God morgen til deg fra en trøtt Fru Happy. Jeg sov egentlig godt…våknet litt for sekstiden. Og det er bra for meg som våkner egentlig både to eller tre om natten.
Det var ikke så mye vind nå heldigvis. Men det er overskyet og det er meldt regn. Inne dag igjen.
Men i går derimot etter stormen,skinte sola og Hr Happy og jeg fikk lyst til å gå en liten tur… for å puste inn litt frisk luft.
Et sted i nærheten som heter Bruholmen. Vi går ofte her.
Høsttegn
Med dette ønsker jeg deg en fin dag:)
Jeg har fått nytt husdyr — av garn! 🧶
Møt min nyheklede ugle, en liten klok kar med store øyne og enda større personlighet.
Han flyttet rett inn på stua og oppfører seg allerede som familiens overhode. Og han er ikke en hvilken som helst ugle, altså.
Han sitter nå på sofaen og stirrer på meg
med et uttrykk som sier:
«Skal du virkelig ta en tekopp til?»
(Ja, det skal jeg.)
Jeg prøvde å gi ham et navn.
Først tenkte jeg Hubro, men det høres muskulært ut.
En ugle med integritet passer bedre. Peter den store:)
Litt streng, men godhjertet innerst inne.
Han er heklet med tålmodighet, kjærlighet —
og et snev av frustrasjon da jeg måtte rekke opp en del ganger.
Men nå er han her, ferdig, klok og stødig,
klar til å passe på stua vår
og kanskje dømme oss litt i stillhet.
Da stormen Amy tok turen innom, forsvant strømmen – men ikke humøret! Med vedfyring, Scrabble og filippinsk middag ble det både kaos og kos i mørket.
Stormen Amy hadde virkelig bestemt seg for å lage show i går. Strømmen forsvant rundt klokka to på ettermiddagen – og kom ikke tilbake før i tretiden i natt! Og ja, jeg var selvfølgelig våken da… iskald og pakket inn i tepper som en burrito.
Så jeg sto opp, tente i vedovnen og takket Gud for at vi har den!
Og vet du hva som skjedde? Ironisk nok – akkurat idet jeg fikk fyr på ovnen, kom strømmen tilbake! Ikke fra ovnen altså, men fra kraftverket 😄 Plutselig ble huset levende igjen – varmepumpa begynte å dure, lysene blinket seg til liv, og jeg følte meg nesten som i en film der helten overlever stormen.
Men hva gjorde jeg midt i stormen, før alt ble mørkt?
Jo, jeg rakk faktisk å lage middag! 💪
På menyen: Pork Igado (oppskrift)
(filippinsk matrett – anbefales!)
Det er svinelever i oppskriften, men jeg brukte bare svinekjøtt og ikke lever fordi det ikke er populær her i huset.
og til dessert Crème brûlée
og rullekake fra torsdagens bursdagsfeiring for Hr. Happy.
Datteren vår og samboeren hennes var på besøk og syntes maten smakte innmari godt. Det varmet hjertet mitt (heldigvis, for varmepumpa gjorde det ikke).
Etter at middagen og oppvask ble ryddet bort ble det en runde Scrabble!
Jeg vant (igjen), jeg har for mye flaks.
Da de dro videre for å besøke svigerforeldrene, ble det ikke pizza som var planlagt til kveldsmat ettersom strømmen kom bort. Men det ble brødskiver med masse god pålegg pålegg. Storm-middag på sitt beste!
Og jeg da? Vel, man kan jo ikke kose med Hr. Happy time etter time…vi er vel for gamle til det:)
Så jeg tok fram heklekrokken min mens det ennå var dagslys. Det begynner faktisk å ta form – både uglen og tålmodigheten min.
Det blir slik til slutt
Kvelden ble tidlig. Jeg sov i stua, nær varmen fra vedovnen, omgitt av batterilys og stillhet. Litt koselig, egentlig. Amy var et intenst besøk – som så mange andre: godt når hun kommer, men enda bedre når hun drar 😄
Nå er alt stille igjen. La oss håpe neste storm tar en annen rute.
Har du hatt besøk av Amy?
Tre små griser dro på tur,
en falt pladask – rett i et bur!
Den andre gris’n sa: “Her er det glatt!”
og skled av gårde med full fart.
Den tredje gris’n sto bare og lo:
“Dere to er jo som på sirkus-show!”
Så endte turen med snø i fjes,
og tre små griser med mye stress.
Moralen er (hør nå min sang):
Tre små griser har latter i gang!
Min tolkning av utifrilufts utfordring denne helgen:)
I går har jeg slått personlig rekord i tabbete ting.
Først klarte jeg å sende et bilde og info til feil person på Facebook – en dame med samme navn som datteren min, men som bor på et helt annet sted i verden. Hun hadde verken profilbilde, innlegg eller info, så jeg skjønte raskt at dette var ikke riktig person. Panikken slo inn, jeg trykket på delete conversation uten å se hva jeg hadde sendt, og håper nå bare at dette ikke blir brukt til å lure folk. Jeg fikk i hvert fall rapportert kontoen for falsk profil. Så får vi se hva som skjer (forhåpentligvis ingenting 🤞).
Og som om ikke dét var nok, så bakte jeg ostesmørbrød og boller med gjær som gikk ut på dato i… ja, la oss si for lenge siden. Etter to timer hadde deigen hevet seg like mye som en murstein. Jeg stekte dem uansett, i håp om at ovnen skulle gjøre et mirakel. Spoiler: det gjorde den ikke. Resultatet? Kuler så tunge at de kunne brukes som vekter på treningssenter 🏋️♀️
Så da ble det ikke serveringsklare godsaker til menigheten på søndag, men vi får tygge oss tappert gjennom dem her hjemme. Kanskje det er bra for kjevemuskulaturen:)
Konklusjon: To tabber på én dag. Men hei – man lever, man lærer… og man ler (litt).
Har du opplevd å bake gjærbakst før med lignende resultat?
Høstvinden
Høstvinden hvisker i gylne trær,
løvet danser, faller, og bærer
historier om sommerens sang,
som nå stilner, men varer så lang.
Luften er klar, men biter lett,
dagene kortes, kveldene tett.
En stille fred i naturens ro,
der alt får hvile, der alt får gro.
Vi samler minner som modne frø,
lar tiden hvile, la hjertet dø
fra jag og mas – og våkne til
en dypere stillhet, en høyere vil.
Så lar vi mørket omfavne oss,
for under jorden spirer et kors:
Liv som venter i jordens skjød,
håp som lever, selv når alt er dødt.
Hva gjør man når man ikke har en åker full av mais eller jordbær å passe på?
Jo, man hekler seg et fugleskremsel, selvfølgelig!
Han er liten, snill og ganske så stiv i smilet – men det kan man jo unne et fugleskremsel. Jeg liker å tenke at han egentlig har en hemmelig jobb:
Han står der rakrygget, klar til å skremme bort alt fra late kråker til nysgjerrige støv dotter. Og kanskje, bare kanskje, holder han også et lite øye med smågodt posen min. 🍬
Så her er han – en ekte gårdshelt i miniatyrformat, ferdig heklet og klar for tjeneste! For hvem har sagt at fugleskremsel må være store og skumle? Mitt er både koselig og kompakt, med en god porsjon sjarm.
Et lite hekledikt til ære for fugleskremselet
Han står der så stødig med hatt og med smil,
heklet av garn – ja, et skikkelig stilmil.
Han jager nok ingen kråker på flukt,
men sjarmen hans gir meg heklegodt-lukt.
Så takk til min venn, så trofast og rar,
et fugleskremsel – men mest et sjarmtroll i garn.
Ble inspirert av Frodith
Løvdans
Løvet hopper ned fra gren,
snurrer rundt og ler igjen.
Fargerik som fest og lek,
gul og rød på hver en stek.
Regnet trommer myke slag,
små bekker synger hele dag.
Gummistøvler, plask og sprut,
høsten roper: “Kom deg ut!”
Epler dufter, gryter koker,
skyer jager, vinden joker.
Høsten blunker, sier: “Se –
jeg er vakker, bli med, le!”
En bønn om å se oss selv og hverandre slik Gud ser oss—med nåde, kjærlighet og evige øyne som ikke dømmer etter alder eller ytre skjønnhet, men etter hjertets lengsel.
✨ Bibelvers
“Mennesker ser det som øynene ser, men Herren ser på hjertet.”
— 1. Samuelsbok 16,7
Her deler jeg hvordan vi feirer bursdagen til Hr Happy på en stille, morsom og hjertevarm måte, uten stress og glitter
Hr Happy liker ikke å feire bursdager – ingen fest, ingen sang, og helst ingen kake. Men jeg baker likevel fordi han har bursdag.
Hvis han får bestemme, er det en helt vanlig dag. Ingen ballonger, ingen kake, ingen gjester, og absolutt ingen bursdagssang.
Han er typen som får gåsehud bare av tanken på at noen skal synge “Hurra for deg” i forskjellige tonearter mens han står i midten og rødmer. For ham føles det kanskje som å være hovedrollen i et musikalsk mareritt særlig hvis det er jeg som skal synge bursdagsangen:) Stemmen min kan nemlig knuse vindusruter….
Så hvert år gjentar han sitt mantra:
Ingen invitasjoner.
Ingen fest.
Ingen kake (selv om han alltid sier ja til kake når jeg baker, så helt imot kake er han ikke).
Og jeg bakte denne kake for ham. Skulle egentlig bake verdens beste kake, men jeg glemte å kjøpe smør, så det ble rullekake isteden.
Hr- Happy ønsker seg rett og slett en dag der han kan drikke kaffe, spise litt god mat, kanskje se en film, og late som det er en helt vanlig torsdag. Og jeg må innrømme – det er faktisk ganske fint. Det blir en slags stille feiring av livet, uten glitter, uten stress, men med takknemlighet.
Jeg skrev en en liten hilsen til ham på et kort:
Min elskede,
I dag fyller du 62 år…
Jeg har alltid hatt mange ord – som du vet,
men å beskrive hvor mye du betyr for meg,
ville fylt sider og sider.
Likevel vet jeg at du allerede har en anelse
om hvor dypt jeg elsker deg.
Så i dag lar jeg øynene mine tale,
og hjertet mitt hviske det du allerede kjenner:
Gratulerer med dagen, min kjære.
“You are the best for me.”
“Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er mild.
Den misunner ikke, skryter ikke, er ikke stolt.”
– 1 Korinterbrev 13:4
All min kjærlighet,
din alltid trofaste wife ❤️
Ja, forresten, vi får besøk av datteren vår i kveld og det blir en koselig dag. Jeg skal servere ovnsbaktlaks, potet, rømmedressing og agurksalat. Creme brulee til dessert og rullekake til kaffe til oss tre.
Liker du å feire bursdager?
