Vi kom endelig til resorten som ligger langt nedi fra hovedvei. 250 trappetrinn nedover og jeg lurte på hvordan det å gå oppover når vi skal hjem igjen dagen etterpå.
Heldigvis fikk vi hjelp med å bære bagasjene fra ansatte som jobber der.
Her var rommet vi skulle natta over. Det romslig og rent.
Vi fikk servert lunsj, dinner og frokost mens vi var der.
Første dagen.
Her lå jeg mye
Og slappet av
Overskyet første dagen
Badet allikevel. Det var varmt allikevel.
Kvelden
Dagen etterpå skinte solen
Og jeg badet igjen både i bassenget og på sjøen
Jeg fikk prøve kajaken første gangen i hele mitt liv. Jeg var redd til å begynne med, men jeg ble passet på av familien så det gikk bra.
Og snorkeling. Jeg fikk se koraler, ulike og fargerike fisk og blå sjøstjerner. Jeg ble så fascinert og kom lenger og lenger og måtte hentes av svigersønn. 🙂
Det var veldig spennende. En opplevelse for livet:)
Vakkert og avslappende sted
Jeg skulle gjerne vært lenger, men hjem må vi. Og opp trappen igjen. Det tok nesten pusten fra meg:)
Jeg kommer vel til å savne alt dette når jeg kommer tilbake i Norge i vinterstid:)
No, I will not abandon you as orphans-I will come to you.
Reflections:
Orphans…how often I thought of this word concerning that I felt like an orphan growing up. Because of poverty, I grew up apart from my parents most of the time. They could not support all of us and I and my sisters lived with some relatives as maids to pay for our keep. And when I was at home, my mother was the one who was away all the time to earn money to send to us.
Our father was both blind and deaf so he was not like a father who can support us and defend us from intruders. From people who mistreated us. And now…my two grandchildren lost their mother too. I lost one of my daughters. They still have a father, but they feel like orphans many times, especially when their father is not around most of the time.
In life, we can find ourselves in situations that we did not choose. Storms, problems, troubles, and heartaches keep coming and we begin to wonder why suffering is like our shadows that they go with us wherever we go. Those difficulties overwhelm us many times. And most of the time we feel alone.
During the years of my life, I learned that when I am weary and sad, I can turn my eyes to God. Although many times I felt that He was not around, but as I look back, I found out that He was working behind the scenes. Orchestrating and guiding me to make my life a story of His grace, mercy, and blessings.
I know now that Jesus cares and sees my struggles. He does something about them when I come to Him and put my trust in Him.
In the bible, (Mark 6:47-50) there was an incident where the disciples were in a boat in the middle of the lake. They were struggling with their oars because the wind was against them. But Jesus saw them when they were in the dark, battling with nature and feeling hopeless. And He came and told them “Take courage! It is I. Don’t be afraid. And Jesus climbed into the boat and the wind calmed down.
This story touched me deeply, knowing that if Jesus is in my heart which I believed He is, then I can be calm no matter what this life throws at me. Because the one who holds the future cares for me and is with me even in the darkest hour of my life or when storms in life hit me like a whirlwind. He promised in His Word that He will not abandon me. (John 14:18) With that I can rest assured because God never lies. His promises are worth keeping.
Prayer
Abba Father, I thank You that although I am just a prick on the sand concerning the vastness of the universe that You had created, You still see me. You see when I am up or down. Happy or sad. In need or plenty. My heart overwhelms with gratefulness for what You had done in my life and the lives of my loved ones too. Truly Oh God, we cannot repay You for everything. But I thank You that You only need our hearts. Fill our hearts Lord with longing for You. Making Your Word a delicacy that we long to eat every day.
Thank You for Your Words are life. They are living and active, sharper than any two-edged sword piercing until it divides soul from spirit, joints from marrow; it can judge the thoughts and intentions of the heart. (Heb.4:12)
I pray for Your Words to manifest in our lives Father because apart from You we are like in a sinking boat without an anchor. I pray in Jesus’ name. Amen
Etter at jeg ble ufør på grunn av kronisk sykdom har lært blant annet at det er bedre å bli sliten mens man tar små skritt videre enn å være sliten for å ikke gjøre noe.
Og selv om man er ufør, kan nye veier åpner opp som kan gjøre livet av en kronisk syk mye bedre. I tillegg, får man jo nye motivasjon nar man oppdager nye muligheter, veier, og ting ved å utforske enn å være passiv.
Selvfølgelig er det ikke enkelt når man er utmattet og har kroniske smerter. Men jeg fant ut at ikke alle dagene er like og noen dager er det bedre enn andre. I gode dager får jeg jo utrette mye. Men selv i dårlig dager, stopper jeg ikke opp til å prøve. Isteden av å fokusere på plagene ble oppmerksomheten min rettet til oppgaven jeg skal gjøre. For om jeg ikke kunne bevege hele kroppen, kan jeg bevege hender eller føtter liggende eller sittende. Fordi menneskekropp trenger bevegelse å få energi. Og når mine øyne er slitne, kan jeg lytte på en lydbok. Hjerne trim kaller jeg det.
Er du ufør?
Hvordan takler du livet etter at du er blitt det?
Hvis du ikke er det, hva synes du om folket som er det?
Folk som er ufør kan bli misforstått hvis de legger ut bilder av turer til media. Folk vet jo ikke hvor mye det krevdes for en ufør å få gjøre den turen.
I tillegg, kan en ufør være fysisk sterk, men psykisk syk og turene bør de gjøre for å forbedre helse.
Da jeg klarte ikke å jobbe lenger med den jobben jeg elsker mye, ble jeg veldig lei meg. Men jeg lærte å akseptere situasjonen og flyttet fokus til andre ting jeg kunne fortsatt gjøre og det hjalp meg veldig mye som bloggskriving når hjernen min er ikke tåkete. I tillegg jeg bruke mer tid sammen med familie og venner. Jeg har jo ikke vært flink til å besøke venner før men det er en av målene mine nå for å være blant menneske som er meg nær og å være litt sosial.
Ja, det er sunt å kjede seg for da blir en kreativ. Og det skjedde med meg. Jeg spurte min datter her på Filippinene om hun har garn og heklenål slik at jeg kunne hekle litt. Og gjett om jeg ble glad da hun sa at hun har:)
Hun hat til og med norske hekleboka jeg ga til henne:)
In my devotion time today, I read about putting God in a box or in man-made idols who cannot move. And honestly, a lot of people do that, and I think sometimes I do too. I limit what God can do by worrying and asking why God cannot do this and that. I am very impatient with a lot of things. But I thank God for the reminder that His timetable is better than mine and I just need to wait and be thankful that my life is not in my hands.
And if God gave us Jesus’ very life, then He also has time for our problems. Our God is the one “who can do it all.” He is the best multitasker. He can comfort us while guiding someone else to the right path. He can call us to sacrifice something while giving honor to someone else on the other side of the world. God is everywhere that is why we cannot put Him in a box. How could we do that to the “One” who created the whole universe?
Besides, He is our “Abba Father.” He knows us, he sees us, he feels our pains, and he desires to have a deep and meaningful relationship with us. And we can meet Him wherever we are and whatever kind of situations we are into. He loves and cherishes us so much that we can be assured that with God, we can do the impossible.
Matthew 19:26 Jesus looked at them and said, “With man this is impossible, but with God all things are possible.”
Retten er inspirert da min datter var i Singapore. Retten heter “Hainanese chicken”. Kyllingen er kokt i vann med salt og pepper. Så dyppes i ingefær, sesame oil, soyasaus og chili.
Bakt blåskjell med ost og hvitløk
Denne retten kalles for “ginatang puso mg saging.” ( banan hjerte kokt i kokosmelk, tørrfisk, hvitløk, løk, chili, ingefær og småreker
Retten her er søt. Brukes som snack eller dessert. Består av malt rismel, som vi laget som små risboller, sukker, kokosmelk, søtpotet, banan, ube( rotvekst som har lilla farge). Veldig mektig:)
Fried fisk. Fisken heter “dalagang bukid” ( frøken gård)
Gjett hvor glad jeg ble da jeg våknet litt bedre i dag og fikk lyst til å utførske nærområdet hvor her jeg bor på Filippinene og jakte på de grønne. Og jeg fant masse ting som denne planten
Og street vendors hvor de selger mat, klær og diverse til folk som går forbi. Jeg ble veldig tørst og kjøpte mineralvatn. Det var mange turgåere og noen sa god morgen til meg. Jeg synes det var artig. Det var syklende folk og noen solte seg fordi de tror at morgensol er bra for kroppen. Jeg tror det også fordi man slipper å bli brent på huden:)
Jeg er glad for at jeg fant stedet.
Og her var “vendors lane” hvor ulike selgere kan selge sine varer.
Her selges de frokost mat. Grøt som er kokt i kylling, stekt ris og tilbehør, sandwich, kaffe osv.
Jeg kjøpte ikke noe mat for jeg vil ikke risikerer å få diare. Så jeg gikk videre..
Turgåere som meg:)
Og meg:)
Jeg torde ikke å gå lenger enn ca 2km fordi jeg vet ikke hvor jeg havner hen. På vei tilbake var det litt tøft. Føttene begynte å bli tunge. Men jeg ble en lykkeligere dame:)
