterpartiet svarer med «30 % på sko», «black friday hele året» og «du kan faktisk spise på Burger King to ganger samme dag».
Valgresultat 🗳️
Jeg prøvde å holde en høytidelig avstemning med meg selv, men ble avbrutt av en reklame på Instagram. Den viste en kopp kaffe på en trendy kafé inne i et… museumsshoppingsenter-hybrid?!
Så kanskje løsningen ikke er enten eller, men både og: Først stirre på en skulptur, deretter kjøpe en ny genser som passer til «den kulturelle looken».
👉 Hva ville du stemt på: Museumspartiet eller Shoppingsenterpartiet?
«Helgens valgkamp er tøff: Museum lover å gi meg kultur og dannelse, mens Shoppingsenteret lokker med 30 % på sko og pommes frites. Hvem får min stemme? 🗳️🎨🛍️»
Hva foretrekker du?
Jeg lurer på hva som er forskjell på kunstnere på Filippinene i forhold til kunstnere i Norge?
Bilder fra en kunst galleri på Filippinene
Skulpturer
Mer kunnst bilder
På taket
Gammel telefon
Trappen på vei til galleri
Resepsjon
Litt av hvert
Og meg…som sier” takk for titten”.
Hva synes du?
Planen i dag var enkel: ut på tur, aldri sur. Men så åpnet himmelen seg og bestemte seg for å helle ut alt den hadde samlet opp siden i går.
Jeg må si: det føltes nesten som et realityprogram. “Klarer hun å skifte sengetøy, tørke støv OG støvsuge uten å gi opp underveis?” Svaret: ja, men med massiv innsats fra to små smertestillende som jublet “vi gjør så godt vi kan!”
Etterpå var kroppen min omtrent like samarbeidsvillig som en våt sokk. Så dagens videre program blir langt roligere: strikking og hekling. Kanskje jeg til og med designer noen mystiske små duppedingser til å henge på vesker. (Hvem vet, kanskje dette blir en ny trend: “loftsrengjørings-inspirerte accessories”?)
(Ble inspirert av Vibbedille)
Middagen? Den blir luksuriøst enkel: rester fra gårsdagen. Altså, man kan jo kalle det “resirkulert gourmet” om man vil.
Liten refleksjon og bønn
Selv om dagen ikke ble som jeg hadde planlagt, så ble den likevel fylt med noe godt. Det minner meg om Ordspråkene 16:9: «Menneskets hjerte legger planer, men Herren styrer hans gang.» Jeg la en plan om tur, men Gud hadde tydeligvis en annen plan – en som inneholdt loftsstøv, smertestillende og restemiddag. Ikke akkurat glamorøst, men likevel en påminnelse om at selv i det enkle og uforutsette kan Gud gi både styrke og glede.
Bønn:
Kjære Gud, takk for at du er med selv når planene mine drukner i regn. Gi meg styrke når kroppen er tung, og hjelp meg å finne glede i de små tingene – i håndarbeid, en ryddet seng, og en varm middag, selv om den er rester. La meg få hvile i din fred i dag. Amen.
Viser jeg bare hva jeg holder på med i de siste to dagene
Hjemmelagde tøfler.
Laget filippinsk mat. Mongobønner med hvitløk, løk, tomat, stekt flesk, kjøttbuljong og blandet salat blad. Spiste med ris:) Det blir rester i dag.
Dagens planlagte gjøremål:
Skifte sengetøy og gjøre rent loftet.
Trene med min personlig trener ..det vil si skreddersyd treningsplan fra ChatGPT for en som har fibro som meg:)
Jeg fikk også ChatGPT til å lage ukes meny for billige penger:) ChatGPT…jeg elsker deg:)
Bruker du ChatGPT?
Inlegget var laget etter at jeg ble inspirert av Vibbedille som er nettopp blitt mormor og Kjerringtanker som skrevet om fødsler inspirert av innlegget fra Vibbedille:)
Fra tenåringsbabyer til norske superbabyer og filippinsk “rice is life” – mine fødsler har hatt alt unntatt normalitet.
La oss være ærlige: ingen fødsel er lik, men mine fire? De var alle små katastrofer pakket inn i kjærlighet.
Fødsel #1: Jeg var 15, underernært og trodde jeg hadde funnet min “livredder”. Han elsket vin, kvinner og sang – og meg som verbal punching bag. Før fødselen hadde puppen min hovnet opp. Naboene mente det bare var morsmelk. Nei. Det var en fontene av smerte. Legen konkluderte: det var en betennelse og derfor du kan ikke amme. Resultat: babyen min var liten, men søt. Jeg tenkte: “Vel, noen må være søt, siden jeg knapt fikk næring!”
Fødsel #2: Elleve måneder senere, fortsatt uten søvn, fikk jeg rier midt på natta. Transporten? Først Jeepney, så taxi, med en baby som tydelig hadde dårlig tid. Vi rakk akkurat sykehuset. Babyen min var tidlig ute, på alle måter.
Fødsel #3: Tre år senere, lærte vi. Jordmor kom hjem – og alt gikk glatt. Livet med samboeren? Tja… jeg fikk tre barn, men han fikk også barn med en annen. Livet hadde andre planer.
Fødsel #4: Norge. Ny mann, snill og stabil. Babyen nesten fire kilo! På Filippinene måtte mødre ligge i ro i 14 dager. Her i Norge: dusj rett etter fødsel. Jeg hoppet i dusjen, assistanse like ved – moderne mamma, check! Babyen var perfekt. Faren så henne først i lokalavisen. Ja, kjærlighet ved første blikk finnes også i papirformat.
Fire fødsler, fire historier, fire måter å overleve livet på. Kaos, tårer, latter – og kjærlighet i store doser. Jeg hadde kanskje ikke kontroll på alt, men på én ting hadde jeg full kontroll: å elske disse små menneskene til månen og tilbake.
Husker den tiden da du fikk barn /barna?
🧥 Ullpartiet (UP)
Slagord: “For varme verdier og tradisjonelle fibre.”
Ullpartiet lover en trygg og stødig hverdag med solide gensere og stilongs. Deres kjernevelgere bor i kalde strøk og mener at polyester er en trussel mot den norske identiteten. Deres motstandere anklager dem for å være bakstreverske og lukte litt for mye av sau.
👖 Joggebuksedemokratene (JD)
Slagord: “Komfort over alt.”
Dette er folkets parti. Joggebuksene appellerer til sofaen, hjemmekontoret og den evige hånden i chipsskåla. De kjemper for rett til å møte på Teams i hettegenser og tøfler – også under formelle møter. Kritikerne mener de er for slappe i snitt og mangler ryggrad (og beltehemper).
👔 Dressliberalistene (DL)
Slagord: “Et slips for hver anledning.”
DL er eliteplaggene som mener klær skaper folk. De snakker varmt om struktur, skreddersøm og prestasjon. Dressliberalistene lover vekst, stiv krage og eksklusiv duft av lær og ego. De sliter imidlertid med å nå ungdommen, som heller stemmer på…
👕 T-skjortealliansen (TSA)
Slagord: “Vi trykker det du tenker.”
T-skjortene representerer ytringsfrihet, ironi og festivaløkonomi. De er fargerike, mangfoldige og gjerne litt frekke i trykken. Men motstanderne anklager dem for å være useriøse og falle for popkulturelle trender.
🧥 Radikale Regnfrakkforbundet (RRF)
Slagord: “Alle skal med – også i drittvær.”
Nytt på banen, og allerede populært i Bergen og Trondheim. RRF lover beskyttelse, beredskap og reflekser for alle. De advarer mot klimaendringer og går til valg på en null-lekkasje-politikk.
Under første partilederdebatt på NRK (Nasjonal Regnjakke-Kringkasting), ble det hett mellom Dressliberalistene og Joggebuksedemokratene.
– “Du vil ha et samfunn der folk kommer i joggebukse i dåp og begravelse!” ropte DLs leder, en glattpresset dressjakke fra 2012.
– “Og du vil at folk skal bruke 8000 kroner på å se ut som en kontorrobot!” svarte JD, representert av en grå Adidas-bukse med hull i skrittet.
Publikum jublet. En hettegenser kastet en tom Red Bull-boks på scenen.
Foreløpige målinger viser at T-skjortealliansen gjør det sterkt blant førstegangsvelgere og festivalgjengere, mens Ullpartiet fortsatt dominerer i distriktene. Men mye kan skje før valgdagen. Et plutselig væromslag, en viral motetrend – eller et nytt samarbeid mellom regnfrakken og den politiske paraplyen.
Avslutningsvis:
Så neste gang du åpner skapet og spør “Hva skal jeg ha på meg?”, tenk på at du faktisk avgir en stemme. Ikke bare for stil, men for hvilket samfunn du ønsker deg. Vil du ha varme verdier? Maksimal komfort? Eller kanskje et vannavstøtende fellesskap?
Godt valg – og husk å stryke stemmeseddelen!
Et bidrag til Kjerringtankers utfordring om ordet valgkamp.
Jeg stryker klær en eller to ganger i måned. Ikke fordi det er livsnødvendig, men fordi jeg ikke klarer å gå rundt og se ut som en menneskelig rosin. Her i Norge bryr ikke folk seg nevneverdig om skrukker, men jeg? Jeg og strykejernet mitt har et nært forhold.
Og en dag – midt i strykingen, mens dampen steg og stoffet ble glatt og pent – fikk jeg en liten åpenbaring:
“Denne skjorta er meg.”
Mitt liv for 36 år siden? Fullt av skrukker – på innsiden. Jeg bar på skam, bitterhet, sorg, frykt og synd. Jeg hadde mistet troen på folk, og trodde egentlig ikke at Gud brydde seg om meg i det hele tatt.
Jeg hadde pakket hjertet mitt inn som en dårlig brettet t-skjorte: sur, sammenkrøllet og stappet langt ned i bunnen av livets bagasje.
Men så skjedde det. Min søster tok meg med til et møte hvor Guds kjærlighet ble delt, og mennesker tilba Gud med hele hjertet.
Og der – midt blant sang og bønn – kjente jeg det. En byrde som hadde ligget på skuldrene mine hele livet ble løftet. Hjertet mitt ble varmt. Tårene trillet, ikke av sorg, men av takknemlighet. Jeg oppdaget at Gud ikke hadde glemt meg – Han hadde bare ventet på at jeg skulle si: “Her er jeg.”
Og da begynte Han sitt arbeid. Ikke med nål og tråd, men med sin nåde.
Nå, 36 år senere, er jeg ikke perfekt. Men jeg er forandret.
Gud har strøket ut mange skrukker i livet mitt – og de som fortsatt kommer, tar vi sammen.
Jeg er:
Glad (bokstavelig talt – det er navnet mitt 😄)
Velsignet (så jeg kan være en velsignelse)
Tilgivende (fordi jeg selv har blitt tilgitt)
Og trygg på at Gud er med – i hver livssituasjon, hver vaskedag og hver storm.
Føler du at livet ditt er krøllete?
At hjertet er fullt av ting du helst vil skjule?
Hør her: Gud har strykejernet klart.
Han er ikke redd for rotet ditt. Han vet hvordan man glatter ut det som er bulkete. Og Han gjør det med kjærlighet, ikke fordømmelse.
“Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile.”
– Matteus 11:28
“Alder rynker kroppen, men det å gi opp rynker sjelen.”
– Douglas MacArthur
Så ikke gi opp. Gud har ikke gitt deg opp. Han har bare ikke sluppet deg av strykebrettet enda. 😉
Kjære Gud,
Takk for at Du elsker meg, selv når livet mitt er krøllete. Takk for at Du er tålmodig og full av nåde. Hjelp meg å stole på at Du vet hva Du gjør, og la meg kjenne din fred mens du stryker ut det jeg ikke klarer å rette opp selv. Bruk meg som et vitnesbyrd om Din godhet – og gi meg mot til å dele det med andre.
Amen.