Og når høsten kommer, den har med seg regnet også. Men regnvannet gir fine nyanser på omgivelsene. Helt utrolig:)
Ønsker dere en god helg!
Ord for dagen!
Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven. Galaterne 5:22
Har bare lyst til å komme ut med denne historien fordi det har vært tøft. Jeg vet at det er mange som opplever det samme der ute som kan kjenne seg igjen.
Dette handler om min yngre søster.
På bildet under ser dere min yngre søster til venstre og jeg til høyre. Bildet ble tatt for en del år siden da hennes eldste datter giftet seg i Tromsø. Vi var så lykkelige. Vi ante ikke at tradegien kommer til å ramme familien. Det som å bli stukket med en kniv i hjerte.
Fra venstre er meg, min søster Lida, hennes adoptiv mor ( vår tante) Tracy Ann, Cecilie od bruden Lindsey ( døtrene til søsteren min) og til høyre, vår eldre søster.
Bildene ble tatt da hennes andre barnebarnet Vilde ble døpt i år. Det var lykkelige dager uken før hun ble diagnotisert med kreft i eggstokken. Hun er bare 49 år gammel
Se hvor lykkelig alle sammen var.
Min søster med hennes barn, et av barnebarnet og min datter Kamilla.
Foreldrene til Vilde serverte deilig mat og kaker til oss.
Gavebordet til søte Vilde.
Vi var så velsignet med solen den dagen, så vi gikk til kirken.
Slik ser det ut inne kirken. Ungene hjalp presten gjennom barndåpen med sang, i ritualene og preken. Det var veldig rørende.
Etter barndåpen gikk vi tilbake til huset for å ta farvel til søte Vilde.
Søsteren min og jeg gikk en tur. Hun ville vise meg byen fordi hun viste at jeg hadde lyst til det. Men jeg la merke til at hun var sliten. Hun høstet nesten hele tiden. Hun tenkte mer på meg enn seg selv. Jeg kan ikke la være å felle tårer når jeg tenker om det.
Stavanger by
Men hun er beundrings verdig, enda hun ble dianotisert av kreft og vet ikke hvor lenge hun har igjen. Hun er positiv og tror at Gud vil helbrede henne. Det tror jeg også. Jeg beundrer hennes tro.
Dette bildet viser hennes flotte hår før hun har mistet det.
Nå har hun mistet alt p.g.a. cellegiften, men hun smiler fortsatt og jeg synes hun er vakker. Hun er en inspirasjon.
Har bare lyst til å fortelle deg kjære søster at jeg er veldig takknemlig for stundene vi tilbrakte sammen. Du gjorde alt for at jeg skulle ha det godt selv om du var ikke frisk da. Sammen kan vi tro på at Gud leger deg og har alt under kontroll. Du er dyrebar i Guds øyne.
Men historien endte ikke der. Ikke nok med at hun har fått kreft, kort tid etterpå fikk hun vite at hennes adoptiv moren ( vår tante) ble diagnotisert med den samme sykdommen og legene har gitt henne opp.
Min søster reiste til Filippinene for å være der i den siste tiden tante har igjen, selv om hun trenger selv behandling. Hun er det eneste barnet tante har. En avgjørelse som krever tro og mot. Vi forstår henne, men vi tenker på hennes tilstand også. Så vi måtte legge alt i Guds hender.
Ta vare på deg selv søsteren min. Vi er glad i deg og vi ber for deg og tante. Og til tante, jeg ber for at du finner freden, trøsten og styrke hos Gud.
De dyrebare øyeblikkene var da jeg besøkte min mor på Filippinene. Stundene sammen med henne var så dyrebar fordi det er så sjelden jeg kunne gjøre det. Avstanden er så stor ettersom jeg bor i Norge og hun er på Filippinene. Det er vanskelig å ha både pose og sekk. Jegsavner henne nå inderlig mye.
Jeg dro tilFilippinene siste mars måned for åbesøke familien minder ogfeiretmin51-års bursdag.Min datterhentetminmor frahennes hjemog kjørtehennetil MaxRestuarantder hele familien var samlet. Hun ble overrasketselvfølgelig til å senesten alle ungene og barnebarna og oldebarna samlet. Jeg viste at det gjorde henne glad.
Min mor snakker egentlig ikke mye. Hun viser sin kjærlighet i form av gjerninger som å gjøre forskjellige tjeneste for oss. Jeg har lagt merke til at hun begynner å bli gammel. Beveger mer langsommere enn før og er ofte svimmel.Jeg var vanttil åse henne som den sterke personen. Jobbet mye som en mann og forsørgetoss da vivar unge. Hun tok også godt vare påmine barnda de var små, mens jeg jobbeti utlandet. Mitthjerte verketforhenne.Lengtet etter ågjøre henne lykkeligselvfor en kort tid.
Dette bildet ble tatt på min 51-årsdagsfeiring. Jeg sammen med moren vår og mine tre søsken av fem..
Etter bursdags feiringen, dro vi på en utflukt til stranden som heter La Luz i Batangas område. Fire til 6 timer kjøring fra Manila, hvor de fleste av slekningene bor. Det er traffikken som avgjør hvor lenge reisen tar. Min mor fortalte oss at det blir sikkert den siste gangen hun kunne bli med oss på familie utflukter fordi bare så vidt hun kunne gå nå. Vi måtte hjelpe henne opp og ned trappene.
Men vi hadde det kjempekoselig i stranden. Noen badet med klær på som er vanlig på Filippinene. Jeg har solhatten på pga solen var for sterk.
Dagen etterpå, besøkte vi graven til faren min. Det vil si meg, moren min, min datter og 4 av mine seks barnebarn. Jeg bruker å gjøre det hver gang jeg er på Filipinene. Synd at han kunne ikke være sammen med oss lenger. Vi tente lys i graven hans og snakket litt med han i våre tanker.
Så er det bare å dra hjem til Laguna hvor moren min bor. Hun bor i ett sted hvor man kan dra til forskjellige fine steder i nærheten hvor vi kan kose oss. Så vi benyttet sjansen. Her koser vi oss. Moren, søsteren og meg.
Men uten mat og drikke, duger helten ikke. Og jeg som har savnet å spise den filippinske maten måtte selvfølgelig gripe sjansen. Vi dro til denne restauranten som heter ” Isdaan”. Det betyr fiskeplass.
Siden vi var mange, måtte vi jo bestille mye mat:) Hmmm. Virkelig deilig. Det var ikke servert bestikker fordi maten skulle jo spises med bare hender. Men, det var ikke noe problem ettersom det er vaskeservanten i nærheten.
På bildet er min eldre søster, moren vår og to barnebarn.
Endelig hjem til min mor. Hun gjorde alt hun kunne på sin måte for at vi skulle ha det hyggelig. Det rørte virkelig mitt hjerte. Skulle ønske jeg hadde mer tid å tilbringe sammen med henne.
Mine barnebarna besøkte også deres oldemor. Jeg har seks til sammen. I hvert fall hittil:)
En avslappende utsikt bak huset til min mor. Risåkeren
Moren min elsker også planter. Hun liker å stelle med dem. Og hun får dem til å blomstre som dere ser på bildene.
Hun elsker frukt og det gjorde vi også. Så vi kjøpte en del. Vi fikk også noe fra naboer og en onkel som dyrker forskjellige frukt og grønnsaker.
Ved inngangen av huset til min mor, lå det spredd riskornene til tørk. Det tilhørte naboer. Jeg minnes om min barndom. Slik gjorde vi også.
Min mors papaya tre. Frukten var moden og vi spiste det:)
”
Solnedgagen på Filippinene!
Det minner meg om moren min. Hun er kommet på en måte til det stedet. Men jeg håper at hun kommer til å leve lenge til slik at vi kan tilbringe mer tid sammen. Uansett er jeg veldig takknemlig at vi fikk gode stunder sammen. Takker Gud for at jeg har en mor som støttet meg hele veien. Oppdra mine barn mens jeg jobbet og forsørget dem. Håper at jeg kan besøke henne snart.
Første uke av ferien min tilbrakte jeg noen dager hos min andre datter Michelle og hennes familie.
Michelle og sønnen Ethan
Jeg ble med Ethan og datteren min på skolen en dag. Ventet i to timer utenfor rommet før han ble ferdig med eksamen den dag. Etterpå dro vi til badebaseng i nærheten. Herlig, fordi det var så varmt
Datteren min vil ikke bade. Fornøyd med å prate med en venninne:)
Etter mitt opphold der, kjørte svigersønnen meg til et sted som heter Taguig hvor min sønn jobber. Jeg skulle sitte på hos han på vei hjem etter jobben. Jeg skulle tilbringe også noen dager hos han og familien. Det blir skoleavslutningen og jeg var invitert av mine barnebarna.
Første skole avslutningen var i klassen hennes Zyrish. Mitt tredje barnebarn. På Filippinene deler dem medaljer til de flinkeste barn på skolen. Zyrish fikk tre medaljer i forskjellige kategorier.
Min datter Chelsea, Zyrish og hennes far
Etter skoleavslutningen, dro vi ut for å spise sammen med andre barnebarna og svigerdatteren min Joan.
…og spilte bowling. Det var så artig for alle sammen!
Dagen etter var Zimon og Candice sin tur. Zimon fikk en medalje og Candice tre.
Etter skoleavslutningen, dro vi hjem. Min svigerdatter bestilte mat hos Mc- Donald og vi spiste hjem.
Da var det helg. Min sønn var hjemme og vi dro til et kjøpesenter hvor jeg skulle treffe noen bloggere jeg ble kjent med gjennom blogverden.
Vi spiste på en Japanese Restaurant, men jeg var så mett fra før at jeg klarte ikke å spise mye. Jeg smakte på sushi. Det var helt ok, men jeg likte bedre filippinske maten.
Det var så mye å prate om som: blogging, familie, jobb og interesser, men jeg måtte bare ta farvel fordi mine barnebarna ventet på meg.
Et av mine barnebarna spurte faren sin hvorfor mine venner var så unge. Jeg er jo bestemor. Sønnen min sa at jeg fikk ikke oppleve å gå ut med venner da jeg var yngre og derfor kanskje jeg gjør det nå. Oppleve hvordan å være ung igjen. Kanskje han hadder rett:)
Avslutter denne posten med dette bildet. Jeg kjøpte en bok skrevet av en annen blogger som jobber i Saudi Arabia, Han er også fra Filippinene. Boken handler om kjærligheten. Etter å ha lest det, ga jeg det til en ugift tante på Filippinene i håp om hun bli forelsket. Jeg bare spøker. Hun er over 60 år.
Forsettelesen av min ferie på Filippinene. Denne gangen blir da en tur på en stor restaurant. Den heter ” Isdaan”. Isda betyr fisk. Men denne plassen er ikke bare en restaurant. Her er det mye å finne på. Skal vi ta en titt?
.jpg)
.jpg)
.jpg)
