Fant brukanvisningen og mønsteret for å lage påskeharen og fikk lyst til å prøve det.
Jeg kopierte de forskjellige delene i en kopimaskin enn å tegne det. Det var lettere for meg slik.
her er ørene
Jeg sydde delene og fylte dem med vatt og sydde sammen etterpå
Jeg fant en gammel gardin som ikke lenger brukes og brukte det for å sydde bukse og kjole til haren
ferdig sydd kjolen
Buksen.
Beklager de dårlige bildene. Jeg brukte bare mobilen
Nå er påskeharen min ferdig:) Den er ikke så fin som originalen i boka, men jeg er kjempe fornøyd.
Avslutter med eventyret om Påskeharen
En gang, for lenge siden, bodde det en liten fugl som het Lepus langt inne i en stor skog. Den var i grunn en ganske lykkelig liten fugl, men ikke helt.
For i den samme skogen bodde det en fæl og fryktelig jeger, som het Orion. Og han var spesielt farlig for små fugler. Og en dag da den lille fuglen lå og hvilte på reiret sitt, kom den fryktelige jegeren. Han tråkket i stykker hele redet og knuste alle de små eggene. Den lille fuglen Lepus var helt fra seg av sorg, den visste ikke hva den skulle gjøre.
Men, i skogen bodde det også en Vårgudinne, og hun var så snill og god mot alle dyr. Så den lille fuglen bestemte seg for å gå til henne.
?Å, kjære Vårgudinne? sa den lille fuglen, ?Den fryktelige jegeren har knust alle eggene mine?.
?Ja, da skjønner jeg at du er trist? svarte vårgudinnen.
?Jeg kunne ønske jeg var et annet dyr!? gråt fuglen ?At jeg var rask og lur, slik at jeg kunne lure jegeren?.
?Vil du bli et slikt dyr?? spurte vårgudinnen.
?Å, ja, veldig gjerne? svarte den lille fuglen.
Og vips forandret vårgudinnen den lille fuglen om til en hare!
?Å, tusen takk!? sa den lille fuglen, som nå hadde blitt til en hare. Og nå som den hadde blitt hare, hoppet den i veien for jegeren, og forvirret ham fra å jakte.
Nå var den lille haren Lepus lykkelig. Men da våren kom merket den at det var noe som var alvorlig galt. Og igjen gikk den til vårgudinnen.
?Å, kjære vårgudinne. Det er bare det at nå om våren, så føles det så merkelig. Du skjønner jeg har laget et reir borte i skogen her, men det er ingen egg i det. Jeg savner så fryktelig å legge egg?
?Å, er det ikke verre?? spurte vårgudinnen. ?Gå nå å legg deg på reiret ditt.?
Og den lille haren gikk og la seg på reiret sitt.
?Nå kan du titte oppi reiret? sa vårgudinnen.
Og oppi reiret lå det nå tre små gule egg.
?Ja? sa vårgudinnen. ?Det er min gave til deg. Fra nå av skal du få legge egg en gang hver vår?. Nærmere bestemt i påsken.
Og siden den gang av har den lille haren bare blitt kalt for Påskeharen.
Jeg har har lyst til å presentere dere bamsen min! Ja, selv en bestemor som meg kan jo ha en bamse jeg kunne kose med.
Men før det, la meg fortelle dere dagen min som jeg kan kalle en vidunderlig dag. Det å våkne på morgen med mannen min ved siden av er helt perfekt. Men han er ikke den bamsen jeg snakker om.
Herlig det også når solen skinner og sprer lys og varme. Man får hver og en til å smile. Ikke sant?
Vel, selv om min man er nettopp kommet hjem, kunne vi ikke holde hverandre i hånden hele dagen. Han hadde mye gjøremål som ventet og jeg måtte dra til arbeid.
Dere som kjenner meg vet allerede at jeg jobber som aktivitør for de eldre på et sykehjem. En av mine oppgaver er å lage noe av tingene de kunne lage med begrenset bevegelighet.
Gjennom en tid, hadde de klart å strikke en del lapper fra garn rester. Og da er det min oppgave å lage noe av disse tingene slik at vi kunne selge dem . Inntekten går til deres kos i hverdagen.
Slik så det ut etter at jeg sydde dem sammen og fylte med vatt.
ferdig produktet sittende
stående
liggende
Kan dere hjelpe meg å finne navnet til bamsen?
Forresten, hadde vi en konsert for de eldre i dag. De eldre hadde sunget med, danset sittende og ble berørt av musikken. Det varmer mitt hjerte å se dem så lykkelig.
Ikke nok med det, kom det en arbeids kollega som jobbet frivillig i dag og ga meg til og med et kjøkken håndkle og en vaske klut som hun hadde strikket selv. Er ikke jeg heldig da:)
De ga liksom mer energi at jeg fikk lyst til å begynne med vår rengjøring i hagen min etter arbeid.
artig å se at mine vår blomstene begynner å spire.
Og da er jeg ferdig med disse to blomster bedene. Resten igjen:) Så jeg håper at våren blir fin.
Tulipanene er også kommet ut av jorden
Ha det så lenge og nå skal jeg kose med med min ekte bamse:)
Egentlig, jeg liker farger, jeg som kom fra solens land.
I flere år har det vært mye garn rester etter en del håndarbeid og da heklet jeg dette fargerike sengeteppet som jeg skulle gi til min yngste datter.
Den er ikke helt ferdig ennå, men datteren har sett det. Egentlig, liker ikke hun fargerike ting. Derfor sa hun at jeg kan beholde teppet selv.
Vel, jeg sa at den dag jeg ikke finnes mer, ville hun sikkert ha noe minne om meg. Og dette sengeteppet blir sikkert viktig for henne. Inntil da, kan jeg gjemme det.
Hei, bloggvenner! Stormer det hos dere ogspå? I hvert fall, her i Trøndelag har det vært storm i snart en uke nå. Og vinden tar pusten fra meg hver gang jeg er ut i noen sekunder. Ut av huset, inn i bilen og til jobben. Ut på tur! Nei! Det ble bare trening i trening kjeller for de ansatte på sykehjemmet der jeg jobber. Snart skal jeg trene med vaskemoppen.
Man kan bli deprimert av dette været og glemmer at vi har mye å være takknemlig for. Lysten til bare gjemme seg under dyna på en lørdagsmorgen er fristende. Men plikten kaller.
Hvem liker vel en ugle? Jeg gjør i hvert fall det. Ikke en virkelig ugle, men en strikket ugle. Og hun som har strikket det, var nesten blind. Jeg fant denne uglen da jeg var på besøk på et annet aktivititetsenter . Som aktivitør er jeg jo veldig interessert å vite hva slags aktiviteter de andre holder på med. For å bli inspirert og kanskje jeg kan også bidra med noe. Denne uglen var strikket fra garn rester. Jeg ble jo forelsket i den og kjøpte det. Jeg tenkte at hvis en dame som var nesten blind kunne lage en nydelig ugle, kan jeg vel gjøre det. Jeg ble rett og slett inspirert. Og på arbeid har vi masse garn rester som jeg kan bruke til formålet.
Men jeg har ikke så mye tid til rådighet derfor fant jeg ferdig strikkede lapper før på arbeid og sydde dem sammen og resultatet ble en annerledes ugle:) Så hils på min ugle! Og jeg kommer sikkert til å lage flere versjoner fra stikkede lapper som de eldre hadde strikket fra før. Så vi får se om det blir fine ugler etterhvert. Uglene selges på aktivitesenteret der jeg jobber. Intentektene går til de eldre.
Dagens ord: Vår oppgave er ikke å rette på hverandre, men å hjelpe hverandre opp.
Yessss! Jeg sa flora og fauna, men dyrene som jeg skal vise her lever lever ikke. Jeg bare heklet dem. Hils på Hønhild. Det var en eldre dame på aktivitetsenteret der jeg jobber som ga navnet. Og jeg synes det er søt. Hva synes dere?