For første gang i mitt liv fikk jeg snakke med en psykolog. En ordentlig psykolog fra ” Smerte klinniken”. To ganger fikk jeg snakket med en pyskiskhelsesykepleier for å snakke om de vonde.
Samtalen med psykologen varte i to timer. Hodet mitt var ikke god, men jeg svarte på alle spørsmålene så godt jeg kunne og fortalte og fortalte.
Han spurte jo om alt fra barndommen til nåtiden og etter samtalen ble jeg påminnet igjen om min tøffe oppvekst og alt jeg måtte kjempe meg igjennom hele livet. Mange traumer egentlig. Men samtidig føltes det godt å bli hørt. Jeg har jo forskjøvet alt i bakhodet for jeg liker ikke å tenke på alt de vonde som har skjedd for jeg har mer enn nok med dagens utfordringer. Kroniske smerter og utmattelser. Men det er kanskje derfor jeg har mye smerter fordi jeg hadde skyvet alt det vonde?
Jeg måtte ta meg helt fri i hvertfall fra arbeid for å bygge meg opp igjen.
Ellers det som får meg til å holde ut er å klamre på håpet at uansett hva som skjer er jeg trygg i Guds hender. Psykologen sa det at religionen har hjulpet med tydeligvis. Ville ikke egentlig kalle det for religion, men mitt personlig forhold med Gud. Religionen klarer ikke å frelse eller hjelpe meg. Men Gud hjelpe meg å holde ut.
Så jeg er litt spent på videre behandling…håper det ville hjelpe.
Neste uke har jeg time til en lege fra smerteklnikken.
Imens er sofaen og senga min beste venn. Jeg prøver å se de positive ut av det. Jeg kan i hvertfall være hjemme og får sykepenger så det er ikke synd i meg. Jeg har mat på bordet og tak over hodet og er omringet med vakre natur.
Dette er en ” Happy” blogg, men livet består jo av glede og sorg…så dette innlegg er ” en ikke glad” tema.
Har du snakket med en psykolog før?
