God morgen til deg fra Happy home. Håper du har hatt en avslappende natt. Jeg igjen har vært våken for hanen galer…selv om vi ikke har haner i huset….. Vel, jeg har en hane i huset, men han galer ikke så tidlig:)
Ellers er vi velsignet med mye snø hver dag og minn mann får jo gratis trim.
Tittelen av innlegget er ” Vi berget livet” fordi det var min opplevelse da etter vi har vært på Bårdshaug Herregård sist tirsdag. Det var snøstorm da vi skulle hjem. Vi så nesten ikke veien og jeg ba til kjære Gud om å gi oss et godt sikt og litt sol slik at vi at vi kan komme oss trygt hjem.
Så tro meg eller ikke, så kom solen etter hvert og vi kjørte i solskinnende vær hele turen hjem.
Men når været er slik blir det utforkjøring som her
Og på nyhetene hørte vi etterpå om at en vogntog med fisk som kjørte i samme retningen som oss havnet i sjøen.
Og det var flere utforkjøringen. Og da takket jeg Gud for at vi kom oss trygt hjem. Vi skulle egentlig ikke ferdes ute når været et slik, men min mann hadde time til sykehus og vi måtte bare kjøre en tur.
God morgen til deg fra Happy home. Håper du har sovet godt i natt og er klar for en god helg.
Tittelen på dette innlegget er “Overflod” ettersom i de siste dagene har jeg vært velsignet med overflod av masse ting.
Da vi var i Orkanger sist mandag-tirsdag feiret jeg min dag på forskudd. Og min mann spanderte middag for oss hos Tai Tai. Spist alt du kan opplegg. Og jeg må si at vi dro derifra stappe mett og veldig fornøyde.
Dagen etter påBårdshaug Herregård var det også rikelig med god mat til frokost.
I går da jeg hadde egentlig bursdag, feiret min sønn og hans familie min bursdag. Fikk laget en kake til meg også.
Og hjemme, feiret jeg dagen med min mann. Jeg hadde ikke stryke til å lage en fest for familie og venner. Men jeg og min mann koset oss med “Laks med mango salat. Jeg kjøpte to små stykker med “Lukket valnøttkake og to kopper med karamelpudding. For oss var det rikelig med mat det:)
Fikk blomster fra min mann og masse kjærlighet
Gaver fra vår datter
Og gratulasjoner fra Filippinene
Gaying er mitt kallenavn
Og vi fikk også overflod av snø…
og snøstorm
Og jeg fikk overflod med bursdagshilsen fra venner og kjente og slekta på Facebook. Så jeg er veldig takknemlig for alle som husket dagen min og tok tid til å skrive en hilsen. Det varmet mitt hjerte.
Og nå er det å spise buffet: Masse rester fra forrige middagene:)
Min man hadde time til Orkdal sykehuset den 7. mars og derfor fant jeg ut at vi kunne booke en natt til Bårdshaug Herregård dagen for undersøkelser. Feire min bursdag på forskudd og bursdagsgave til meg selv:)
Men det vi ikke vet at de innlosjerer gjestene til det nye hotellet ved siden av.
Vi kunne ikke klage på rommet. Det er jo veldig fin.
Men jeg spurte om vi kunne ta en titt til Herregården og vi fikk nøkkel til huset:)
Bygninger utenfor
På Bårdshaug Herregård
Hovedinngangen er herskapelig designet og preges av en stor spesiallaget messinglysekrone som går gjennom to etasjer. Her tok de imot alle prominente gjester som besøkte distriktet. Min mann på besøk selv om han er ikke en prominent gjest:)
Vi gikk inn denne inngangen og skrev navnene i gjesteboka. Vi traff en mann der inne og han sa at det var flere som tok feil ved bestillingen av stedet.
Litt historie om Herregården.
Spisestua ble spesislbygd for Bårdshaug Herregård og stod ferdig i 1904. Treskjærearbeidene ble utført av bygdas fremste treskjærere.
Spisestua brukes i dag til selskaper opp til 20 personer
Hjørnestua står husets flygel. Damen i den røde kjolen et et maleri av Christian Thams første datter Bebe. Tapetene som er kopier av fransk silketapet, har inntrykket skinnende kopper. Ådringen på dører og lister er utført med meget høy kunstnerisk kvalitet.
Havestua og hjørnestua tjente som oppholdsrom for damene når det var selskaper på Bårdshaug Herregård. Havestua har utgang mot parken, som på Thams tid var vesentlig større enn den i dag. Begge stuene brukes i dag for mindre selskaper opp til 8 personer
Biblioteket
Byggetegningen beskriver rommet sim empire- salen, men det er også omtalt som jagtstuen. Christian Thams største hobby var storviltjakt, og veggene er dekorert med afrikanske jakttrofeer.
Biblioteket brukes i dag for møter og selskaper for opptil 36 personer
Andre etasje ” Kongerommet”
Rom 309 har sitt navn etter at Kong Oscar den andre var her som første kongelige gjest i 1902. Til hans besøk fikk Christian Thams laget en spesiell utskåret seng som fremdeles er i jevnlig bruk.
Senere har fyrsten av Monaco, belgiske kong Leopold den andre, kong Olav V, kronnprins Haakon Magnus og kronprinsesse Mette Marit bodd på dette rommet. Daværende kronnprins Harald og kronprinsesse Sonja har også bodd flere netter på hotellet, men da i den nyere delen.
Jeg har vært her:)
Underetasjen: Det kongelig badet
Baderommet var meget teknisk avansert for sin tid. Dusjkabinet hadde blandebatteri for dosering av varmt og kaldt vann, og termometer som viste vannets temperatur.
Lokale historike sier at da kong Haakon den sjuende var gjest under åpningen av Thamshavnbanen i 1908, skal han sa sagt til Christian Thams at han ønsket å ha et like fint badeværelse på slottet i Oslo.
Badet er brukt i dag av gjester som ønsker å ta badstue, og som overnatter på rommene i andre etasje uten eget toalett og bad.
Det var flere andre rom blant annet Baronesserommet, Thams første kone, Wilhelms værelse, Grosserer værelse også videre, men fikk ikke tilgang til rommene for mulig det bor noen der fordi alle rommene i Herregården kan leies for overnatting eller som en del av en ekslusiv opplevelse inkludert mye mer.
I resepsjon sa dem at det er en annen websiden til det. Jeg spurte fordi jeg trodde at jeg fikk leide en av rommene da jeg booket på Bårdshaug Herregård. Men vi fikk da lov å se og jeg tenkte at det var bra at vi fikk sove på det nye hotellet. Jeg begynte å tenke på spøkelser og at det er langt nedi ” kongelig bad” når man må på do:)
Har du vært på Bårdshaug Herregård eller sett stedet når du kjørte innom Orkanger?
Endelig etter 61 år…for jeg blir 61 år i morgen fikk jeg strikket ferdig min første kofte. Strikket lapper som jeg heklet sammen og strikket ermene. Jeg hadde ikke oppskrifta å gå etter og derfor ermene er litt bred, men jeg vet hvordan jeg skal gjøre det neste gangen.
Da jeg gikk i femte klasse, sluttet jeg å gå på skolen på grunn av uunngåelige omstendigheter. Fattigdom blant annet og jeg måtte jobbe for føde. Fra den tiden lengtet hjertet og sinnet mitt etter å kunne gå på skolen for jeg elsket å lese. Jeg drømte om å gå på skolen, og jeg tenkte på hvordan jeg kan tilegne meg kunnskap. Jeg vet i mitt hjerte at for å lykkes i livet; man må ha en utdannelse, visdom og kunnskap. Den tiden misunte jeg virkelig dem som hadde muligheten til å gå på skolen. De som har foreldre som kunne sende dem på skolen. Siden jeg ikke hadde en sjanse til å ta en utdannelse da jeg var ung, tilegnet jeg meg kunnskap ved å lese alt lesestoffet jeg kunne finne.
Barneskolen
Jeg husker da mine barn gikk på barneskolen mens jeg bodde sammen med dem, studerte jeg også bøkene deres for å lære. Jeg bodde da også sammen med deres far som var veldig kreativ. Han hadde mange hobbyer blant annet piker, vin og sang og han likte å torturere meg mentalt og verbalt når han hadde drukket og det var nesten hver dag. Han var det man kaller psykopat. Og da han en dag gjorde en annen kvinne gravid, ble det slutt mellom oss. Jeg fikk muligheten til å komme til Norge som aupair for mine nieser fordi min yngre søster skulle gå på skole den tiden. Og jeg så jeg sjansen til å kunne forsørge mine barn og kanskje vi alle sammen får mulighet til å bo i Norge selv om å dra fra dem var veldig vondt.
Da jeg kom til Norge, det første jeg måtte lære var språket. Jeg måtte det for å forstå mine nieser.
Jeg begynte å gå på norsk kurs og lærte «Vil du ha kaffe? Den tiden holdt dem norsk kurs her i Bjugn, men det varte ikke lenge fordi vi var bare 4 elever og da en av elevene flyttet til andre sted i Norge, fant kommunen at de ikke hadde råd til å fortsette med tilbudet ettersom vi var bare tre elever igjen. I tillegg, hadde jeg ingen som kunne kjøre meg til og fra kurset. Det var før jeg traff min prins.
I begynnelsen var jeg så lykkelig til å kunne gå på en skole igjen. Selv om det var bare for å lære språket, men følelsen for meg var overveldende. Jeg drømte ikke lenger. Det var i virkeligheten. Jeg var på skolen. Jeg slukte bøkene for å lære språket. Jeg lånte norske bøker på biblioteket, leste barnebøker, blader og oversatte ord jeg ikke forsto. Det var ikke lett, men jeg hungret etter kunnskap og for meg var bøker maten jeg trengte å spise hver dag for å overleve.
Etter at jeg ble gift, fikk jeg meg mulighet til å gå på et kurs for utlendingene hvor vi lærte litt om Norges lover og regler og arbeidsmuligheter. Det var begynnelsen på min utdanning i en alder av 29 år. Etter kurset fikk jeg praksisplass på et sykehjem. Men for å få en fast ansettelse der, trengte jeg utdannelse. Og det går ikke an å bli ansatt der når jeg hadde bare barneskole. En dag så jeg en annonse på arbeidskontoret, nå er det NAV, at de ville holde et års kurs for dem som ønsker å fullføre eller repetere ungdomskolen for å få bedre karakter. Jeg tenkte at de kunne passe utmerket for meg fordi NAV skulle også gi kurspenger til de som skulle delta og da tenkte jeg det er bra fordi jeg har barn på Filippinene som jeg forsørger. Så jeg meldte meg på og ble tilkalt til et intervju. Men tror de eller ikke, jeg fikk ikke plass fordi de mente at jeg ikke kunne klare det. Gjett om jeg var veldig skuffet. Jeg tenkte at de dømte meg allerede før jeg fikk prøve. Så jeg ba til Gud om hjelp hvordan jeg kunne fullføre ungdomskolen mens jeg jobbet som vikar på sykehjemmet. Jeg jobbet som vikar på pleieavdeling, vaskeri, kjøkkenet og renhold. Jeg ble tilkalt som skittlukten som finnes overalt eller som potet som kan brukes i mange retter.
Og da fikk jeg en ide. Jeg tror det var en ide fra Gud. Jeg lånte bøker fra ungdomskolen for å lese selv og ta eksamen som privatist. Jeg vet at de kommer til å bli veldig tøft med tanke på å studere norske bøker uten lærer og hadde ikke mye norske ord i bagasjen. Men jeg hadde Gud med meg. Og jeg leste og leste og gråt og gråt fordi det var veldig tøft og ba til Gud om hjelp. Og jeg ble bønnhørt. Jeg klarte jeg det. Jeg husker da jeg skulle gå opp til prøven i faget «Kristendomskunnskap». Lærere var imponerte om hvor mye jeg vet om religionen. De visste ikke at jeg leser mye Bibel. Jeg fikk «Svært godt i karakter. Til ære til Gud. Og resten av fagene, fikk jeg « Meget godt» All ære til Gud.
Men fortsatt hadde jeg ikke mer utdannelse. Kun ungdomsskole. Jeg tenkte på mulighetene og til slutt bestemte jeg meg til å ta allmennfagutddaning eller studiekompetanse. Jeg tenkte at jeg kunne også studere som privatist ettersom jeg oppdaget at jeg kunne det med Guds hjelp. Jeg dro da til videregående skole for å spørre om pensumet for å oppnå studiekompetanse slik at jeg kunne kjøpe bøker. Men damen i resepsjon så tvilende på meg. Hun trodde vel kanskje at jeg ikke kommer til å klare det uten å gå på vanlig skole med lærere. Men hun visste ikke hvem min Gud er. Og med Guds hjelp, klarte jeg det også meg gode karakter.
Etterpå tenkte jeg å søke på «Sosionomskole» i Trondheim. Jeg trodde at jeg kunne spørre min svigermor om hjelp til datteren min ved å kjøre og henne til og fra barnehagen slik at jeg kunne reise med båt til Trondheim hverdag. Men det ble ikke det. Den tiden fikk jeg fast jobb som renholder på sykehjemmet og da bestemte jeg meg isteden til å ta fagprøven i det yrket. Så på igjen med å lese bøker som privatist, tok eksamen og da jeg hadde nok praksis, tok fagprøven som renholdsoperatør. Men etter noen år, ble jobben for tøft for meg. Jeg plagdes med mye kroppssmerter og igjen tenkte å ta en annen utdanning. Jeg kunne ikke utdanne meg som sykepleier eller omsorgsarbeider for det betyr at jeg må studere i Trondheim. Så da jeg så at jeg kunne studere som aktivitør som privatist og opparbeide praksis på sykehjemmet, gjorde jeg det isteden og fant ut at det var det rette arbeidet for meg. Jeg har hatt mange gode år med de eldre på sykehjemmet og i følge dem, jeg gjorde en god jobb. Igjen, all ære til Gud.
Reisen har vært veldig vanskelig fordi jeg trengte å jobbe mens jeg studerte for å forsørge barna mine på Filippinene. Jeg ble utbrent, ble syk, men likevel var jeg fast bestemt på å forfølge drømmen min til å fullføre utdannelsen og samtidig sende mine barn på skolen på Filippinene uansett motgang eller vanskeligheter. Jeg ba til Gud om hjelp. Jeg stolte på at Han kunne jo gi meg visdom og styrke og det gjorde Gud. Mine tre barn på Filippinene fullførte også utdannelser. Og min eldste sønn jobber nå som direktør i et IT-selskap. Jeg/ vi ikke kunne ikke ha klart det uten Gud.
Var jeg fornøyd med at jeg lærte mye og fullførte studiet både for meg og mine barn? Jeg er selvfølgelig veldig takknemlig for at jeg lærte mye og at jeg nå kan ha et vitnemål som bevis på at jeg virkelig har en utdannelse. Men er jeg ferdig utdannet? Nei og atter nei! Det er alltid noe nytt å lære hver dag uansett alder. Hver og en av oss må gå på livets skole… for alltid.
Jeg liker å lese bøker. Men det er en bok som inspirerte meg gjennom livet og hjalp meg til å overvinne alle vanskelighetene. Livets bok! Bibelen!
Mange mente at Bibelen er en kjedelig bok. De trodde at de allerede vet hva de trengte å vite, og det er mer enn nok. Jeg kjenner noen mennesker som ikke liker å lese mer enn de absolutt må, og de bryr seg ikke om å utfordre seg selv mentalt. De ser ikke ut til å ha lyst til å lære noe mer i livet. Spesielt fra Den hellige boken. Hvordan kan Guds inspirerte ord være så kjedelige? Det er liv i det og uendelig visdom å lære. Faktisk, dess mer jeg leste den, dess mer undre jeg meg over Guds visdom. Visdommen som han gir til dem som spør. Å lese Guds ord er som å lese en manual om hvordan vi lever livene våre med riktig innhold, hvordan vi lykkes mot alle odds, vinner seier over våre fiender gjennom Guds kjærlighet, og så videre.
Hvis vi skal vokse åndelig, må vi ønske å lære. Vi må hungre etter en større kunnskap om Gud og en dypere forståelse av hva han ønsker av oss. Kong David sa i Salme 119:105 : “Ditt ord er lykt for min fot og et lys på min sti.”
Gud sa til Josva:
Josva 1:8 La ikke denne lovboken vike fra din munn; tenk på den dag og natt, så du kan passe på å gjøre alt som er skrevet i den. Da vil du være velstående og vellykket.
Og ja, hvem tror jeg at jeg er?
Jeg tror og jeg vet at jeg er datteren av Han som skapte alt. Jeg er en prinsesse fordi min Far er Konge over konge. Jeg ble tilgitt på grunn av hva Jesus gjorde på korset. Jeg bodde i gjørmen, men ble renset og nå bor Gud i meg. Er jeg er viktig person? Ja, i Gud øyne er jeg det og for min familie.
God morgen fra Happy home. Ute hos meg er det fortsatt snø. Og jeg savner virkelig sommer. Så jeg let etter sommmerbilder på fotolageret mitt slik at jeg kan pynte både din og min dag:)
Hva ville de ha gjort hvis dere bli arrestert fordi dere har å gjort gode gjerninger? Hva synes dere om skurkene som går fri? Urettferdig, ikke sant?
Hvis vi er uskyldige og er blitt arrestert, ville vi sikkert prøve hver eneste metode vi vet slik at vi kan bevise at vi ikke er skyldige. Det er det vanlig ting å gjøre i slike situasjoner. Fordi hvem er det som ønsker å bli satt i fengsel uten å gjøre en forbrytelse? Selv de kriminelle ikke ønsker å bli satt i arrest uansett om de har gjort kriminelle handlinger.
Men, det er det som er forskjellen mellom oss og Jesus. Han kan gjøre det umulige og uutgrunnelig. Og det er det vi kaller kjærlighet uten grenser.
Tenkt dere det! Jesus helbredet de syke, gjort så mange mirakler, matet de fattige og forkynte de gode nyhetene, men myndighetene mente at det var en forbrytelse. De tenkte: Hvem er han egentlig? Bare en snekker sønn. Er han bedre enn oss? Men sannheten var at pga. Jesus gode gjerninger og mirakler kom det frem skriftlærdes sanne jeg. De var maktsyke og troddde at de var Gud utsendt til å dømme verden. Og de tålte ikke at det var Jesus som virkelig kom fra Gud og har makten.
Men Jesus nektet ikke å bli arrestert. Han gikk frivillig med dem. Tilbød seg å bli ofret for hver eneste feil ting vi hadde gjort. Vi var de skurkene som gikk fri, mens Jesus var den uskyldig som tok på seg skylden og led for oss.
Johannes 18:15 Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus.
Johannes 18: 17 Da sa tjenestepiken til Peter: Er du også en av disiplene til denne mannen? «Nei,» svarte han, «det er det ikke»
Ja, var Petter, den frimodige dissippelen. Alltid prøver å finne en måte å hjelpe Jesus.
Som i Johannes 18:10: Simon Peter hadde et sverd og nå trakk han sverdet, hogg etter øverprestens tjener og kuttet det høyre øret av han.
Men, når han ble konfrontert og hans liv sto på spill, nektet han å kjenne Jesus. Høres det kjent ut for oss? Frykt for mennesker eller våre liv?
Ja, vi frykter ofte folk at vi ikke ønsker å fortelle dem at vi er Jesus etterfølgere. Vi ønsker ikke å bli hånet og lide for andres misgjerninger. Og det er det som er forskjellen mellom oss og Jesus. Han fulgte Guds vilje inntil døden og tolerert å bli hånet og lide utover det vi kan tåle. Og det er det vi kaller kjærlighet uten grenser.
Johannes 18:19 -22
Øverstepresten spurte nå Jesus ut om hans disipler og om hans lære. Jesus svarte: Jeg har talt åpent og fritt til alle. Alltid har jeg undervist i synagoger og i templet, der alle jøder kommer sammen; i det skjulte har jeg ikke talt. Men hvorfor spør du meg? Spør heller dem som har hørt meg, hva har jeg talt til dem. De vet hva jeg har sagt.
En av vaktene som stod der, gav han da et slag på ansiktet og sa: Er det slik du svarer overpresten? En av vaktene som stod der, gav ham da et slag i ansiktet og sa:» Er det slik du svarer øverpresten?
Yes! Tenkte jeg. Nå snakker Jesus endelig og forsvarer seg selv. Men hva skjedde? En soldat slo ham i ansiktet og krevde respekt. Hvis han bare visste at det var han som skulle vise Jesus respekt. Og etter å ha lest dette verset, fikk jeg lyst til å slå soldaten ansikt. Men, heldigvis var jeg ikke der. Det er ikke sikkert jeg klarte det heller om jeg levde da og var vitnet til det. Jeg tror også at ingen av oss som kunne slo Jesus på ansiktet. Ikke sant?
Virkelig? Men kanskje vi gjør det på forskjellige måter. Hvordan? Vi sier at vi tror på Jesus og hans ord. Men er vi lydige? Mange ganger gjør vi det motsatte. Vi sier at vi er menneskelige og svake. Samme munn vi bruker for å be og prise Gud, samme munn bruker vi å si ord som kan skade andre. Kanskje banne en gang i blant også? Sier dumme ting. Dømme andre som om vi ikke gjør noe galt. Kan det føles også som et slag i Jesus ansikt?
Er det ikke sant at vi kan vise respekt og kjærlighet til Gud ved å være lydig? Å gå den smale sti som Gud ønsker at vi skal følge, fordi det er til vårt beste? Men noen ganger tror vi at vi vet bedre, og vi ønsker bare å være herre i våre egne liv. Vi mener at for å være lykkelig vi må gjøre de tingene som vi ønsker å gjøre. Man kan si at vi bare lever en gang.
Sier vi at Jesus er vår Herre, men våre hjerter tilhører kanskje andre? Hva med å fortelle vår kone eller mann at vi elsker dem, men våre hjerter tilhører andre og våre gjerninger viser det motsatte? Hva ville de føle? Hva ville Gud eller Jesus føle? For meg er det som å slå Jesus ansikt igjen og igjen og igjen. Men heldigvis for oss at Jesus er Jesus. Hans navn er kjærlighet. Han elsket og elsker oss. Han forstår oss og med samme munn vi brukte for å synde, kan vi be om tilgivelse når vi har syndet mot ham og han gir oss en ny sjanse ikke en gang, men mange ganger om og om igjen.
Jeg tror ikke at mange av oss kan tilgi en person om og om igjen etter å ha såret oss gang på gang. Eller hvis vi hjelper med forskjellige ting for å få orden på livet, men tar alt for gitt og ikke bry seg. Jesus ofret livet for oss, men av og til oppfører vi oss som vi ikke bry oss. Men Jesus kan tilgi igjen og igjen og forstår. Og det er forskjellen mellom Jesus og oss. Hans kjærlighet er uten grenser.
