Ja, det er morsdag i dag og jeg gir ære til alle mødrene. Gratulerer med dagen til alle mødrene😊 Til vanlig er mødrene snille mot barna sine, men det er også forskjell på måten en mor viser sin kjærlighet til sine barn. For barna er også ulike. Og noen av dem får kanskje de grå hårene våre til å bli enda gråere. Gir oss søvnløse netter. Gir oss bekymringer og leder oss til å be mange bønner for dem innfor Gud. Med unntak selvfølgelig fordi noen mødre skulle ikke ha vært mor i det hele tatt. De mishandler sine barn eller selge dem til prostitusjon eller neglisjerer dem.
Men i dag skal jeg fortelle om en mor som gjorde alt for sitt barn.
En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Herre du Davids sønn, miskunn deg over meg. Min datter er hardt plaget av en ond ånd.
Det var en mor som ropte til Jesus og ba om miskunnhet fordi hennes datter var plaget av en ond ånd.
Mors kjærlighet. Har dere hørt om det? Det er den ekte kjærlighet vi har til ungene være. Kjærlighet som vil gjøre alt for å beskytte eller berge barna våre mot alt ondt. Og det er typisk for oss mødrene å gjøre alt vi kan for å hjelpe våre barn. Man kan til og med gjøre uvanlige ting, utfordrende eller farlige ting bare for å berge sine barn. Min mor gjorde det. Jobbet med alle utenkelig jobber for en kvinne bare for å forsørge oss. Jobbet hos andre folk langt unna oss slik at vi kan ha mat på bordet. Jeg hadde også ofret mye for mine barn og jeg tror alle mødrene her kan si det samme.
Men tilbake til kvinnen i bibelhistorien.
Hun ropte til Jesus, som kanskje på den tiden er ikke vanlig for kvinner å rope på gaten, særlig til mannfolkene. Men hun brydde seg ikke om det. Kjærligheten til hennes datter var for sterk at hun brydde seg ikke om utfallet, bare hun får svar fra Jesus.
Matteus 15: 23 Men han ( Jesus) svarte henne ikke et ord.
(Jesus lot henne rope, han ble hverken irritert eller fornærmet)
BLE FLAU?
Tenkt dere selv hvis noen vil rope og rope navnet deres på gaten for å få deres oppmerksomhet. Det ville være flaut. Hvis de er ikke kjendiser, selvfølgelig.
HVA GJORDE DISIPLINE?
Disiplene vendte seg til ham og bad: Gjør deg ferdig med henne, hun roper etter oss.
Det var disiplene som reagerte. De klarte ikke mer å høre på kvinnes rop og ba derfor Jesus å gjøre noe med det. De hadde ikke medlidenhet til kvinnen. De ville bare kvitte seg med henne.
MINE TANKER
Det fikk meg til å tenke om meg selv? Jeg er en opptatt kvinne. Har bestandig mye på gang og 24 timer i døgnet er ikke nok for meg. Selv nå når jeg ikke jobber lenger. Jeg vil fortsatt fylle dagene mine med innhold. Selv om mye av innholdet finnes på sofaen eller i en stol. Hekle eller strikke litt, lytte på lydbøker, sittende trim, ser film sammen med min mann, be eller lese Guds ord, skrive andakter, skrive blogginnlegg eller hvile. Å hvile er en del av mine gjøremål for kroppen trenger det.
Så min bønn er at jeg skal ikke være fokusert på meg selv, men at jeg også skal ha tid til å høre på ropet om hjelp rundt meg og gjøre noe med det. Kan ikke hjelpe alle, men i hvert fall den Gud sender til min sti.
Hva med dere?
Hver og en har kanskje mer enn nok av seg selv og egen byrde og derfor vil lukke både øyne og ører for andre manns nød. Men Gud sier til oss: «Gi så skal du få». Det betyr at vi skal få belønning for alt det vi gir. Om det er et smil, tid, penger eller et lyttende øre, en berøring har vi mulighet til å gi. Mange har prøvd det og de fant ut at man får tilbake rikelig med glede når man gir.
Tilbake til historien om moren som ropte til Jesus om hjelp.
Matteus 15: 24 Men han ( Jesus) svarte: Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels folk. ( Den tiden, var Jesus oppgave først var å lede Guds utvalgte folk til Guds rike. )
Hva tror dere denne moren måtte føle da Jesus sa at han ikke var sendt til å hjelpe henne? Det måtte være forferdelig. Å bli nektet hjelp. Å bli forskjellsbehandlet. Men hun ga seg ikke.
Matteus 15:25-26: Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!»
Nå ba hun på sine knær og bønnfalte Jesus. Prøvde å vekke hans medlidenhet. Hun vet at Jesus kan gjøre noe.
Men Jesus svarte:« Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene. (Jesus understreket hva som var rett til å gjøre)
Nederlag igjen for kvinnen. Men kvinnen ga seg ikke og hun svarte . Vers 27. «Det er sant, Herre», sa kvinnen, « men hundene får jo spise smulene som faller ned fra bordet hos herrene deres. (Kvinnen var jo klok. Hun argumenterte med Jesus.
Matteus 15: 28 Da sa Jesus til henne: Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil. Og datteren ble frisk i samme stund.
Hva tror dere kvinnen måtte ha følt etter at Jesus hørte på henne og datteren ble helbredet? Glede og takknemlighet selvfølgelig. Hun ble enda mer bevisst på Guds nåde er for alle som tror.
JESUS BLE IKKE RØRT
Tenkt dere det? Jesus ble ikke rørt av kvinnens rop om hjelp, men han reagerte på hennes tro. Og det forteller meg hvor sterk troen kan være. Det stor jo i bibelen at hvis vi har tro så stor som ( som hva) et senneps frø, vil vi kunne si til et fjel å flytte på seg, og den skal adlyde.
Så for å bevege Gud:
Vi trenger å tro at han hjelper dem som roper om hjelp og at det han sier skal skje.
Vi bør tro på at hans kjærlighet til oss er virkelig.
Denne fortellingen lærte meg å gi opp å be og jeg må tro, vise medlidenhet og gjøre noe med det.
Så fortsatt å be og tro. Mirakel skjer til dem som tror!
Shepherds pai heter denne opprinnelig oppskrift, men ettersom vi fikk 2 store poser med Polenta ( malt maiskjerne) fra nabo, byttet jeg moste poteter med polenta.
Her er ingrediense jeg brukte: kjøttdeig av svin, løk, hvitløk, sopp, mais og tomatpuree
God morgen fra Happy home. I natt fikk jeg besøk av hodepine og hodet i dag er ubrukelig:)
Men heldigvis jeg har en del bilder jeg kunne dele til dere som ligger i kladden som jeg ikke hadde delt før:) Minner den tiden vi var i Bergen. En fin by. Vær med å se:)
I dag leste jeg et artikkel om “Et Guds forlatt sted her:
Det står:
Bouvetøya er norsk biland. Øya ligger i et av jordas mest utsatte stormbelter mellom Antarktis og Sørafrika og er vanskelig å nå. Det er nesten umulig å oppholde seg der størsteparten av året. Om sommeren samler tusenvis av pingviner og sel seg på øya.
Ugjestmildt Øya er et sted hvor mennesker ikke hører til. Stormene kan slenge isblokker hundrevis av meter innover, og steinblokker raser ut. Det utgjør en konstant fare både for dyr og mennesker.
Forskningsstasjon Norge har en forskningsstasjon der. Det er ei container-brakke med kjøkken, oppholds- og arbeidsrom som blir besøkt av opptil fire forskere i sommerhalvåret – fra desember til februar. Den nye stasjonen fra 2013 har også to små soverom.
Bouvetøya regnes som verdens mest ensomme øy. Nærmeste fastland, Antarktis, er 1600 km unna.
Du kan lese mer om det hvis du er interessert å vite mer ved å trykke på linken
Ellers sa jeg i går at jeg skulle lage morsdags kort som jeg skal dele til mødrene i Sentrumkirke på søndag. Og her her de: Jeg må bare skrive morsdagshilsen inne i kortet:)
Har du innesysler som du liker å gjøre når det stormer ute?
Filipperne 3:1 For øvrig brødre gled dere i Herren.
«Eller for øvrig søstre, gled dere i Herren»
Dette verset fikk meg til å tenke:
Jeg tenkte også: Hva gleder andre? Hva tenker de? Hva liker de å prate om?
Med ærlighet kan jeg si at jeg finner glede i mange ting som disse tingene. En god bok, mat, familie, venner, håndarbeid, soloppgang og solnedgang,
Jeg finner glede fra alle ting jeg klarer å gjøre og skape.
Ved å lese en god bok eller være sammen med familie og venner.
Å betrakte den fine naturen gir meg glede og fred. Å se på de fine soloppganger og solnedganger gir meg håp.
Mat og drikke gir meg mye glede og kos.
Jeg finner også glede ved å kunne kjøpe det jeg liker.
Og listen kan være uendelig.
HVA MED DERE?
Jeg tror at dere er jo nesten akkurat som meg. Finner glede i alle disse tingene. Men hvor er Gud i alle disse tingene som gleder oss?
Gir det oss glede å snakke om andre folk? For det er normalt at vi prater om hverandre på godt og vondt. Dømmer og priser andre for hva de gjør eller ikke gjør. Vi er jo alle skyldige fordi noen ganger gjør vi det bevist eller ubevist. Vi snakker om urettferdigheten som blir gjort av andre. Vi har vår egen kriteria hvordan en person bør leve. Men av og til glemmer vi at vi ikke er perfekte. I tillegg er det ikke vi som skal dømme. Hvem tror dere bør dømme? Det er selvfølgelig Gud. Jesus kom jo til verden for å frelse oss syndere og ikke å dømme. Da får vi be at vi må se hverandre i Guds øyne.
Det står i Guds ord: Gled dere i Herren.
HVORDAN
Men hvordan skal man gjøre det? Skal vi snakke om Gud hele dagen lang? Skal vi glemme alle våre forpliktelser og bare være sammen med Gud i bønn? Kunne dere prate med Gud 24 timer i døgnet? Kanskje vi går tomt for samtale evner? Tror dere at Gud blir lei oss når vi prater med Han uten stans? I disse tider egentlig…som oftest har de fleste ikke har tid til å prate med Gud.
ENIGHET
Men tilbake til å ha samtale med Gud kontinuerlig. Jeg tror alle blir enige med meg at det er ikke slik Gud mente med de ordene.
Alle sammen er opptatt på hver sin kant. Om man er pensjonist, har man fortsatt mye å gjøre, ikke sant? Om vi ikke har noe å gjøre, går dagene likevel. Dagene går så fort at vi ikke merker at vi blir eldre til vi feirer bursdag. Men det er jo bra at vi blir gamle, det betyr at vi fortsatt lever. Det fleste har kanskje vondt mange steder i kroppen, både de som er fortsatt unge eller de eldre. Men, fortsatt vi vil leve og se at det spirer og gror rundt oss.
GLEDE SEG
Å glede seg i Herren tror jeg at uansett hva vi gjør, hvor vi er, hva vi tenker, vi skal være obs på Guds nærvær hele tiden. Egentlig er det en betryggende tanke at Gud er med oss hele tiden. Ikke sant? For vi trenger ikke å være redde når vi står i en farlig situasjon, for den som er den sterkeste går sammen med oss. Når vi er i mørke, Guds lys skal skinne igjennom og tvinger bort mørke.
Når vi har det vondt, finner vi lindring og hjelp fra Gud gjennom ulike måter. Går vi gjennom ild og vann, er han sammen med oss.
Det står i Salme 84:7 at når vi drar igjennom den tørre dal, gjør vi den til en kildevang. Vi går fra kraft til kraft, når vi går sammen med Gud.
Når vi tenker sammen med ham, tenker vi bare gode tanker om vår neste. Når vi ser med hans øyne, dømmer vi ikke oss selv og andre. Når vi føler med hans hjerte, kan vi elske våre fiender. Vi velsigner vår neste. Og når vi ser på hans skaperverk, kan vi også se skaperen bak det. Faktisk, når vi opplever hans kjærlighet til oss, kommer det automatisk at vi søker han i bønn og lengte etter å lese hans ord. Fordi i Guds nærvær finner vi styrke og liv.
STRYKE
Jeg for min del henter inn styrke fra Guds ord hverdag. Jeg skryter ikke om meg selv. Jeg bare sier at jeg ikke klarer å leve uten Gud i mitt liv. Jeg er avhengig av å høre hva han sier til meg i alle områder i mitt liv og hvilken vei jeg skal gå. Og jeg tror det er et ønske fra Gud at vi skal være avhengig av ham.
TAPE ALT
Paul sa i Filipperne 3:8- Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye verd. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg ser det som skrap for at jeg kan vinne Kristus og være i ham. Her har jeg ikke min egen rettferdighet, den som loven gir. Men den rettferdighet jeg får ved å tro på Jesus.
Det høres kanskje fælt ut. Vi skal tape alt for Jesus skyld. Men egentlig, er det beste som kunne ha skjedd med et menneske. Fordi når vi har Jesus, har vi alt. Vi kan seire over fiendene og trenger ikke å frykte fremtiden fordi Gud skal være der også sammen med oss.
Dagen i dag hos meg bryr på storm igjen. I min “årbok” står det at i dag minnes vi om “Apolonia.” Det betyr at folk med tannpine anrope “Apolonia-tannleges skytshelgen. I følge legenden led Apolonia martyrdøden i Alexandria i år 249, og før hun ble drept, ble alle tennene hennes slått ut.
Jeg tror ikke det virker nå i dag, men man kan jo prøve.