BLOGGKRIG

Bloggkrig

Har du fulgt med i de siste om toppbloggere som er med i bloggkrigen? De blir liksom ikke enige om ulike ting. Jeg mente ikke å kritisere dem. Sannheten er at jeg blir lei meg for jeg liker disse toppbloggere. De har sine unike talenter og personligheter som er beundringsverdig. Hvorfor skjer det slik?

Men hvorfor rasere mot hverandre?

I dag leste jeg disse ordene fra St. Augustine: «Hvorfor rasere mot slemme mennesker? “Fordi de er dårlige,” sier du. Du legger deg til nummeret ved å rasere mot dem. La meg gi deg noen råd: Blir du plaget av en dårlig person? Ikke gjør det til to av dere. Ved å fordømme personen, blir du med dem. Du øker antallet under vurdering. Du ønsker å beseire dårlig med dårlig og erobre det onde med det onde?… Har du ikke hørt Herrens råd: “Ikke bli overvunnet av det onde, men overvinne det onde med gode”?

Jeg sier ikke at toppbloggere er dårlige eller slemme mennesker. For de er ikke. De har unike og gode personligheter og på grunn av det mange liker dem, inkludert meg. Men uansett hva de er ikke enige om, kan de bli som en skogbrann hvis man ikke velge å gjøre slutt på det.

Skogbranner er opprivende. De beveger seg i høy hastighet, forbruker alt i sine stier. Ett minutt er de milevis unna. Den neste, de er på dørstokken din.

Og det er det som skjer nå i det siste. Flere mennesker som ble dratt med og ble involvert i bloggkrigen.  Sier sårende ord mot hverandre og jeg vil helst ikke ble dratt inn i krigen. Du kan kanskje si at du trenger vel ikke å blande deg i det. Jeg trenger ikke selvfølgelig ikke, men på en måte blir jeg påvirket av det. Jeg blir lei meg fordi jeg ser at begge partiene blir såret og jeg er et menneske som ikke liker at folk jeg kjenner har det vondt. For hvert eneste ord som oppleves som angrep sårer og det kan gå utover helsa.

Hvorfor bekjempe ild med ild? Da brenner det enda mer?

Augustine snakker om sinne og fordømmelse på samme måte. 

Å reagere på det onde med det onde forstørrer bare det som allerede var en forferdelig situasjon. Det fører bare til mer ødeleggelse.

 Ord og handlinger kan såre oss alle noen ganger, selv om det var ikke meningen. Tenk på argumenter du har hatt. Hvordan reagerte du? Slo du ild med ild? Eller slukne du ilden med vann?

Det er et vers i bibelen som sier at vi ikke skal gjengjelde ondt mot ondt. At vi skal legge vinn på det som godt er for alle menneskers øyne. Og om det er mulig, da hold fred med alle mennesker, så langt det står til oss. For hevnen hører Gud til. At vi skal overvinne det onde med de gode.

Det står også at vi skal elske våre fiender.

Jesus tilga sine fiender – Han drepte dem ikke.  

Ingen er perfekt og uansett hva vi gjør eller sier så er det noen som er ikke enige med oss. Er det ikke mulig å bare skrive det hva vi har på hjertet? Hvis noen sier noe om hva vi har skrevet eller om oss, kan vi ikke bare trekke på skuldrene og tenke at ja, ja, det er hans eller hennes mening. Ettersom alle er forskjellige, blir det alltid ulike meninger. Den ene eller den andre trenger ikke å være rett hele tiden.

For en liten stund siden, noen skrev slemme ord til meg fordi jeg er en utlending. Jeg ble kalt hurpe og tyv også videre. Den person hatet utlendinger og ønsket oss å dra til helvete der vi kom fra. Men jeg kommenterte ikke det tilbake og da ble det bare den ene gangen og det sluttet der. Jeg tilga det mennesket i mitt hjerte og kom meg videre. Hvorfor skal jeg gjengjelde samme mynt? Det vil bare såre meg enda mer og jeg kan også risikere å såre andre. Og det er det siste jeg ønsket.

Jeg kan ikke bestemme over hva toppbloggere skal gjøre eller ikke gjøre og vil heller ikke ta parti. Men det er mitt ønske at det blir fred imellom dem. Jeg tenkte at det går an å være ydmyk og akseptere at man er ikke perfekt og folk har ulike meninger. Vi trenger vel ikke å såre andre fordi den person har ulik mening enn oss?

 

Elsk andre når du elsker deg selv og som Gud elsker deg. 

Følger du med i bloggkrigen? Tar du parti?

Huseyins gjesteinnlegg

Ettersom jeg er også en utlending ble jeg nysgjerrig å lese Huseyin gjesteinnlegg hvor han fortalte hvordan han hadde det før han reiste til Norge. Så jeg begynte å tenke på min den gang jeg skulle reise til Norge.

Dette landet var veldig ukjent for meg før min yngre søster traff en nordmann og giftet seg med ham. Faktisk giftet dem seg på Filippinene og min sønn fikk være ringbærer. ( De begge to er døde nå)

Da min søster som bor i Norge skulle gå på skole, trengte hun en aupair. Hun hadde spurt vår yngste søster om hun kunne tenke seg å jobbe som aupair for henne. Men vår yngre søster hadde en kjæreste og ville ikke forlate landet. Og dermed spurte jeg om jeg kunne ta hennes plass ettersom jeg trengte penger til å forsørge mine tre barn. Faren deres hadde for lengst glemt at han har tre barn.

Da  jeg fikk endelig visum, var det både sorg og glede. Sorg fordi jeg har ikke vært borte fra mine barn før og jeg aner ikke om jeg ville klare å være borte fra dem en stund. Glede for den muligheten å kunne se andre land, jobbe der og forsørge mine barn. Den tiden var det fortsatt lov å ha slekta som aupair.

Den tiden bodde vi på en slum område. Det var i fjærakanten hvor de fattigfolk bygget små skur. Det fantes ikke noe toalett. Folk kvittet seg med avfallsstoffer gjennom en hul på gulvet. Og når det er flo flytter opp både ekskrementer og søppel samtidig og ble dratt til havs etterpå. Det var jo selvfølgelig flo hverdag i ulike tid heldigvis. Så når ungene skulle til skolen ble de båret av foreldrene til og fra tørt sted. Voksne damer løfter opp skjørtene og vasset i de skitne vannet fra A til B når de skulle gjøre et ærend.  Mannfolkene brukte shorts. Noen av de ungene som vokste opp der badet til og med i det skitne sjøvatnet. Dette husker jeg så godt fordi den dagen jeg skulle reise til Norge, var det stor flo. Og jeg kunne verken løfte opp skjørtet mitt som den gang var veldig tettsittende eller vasse i det skitne vannet. Men en onkel av meg har båret meg til den ventende drosje til andre siden og likedan kofferten min. Jeg hadde på meg en fin drakt som jeg fikk fra min søster som den gang var i Tyskland. Hun var gift med en tysker. Hun ble enke og mange år etterpå fant hun kjærligheten i Norge og bor nå her i nærheten av meg og er lykkelig.

 

Den onkelen som hadde båret meg er nå veldig gammel og jeg bruker å gi ham litt penger hver måned fordi han trenger hjelp og jeg er glad i ham.

Da jeg endelig ankommet flyplassen, var jeg så nervøs. Jeg tenkte på papirene mine og håpet bare at alt var i orden. Tenkt hvis det blir et problem, hva skulle jeg gjøre da? Men alt har gått bra.

På flyet, ble jeg sittende sammen med et søskenpar som også skulle til Norge. Og de har bodd i Norge i mange år og jeg spurte dem litt om landet. Og jeg fikk også veiledning fra dem. Vi snakket ikke veldig mye. Jeg hadde veldig vondt i brystet…jeg begynte allerede å savne mine barn og det føltes som hjertet mitt skulle briste. Huseyin reiste til Norge for å være sammen med datteren sin…og jeg reiste fra mine.

Da flyet begynte å stige opp i luften, fikk jeg skikkelig vondt i øret. Ingen hadde fortalt meg at jeg skulle tygge en tyggegummi for å unngå det eller suge en drops.

Etter flere mellomlanding, mye smerter i ørene, kvalme og uten søvn landet endelig flyet i Norge. Ovenfra så jeg husene som fyrstikker esker. Og jeg syntes det var veldig spennende.  Mannen til min søster hadde en søster som bodde i Drammen. Hun skulle hente meg og jeg skulle sove der en natt før jeg kunne ta enda et fly til stedet hvor min søster bor. Vel, det var ikke bare et fly. I tillegg var det buss og båt. Jeg trodde at min søster bodde i verdens ende.

Søsteren til mannen av min søster var veldig snill mot meg. Da hun holdt på å lage mat og jeg hjalp litt, hørte jeg ordet Sonja, Sonja. Jeg sa at jeg heter Ligaya. Men hun forklarte at det betyr «sånn ja». Lærte to norske ord den dagen. Men da natten kom og jeg skulle sove, jeg frøs som bare det. Syntes det var så kaldt. Jeg fikk varm ovn på rommet selv om det var august måned slik at jeg slapp å fryse i hjel😊

Dagen etter var det søndag og jeg så ingen folk. Jeg lurte på hva som har skjedd? Hun fortalte meg at når det er søndag er butikkene  stengt og folket i Norge oppholder seg som regel inne huset.

Fra den dagen begynte mitt liv i Norge på godt og vondt. Mye slit og mye tårer. Men jeg er lykkelig nå. Oppnådd drømmen min om å skaffe en utdannelse for meg og mine barn, en jobb jeg elsker og en kjærlig ektemann. Jeg er veldig takknemlig for det finnes et land som Norge og nordmenn er snille.

Og jeg håper at Huseyin får også et godt liv i Norge.

 

SVINDLET NÅ IGJEN?

Tenkt det at det går an å være så naiv?

Jeg hadde sett denne påskepynten på en reklame på Facebook og ble fristet til å bestille.

Betalte gjennom PayPal. Men etter at jeg ikke har hørt fra dem om varen er sendt på en stund, begynte jeg å undersøke. Fant ut at PayPal betalt til et annet selskap enn superbyear. com. Og da fant jeg ut at jeg ble lurt igjen.

Jeg må vel ta kontakt med PayPal slik at de kan undersøke saken.

Har du blitt lurt med å bestille varer gjennom Internet? Det ble min andre gang:(

Do not be afraid

  Picture source

Ha en fin dag til deg:)

DET GJØR VONDT

Da klokka ringte sju i morges, sto jeg ikke opp med en gang. Jeg holdt på å skrive kommentar på et blogginnlegg. Da banket mannen på døra og lurte på jeg ikke ville stått opp.

Under frokost kom han med kalender og viste til meg dagens ord. Passer perfekt sa jeg. Som jeg skulle ha sagt det til ham:)

Ha sa” ja…du er nå heldig som kommer til ferdig dekket bord til frokost”. Ja sa, takk. Du er så snill”.

Dagens antrekk på arbeid I dag.

Tok med meg Molly på arbeid for å spre glede til de eldre.

Og de eldre ble veldig glad i Molly og flere ville kjøpe henne, men jeg sa at hun er ikke til salgs ennå.

Laget flere påskeharen til dagens bingo.

Da jeg kom hjem i dag, hadde min sussebass tilberedt middag. Det var mitt ønske. Pannekaker med ertesuppe og bacon. Snill han er.

Og desserten kom i posten fra en snill venninne.

SMÅ TING GIR STORE GLEDER.

Enn du? Har du opplevd smågleder i dag?

Plaster på såret

Har du noengang fått så store plaster på kroppen?

I går fikk jeg det hos fysioterapeut. Den skulle hjelpe å minke smertene på mine knær. Skulle ønske jeg kunne få plaster på hele kroppen som har kroniske smerter:)

Har du fått slike plaster på kroppen før? I følge fysioterapeuten, var det en mann fra Japan som komponerte plasteret som er blitt populære også i Norge.

Ja, så tvi tvi. Jeg kommer vel til å klare fjellturer snart:)

Ha en fin dag:)

Bære andre manns byrder?

Galaterne 6:2 Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov.

Høres vanskelig for meg å forstå eller sette ut i praksis, fordi jeg er en type person som ikke “ønsker å sette mine byrder på andre mennesker fordi jeg tror at hver og en har sine egne byrder å bære. I tillegg, synes jeg at jeg har mer enn nok av mine egne byrder. Hvordan kunne jeg ta på meg mer av andre manns byrder. Er du som meg? Tenker du det samme?

Men da minnet Gud meg disse ordene: 1. Peter 5:7 «Og kast all deres bekymring på ham, for ham har omsorg for dere».

Da gikk det opp for meg at Gud forstår at som mennesker, vil det være for tungt for oss å bære så mye belastning. Det er derfor, etter å ha tatt hverandres problemer på våre skuldre, sa han at vi kunne gi byrdene til ham. Det er som et team arbeid. Han skal bære byrdene for oss og lede oss hvordan vi skal finne løsninger for hver og ens byrde.

 Så vi trenger ikke å være bekymret. For en lettelse! Nå er det ikke lenger problematisk å ta hverandres byrder. Vi kan bare gi dem senere til Gud i bønn og takksigelse. Han vil lede oss til hvordan vi kunne være til hjelp for hverandre og for de personene som han sender til oss som trenger assistanse. Vi kan gi støtte, ikke med vår egen styrke og kunnskap, men Guds styrke, visdom og kjærlighet.

Han minner meg om 2. Kor 12:09

Og han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.

For meg betyr det at jo mer vi ble svakere, jo mer vil vi motta Guds styrke og Hans kraft. Er ikke det fantastisk?

Så hva er de byrdene du bærer? Du kan gi disse byrdene til Gud, slik at han kan bære dem for deg.

For meg, jeg er så glad for at jeg ikke trenger å bære alene mine byrder om noen familiemedlemmer som ikke har overgitt sitt liv til Gud, og for de som er i mørke. I tillegg, venner som blir tiltrukket mer til de glitrende lysene i denne verden enn lysets kilde. For ikke å nevne de som er kjært for meg som har vanskeligheter i livet, økonomisk, psykisk og fysisk. Og sist, men ikke minst; mine kamper i hverdagen. For de er mange. Nå vil det være ikke mine kamper. Det vil være mine og Guds kamper. Med Gud som leder kan jeg triumfere over alt.

Bønn: Tusen takk Far at du forstår hva vi går gjennom og du ønsker å være en del av våre kamper og lidelser, slik at vi kan være glade og seire i alle omstendighetene. Pandemien, isolasjonen, fremtiden osv. Til tross for alle vanskeligheter, kan leve våre liv til det fulle. Amen

Hva er det du er bekymret for nå for tiden?

Gud kan bære byrdene dine for deg.

BINGO KANINER

Bingo kaniner….det er kanskje ikke hverdag at kaniner drar til bingo. Men mine hjemmelaget kaniner drar faktisk til aktivitetssenter i dag hvor jeg jobber og de skal være en del av bingogevinstene. Jeg har laget dem til glede for de eldre. Inspirasjon her

Til fotografering først:)

Laget fra strikkede lapper og noen ispinner. Jeg har ikke spist så mye is, men har samlet dem:)

Må lage flere:)

Og med denne påskeblomster som var laget av en arbeidskollega, ønsker jeg deg en fin onsdag.