Bære hverandres byrder? Har ikke vi nok av våre? Etter å ha lest verset nederst, stilte jeg spørsmålene til Gud.

Høres vanskelig ut for meg å forstå eller sette ut i praksis, fordi jeg er en type person som ikke ønsker å legge mine byrder på andre mennesker fordi jeg tror at hver og en har mer enn nok av sine egne byrder å bære.  Er du som meg? Tenker du det samme?

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Men da minnet Gud meg om disse ordene fra hans skrevne ord: 

Da gikk det opp for meg at Gud forstår at som mennesker, det vil være for tunge for oss å bære så mye belastninger. Det er derfor han sa at vi kan kaste våre bekymringer på ham fordi han bryr seg om oss. Det er et teamarbeid. Han ønsker at vi skal jobbe sammen med han. Jeg tror det er best at han skal være lederen vår. For han vet hva son skal skje i fremtiden og har alt under kontroll uansett hva menneskene synes.

 Derfor trenger vi ikke å være bekymret for noe. For en lettelse! Nå kan vi bære hverandres byrder og gi det videre til Gud.  Jeg tror at Gud kan lede oss eller legge alt til rette for oss når vi kommer til han med alt i bønn og takknemlighet. Han kan lede oss til hvordan vi kan være til hjelp for hverandre og for de personene som han sender inn i våre liv som trenger assistanse. Vi kan gi en støtte til andre, med Guds styrke og kjærlighet i oss.

Jeg ble minnet av Gud i 2. Kor 12:9. Det står:

Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.

For meg betyr det at jo mer svakere vi blir, jo mer vil vi motta Guds styrke og kraft. Er ikke det fantastisk?

Så hva slags byrder du bærer? Hvis du gir byrdene dine til Gud, han skal bære den også for deg hvis Du tror på Han og tok imot hans tilbud om tilgivelse og frelse. Jeg gir i hvert fall mine byrder til Gud for jeg klarer det ikke alene.

For meg, er jeg glad for at jeg ikke trenger å bære alene alle mine byrder. En av byrdene mine er at noen av mine nærmeste har ikke ennå overgitt sitt liv til Gud. Jeg tenker på de som går den gale veier, for eksempel ledere som bruker makt for å få viljen sin. I tillegg, venner som blir tiltrukket mer av de glitrende lysene i denne verden enn lysets kilde. For ikke å nevne de som er kjært for meg som har vanskeligheter i livet økonomisk, psykisk og fysisk. Og sist, men ikke minst; mine kamper i hverdagen. Nå vil det ikke være mine kamper. Det vil være våre kamper, med Gud som leder. Han kan lede meg å triumfere.

Bønn: Tusen takk Far at du forstår hva vi går igjennom og du ønsker å være en del av våre kamper og lidelser. Da kan vi være glade. Vi kan også seire i vanskelighetene og leve våre liv i det fulle og fred i sinnet. I Jesu navn, jeg ber. Amen

Blogget i dag:

FØRSTE GANG PÅ SKI, LAGE SNØMANN OG BETALE RESTSKATT