Desember nærmer seg slutten, og noe i oss begynner å rydde. Tankene faller litt mer på plass, hjertet blir tydeligere, og vi ser konturene av det som skal få være med videre.
I dag kjenner jeg takknemlighet for klarheten som kommer når året nærmer seg slutt. For innsikten som vokser stille, for ærligheten som får rom, og for muligheten til å velge på nytt.
Hva vil jeg ta med videre? Hva vil jeg la ligge igjen?
Har du noen gang stanset opp og virkelig spurt deg selv: Hvem er Gud?
Bibelen beskriver Ham som den allmektige – den ene sanne Gud. Ingen er som Ham, selv om mange gjennom historien har forsøkt å ta Hans plass. Det skapte har prøvd å råde over Skaperen. Likevel står Gud fast: Han er den første og den siste, uansett hva såkalte lærde måtte forsøke å bestride.
Gud tar vare på alt Han har skapt. Ikke bare mennesket, men også fuglene under himmelen og blomstene på marken – de som er her i dag og borte i morgen. Ja, til og med hvert eneste hårstrå på våre hoder har Han talt. Han er Skaperen av alt – også den storslåtte naturen som omgir oss. Når vi betrakter den, får vi et glimt av hvor majestetisk Gud er.
Han er universets arkitekt. Han råder over tiden. Han var, er og skal komme. Gud forandrer seg ikke. Han er Alfa og Omega.
En Gud som kom nær
Han ble såret – og likevel er det Han som leger våre sår. Han ble forfulgt – men gir oss frihet. Han døde for oss – slik at vi kan få evig liv hos Ham. Han stod opp igjen – og har makt til å seire over fienden. Han regjerer – og gir fred.
Likevel forsto ikke verden Ham. Mange ville ikke forstå. Mange ville ikke akseptere sannheten.
Maktene forsøkte å overmanne Ham – de trodde de kunne. De intellektuelle klarte ikke å forklare Ham. Hvordan kunne de det? All visdom kommer jo fra Gud. Ledere kunne ikke ignorere Ham, for Gud er synlig i sine gjerninger. Herodes klarte ikke å ta livet av Ham. Fariseerne klarte ikke å forvirre Ham – Jesus visste hva de tenkte.
Hvem er Gud – egentlig?
Gud er opphavet til lyset. Gjennom Ham slipper vi å vandre i mørket. Gud er kjærlighet – og i Ham slipper vi å leve et kjærlighetsløst liv. Han er god og barmhjertig mot syndere. Han er hellig – og gjennom Ham blir vi helliget. Han er rettferdig – og vi blir rettferdiggjort fordi Han betalte prisen med sitt liv.
En vei å følge
Guds vei er alltid rett. Følg den. Vandre i den.
Hans ord varer evig – og det er sannheten. Stol på det. Lev etter det.
Han er vår frelser og vår trøst i vanskelige tider. Han gir oss glede midt i livets tøffe kår, og en overflod av omsorg. Gud svikter aldri dem som setter sin lit til Ham.
Hvorfor Gud?
Fordi det finnes en ubeskrivelig glede i å tjene Ham. Det føles godt å bli fylt av Hans kjærlighet. Hans åk er lett – og Han hjelper oss å bære det.
Å følge Gud gir visdom. En visdom som lærer oss å gå den smale veien – en vei som er opplyst av Hans lys.
Han er trofast. Han er en sikker havn i stormen.
Når livet gjør vondt
Når vi er nedtrykt – løfter Han oss opp. Når vi synder – tilgir Han oss, gang på gang. Når vi er svake – er Han vår styrke. Når vi er fortapt – viser Han oss veien. Når vi er redde – sier Han: «Frykt ikke, for Jeg er med deg.» Når vi snubler – hjelper Han oss opp. Når vi er fortvilet – gir Han oss råd. Når vi er knust – reparerer Han vårt indre. Når vi er blinde – leder Han oss. Når vi er sultne – gir Han oss føde. Når vi går gjennom vanskeligheter – er Han med oss. Når vi blir forfulgt – er vi trygge hos Ham. Når problemene overmanner oss – er Han vår trøst.
Når vi har Gud, mangler vi ingenting.
Håpet som bærer oss helt hjem
Og en dag, når vi trekker vårt siste åndedrag, da tar Han oss med hjem.
Har du noen gang stanset opp og virkelig spurt deg selv: Hvem er Gud?
Bibelen beskriver Ham som den allmektige – den ene sanne Gud. Ingen er som Ham, selv om mange gjennom historien har forsøkt å ta Hans plass. Det skapte har prøvd å råde over Skaperen. Likevel står Gud fast: Han er den første og den siste, uansett hva såkalte lærde måtte forsøke å bestride.
Gud tar vare på alt Han har skapt. Ikke bare mennesket, men også fuglene under himmelen og blomstene på marken – de som er her i dag og borte i morgen. Ja, til og med hvert eneste hårstrå på våre hoder har Han talt. Han er Skaperen av alt – også den storslåtte naturen som omgir oss. Når vi betrakter den, får vi et glimt av hvor majestetisk Gud er.
Han er universets arkitekt. Han råder over tiden. Han var, er og skal komme. Gud forandrer seg ikke. Han er Alfa og Omega.
En Gud som kom nær
Han ble såret – og likevel er det Han som leger våre sår. Han ble forfulgt – men gir oss frihet. Han døde for oss – slik at vi kan få evig liv hos Ham. Han stod opp igjen – og har makt til å seire over fienden. Han regjerer – og gir fred.
Likevel forsto ikke verden Ham. Mange ville ikke forstå. Mange ville ikke akseptere sannheten.
Maktene forsøkte å overmanne Ham – de trodde de kunne. De intellektuelle klarte ikke å forklare Ham. Hvordan kunne de det? All visdom kommer jo fra Gud. Ledere kunne ikke ignorere Ham, for Gud er synlig i sine gjerninger. Herodes klarte ikke å ta livet av Ham. Fariseerne klarte ikke å forvirre Ham – Jesus visste hva de tenkte.
Hvem er Gud – egentlig?
Gud er opphavet til lyset. Gjennom Ham slipper vi å vandre i mørket. Gud er kjærlighet – og i Ham slipper vi å leve et kjærlighetsløst liv. Han er god og barmhjertig mot syndere. Han er hellig – og gjennom Ham blir vi helliget. Han er rettferdig – og vi blir rettferdiggjort fordi Han betalte prisen med sitt liv.
En vei å følge
Guds vei er alltid rett. Følg den. Vandre i den.
Hans ord varer evig – og det er sannheten. Stol på det. Lev etter det.
Han er vår frelser og vår trøst i vanskelige tider. Han gir oss glede midt i livets tøffe kår, og en overflod av omsorg. Gud svikter aldri dem som setter sin lit til Ham.
Hvorfor Gud?
Fordi det finnes en ubeskrivelig glede i å tjene Ham. Det føles godt å bli fylt av Hans kjærlighet. Hans åk er lett – og Han hjelper oss å bære det.
Å følge Gud gir visdom. En visdom som lærer oss å gå den smale veien – en vei som er opplyst av Hans lys.
Han er trofast. Han er en sikker havn i stormen.
Når livet gjør vondt
Når vi er nedtrykt – løfter Han oss opp. Når vi synder – tilgir Han oss, gang på gang. Når vi er svake – er Han vår styrke. Når vi er fortapt – viser Han oss veien. Når vi er redde – sier Han: «Frykt ikke, for Jeg er med deg.» Når vi snubler – hjelper Han oss opp. Når vi er fortvilet – gir Han oss råd. Når vi er knust – reparerer Han vårt indre. Når vi er blinde – leder Han oss. Når vi er sultne – gir Han oss føde. Når vi går gjennom vanskeligheter – er Han med oss. Når vi blir forfulgt – er vi trygge hos Ham. Når problemene overmanner oss – er Han vår trøst.
Når vi har Gud, mangler vi ingenting.
Håpet som bærer oss helt hjem
Og en dag, når vi trekker vårt siste åndedrag, da tar Han oss med hjem.
Midt i julestria finnes et stille punkt. Et lite rom inni oss der alt får lande, der pusten blir dypere, og hjertet får hvile et øyeblikk.
I dag er jeg takknemlig for fred – både den indre, som spirer når vi lytter til oss selv, og den ytre, som oppstår når mennesker møtes med godhet, mildhet og åpne hender.
Fred er kanskje den største julegaven av dem alle.
Vismennene kom fra fjerne land, og jeg kan tenke meg at de brukte lang tid – ikke bare på å tyde stjernene, men også på selve reisen, gjennom all slags vær. For ikke å snakke om alle forberedelsene de måtte gjøre før en slik reise. På den tiden fantes det verken Google Maps, fly eller biler.
Ja, julen betyr for mange først og fremst å gi og motta gaver. Gud ga Jesus til verden – den beste gaven vi kunne få. Og vismennene ga Jesus gaver. Var det slik tradisjonen med gaveutveksling begynte?
I dag er det nok ikke mange som leter etter Jesus slik vismennene gjorde – ikke engang i julen. For mange betyr julen gaver, fester, god mat, familietreff og vennemøter. Julebord her og der, julelys, nisser og julepynt. Samtidig er det noen som hater julen fordi den innebærer stress, pengemangel, fulle folk, krangler, møter med familiemedlemmer de helst vil unngå, mye reising, bilkøer, butikkøer og slit. Mange blir også ekstra ensomme fordi de må feire jul alene, langt borte fra familien. I tillegg kommer forventninger som ikke alle klarer å innfri – kravstore barn, kjærester eller ektefeller.
Gud elsker en glad giver, for han er selv en glad giver. Jeg er enig i at det er en glede å få julegaver, men jeg tror det gir minst like stor glede å gi til dem som ikke kan gi noe tilbake – og helst ikke bare i julen. Hvorfor ikke spre givergleden utover hele året?
Kanskje tenker du at du ikke har råd til å gi gaver hele året. Det kan jeg forstå. Selv om vi gir gaver til jul, finnes det bursdager blant familie og venner gjennom hele året. Jo flere de er, jo flere gaver må man kjøpe. Da må man sette av penger og øremerke dem til slike formål, ellers kan familie og venner bli skuffet.
Men selv om vi ikke har penger til å kjøpe gaver, kan vi fortsatt gi noe verdifullt til andre. Vi kan rekke ut en hjelpende hånd, besøke eldre på sykehjem, være pasientvenn eller vise omsorg og ha et lyttende øre for noen som har det vondt. Å gi bort brukte klær til en hjelpeorganisasjon er også en god gave. Det er en velsignelse å vise tålmodighet og toleranse overfor vanskelige mennesker. Og ikke minst: å slutte å klage. Det gir i hvert fall fred i sinnet når man slipper å høre på stadig klaging uten vilje til å bidra.
Jeg tror vi kan finne mange måter å gi på, hvis vi bestemmer oss for å være glade givere hele året 😊
2. Korinterbrev 9,6–7: «Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal høste rikelig. Enhver skal gi det han har bestemt i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang, for Gud elsker en glad giver.»
Julaften handler om fellesskap. Om menneskene vi deler dagen med – enten de er få eller mange, nær eller langt unna.
I dag er jeg takknemlig for øyeblikkene vi deler: et blikk som sier jeg ser deg, en latter som løsner noe inni oss, en varme som fyller rommet og minner oss på hva som virkelig betyr noe.
Det er i disse små øyeblikkene julens hjerte ligger.
Ja … det er så mange at man nesten kan drukne i det. Ulike organisasjoner, særlig nå i juletiden, roper etter hjelp – donasjoner i form av penger. Har vi litt til overs, kan vi gi noe. Eller kanskje ofre litt? Ikke kjøpe en ny kjole til jul når skapet allerede er fullt, men heller gi pengene til veldedighet? For eksempel til Frelsesarmeen.
Kan vi gjøre en forskjell? Det skal ikke mye til. For eksempel kan vi slutte å klage og heller bruke tiden til å oppmuntre noen andre.
Kan vi finne noe som kan løfte opp et medmenneske? Har vi styrke til det, kan vi kanskje besøke noen som er ensomme?
Hva er det vi har? Tid, penger, kunnskap, en skulder å lene seg på, ressurser, ord til oppmuntring og trøst.
Vi som har rikelig med tid fordi vi ikke lenger kan jobbe på grunn av dårlig helse, kan vel også bidra med noe? Her i bloggverdenen føler jeg at man blir kurert for ensomhet, nettopp på grunn av kontakten med andre bloggere.
Jeg spurte barnebarna mine en dag om de hadde gjort noen gode gjerninger i det siste, og de svarte at de ikke visste om noen. Da sa jeg at hvis de har hjulpet til hjemme – for eksempel tatt oppvasken, brettet klær eller laget mat – så har de gjort gode gjerninger. Og hvis de i tillegg gjør leksene sine og gjør det bra på skolen, er det også gode gjerninger.
Jeg tenker at selv om jeg er svak, kan jeg likevel bidra med noe. I form av oppmuntrende ord til andre. Be for andre. Bidra med penger, selv om det ikke er mye – for å gjøre livet litt bedre for noen. Være en samtalepartner for mannen min og resten av familien. Jeg har i hvert fall rikelig med tid nå til å snakke med dem på nett, særlig de som bor langt unna.
Før advent begynte, leste jeg en del forslag til julekalendere. Noen foreslo en omvendt julekalender. I stedet for å gi noe til seg selv, kan man gi bort én ting hver dag og legge det i en kurv. Deretter kan man gi dette til noen som har behov for det, for eksempel flyktninger. Det kan være såpe, sjampo, tannbørster, hermetikk, skjerf, sokker osv.
Hva synes du? Har du noen ideer til hva man kan gjøre for sin neste – ikke bare i juletiden, men også ellers i hverdagen?
Noen gamle, noen nye, noen som skapes akkurat nå. Jeg er takknemlig for tradisjoner – for alt de binder sammen, for alt de bærer med seg.
Tradisjoner gir desember et eget hjerte. De minner oss om hvor vi kommer fra, hvem vi deler tiden med, og hva som virkelig betyr noe når året nærmer seg slutten.
Store eller små: Det er ofte de helt enkle som betyr aller mest.
