Inlegget var laget etter at jeg ble inspirert av Vibbedille som er nettopp blitt mormor og Kjerringtanker som skrevet om fødsler inspirert av innlegget fra Vibbedille:)
Fra tenåringsbabyer til norske superbabyer og filippinsk “rice is life” – mine fødsler har hatt alt unntatt normalitet.
La oss være ærlige: ingen fødsel er lik, men mine fire? De var alle små katastrofer pakket inn i kjærlighet.
Fødsel #1: Jeg var 15, underernært og trodde jeg hadde funnet min “livredder”. Han elsket vin, kvinner og sang – og meg som verbal punching bag. Før fødselen hadde puppen min hovnet opp. Naboene mente det bare var morsmelk. Nei. Det var en fontene av smerte. Legen konkluderte: det var en betennelse og derfor du kan ikke amme. Resultat: babyen min var liten, men søt. Jeg tenkte: “Vel, noen må være søt, siden jeg knapt fikk næring!”
Fødsel #2: Elleve måneder senere, fortsatt uten søvn, fikk jeg rier midt på natta. Transporten? Først Jeepney, så taxi, med en baby som tydelig hadde dårlig tid. Vi rakk akkurat sykehuset. Babyen min var tidlig ute, på alle måter.
Fødsel #3: Tre år senere, lærte vi. Jordmor kom hjem – og alt gikk glatt. Livet med samboeren? Tja… jeg fikk tre barn, men han fikk også barn med en annen. Livet hadde andre planer.
Fødsel #4: Norge. Ny mann, snill og stabil. Babyen nesten fire kilo! På Filippinene måtte mødre ligge i ro i 14 dager. Her i Norge: dusj rett etter fødsel. Jeg hoppet i dusjen, assistanse like ved – moderne mamma, check! Babyen var perfekt. Faren så henne først i lokalavisen. Ja, kjærlighet ved første blikk finnes også i papirformat.
Fire fødsler, fire historier, fire måter å overleve livet på. Kaos, tårer, latter – og kjærlighet i store doser. Jeg hadde kanskje ikke kontroll på alt, men på én ting hadde jeg full kontroll: å elske disse små menneskene til månen og tilbake.
Velkommen til årets mest tekstilfylte valgkamp – og nei, dette handler ikke om politikere i dress, men om selve dressen som prøver å bli valgt. Glem høyre og venstre – i år står kampen mellom Ullpartiet, Joggebuksedemokratene og det nyoppstartede Radikale Regnfrakkforbundet.
De politiske partiene (eller kleskategoriene):
🧥 Ullpartiet (UP) Slagord: “For varme verdier og tradisjonelle fibre.” Ullpartiet lover en trygg og stødig hverdag med solide gensere og stilongs. Deres kjernevelgere bor i kalde strøk og mener at polyester er en trussel mot den norske identiteten. Deres motstandere anklager dem for å være bakstreverske og lukte litt for mye av sau.
👖 Joggebuksedemokratene (JD) Slagord: “Komfort over alt.” Dette er folkets parti. Joggebuksene appellerer til sofaen, hjemmekontoret og den evige hånden i chipsskåla. De kjemper for rett til å møte på Teams i hettegenser og tøfler – også under formelle møter. Kritikerne mener de er for slappe i snitt og mangler ryggrad (og beltehemper).
👔 Dressliberalistene (DL) Slagord: “Et slips for hver anledning.” DL er eliteplaggene som mener klær skaper folk. De snakker varmt om struktur, skreddersøm og prestasjon. Dressliberalistene lover vekst, stiv krage og eksklusiv duft av lær og ego. De sliter imidlertid med å nå ungdommen, som heller stemmer på…
👕 T-skjortealliansen (TSA) Slagord: “Vi trykker det du tenker.” T-skjortene representerer ytringsfrihet, ironi og festivaløkonomi. De er fargerike, mangfoldige og gjerne litt frekke i trykken. Men motstanderne anklager dem for å være useriøse og falle for popkulturelle trender.
🧥 Radikale Regnfrakkforbundet (RRF) Slagord: “Alle skal med – også i drittvær.” Nytt på banen, og allerede populært i Bergen og Trondheim. RRF lover beskyttelse, beredskap og reflekser for alle. De advarer mot klimaendringer og går til valg på en null-lekkasje-politikk.
Debatten i garderoben:
Under første partilederdebatt på NRK (Nasjonal Regnjakke-Kringkasting), ble det hett mellom Dressliberalistene og Joggebuksedemokratene.
– “Du vil ha et samfunn der folk kommer i joggebukse i dåp og begravelse!” ropte DLs leder, en glattpresset dressjakke fra 2012. – “Og du vil at folk skal bruke 8000 kroner på å se ut som en kontorrobot!” svarte JD, representert av en grå Adidas-bukse med hull i skrittet.
Publikum jublet. En hettegenser kastet en tom Red Bull-boks på scenen.
Prognosen?
Foreløpige målinger viser at T-skjortealliansen gjør det sterkt blant førstegangsvelgere og festivalgjengere, mens Ullpartiet fortsatt dominerer i distriktene. Men mye kan skje før valgdagen. Et plutselig væromslag, en viral motetrend – eller et nytt samarbeid mellom regnfrakken og den politiske paraplyen.
Avslutningsvis: Så neste gang du åpner skapet og spør “Hva skal jeg ha på meg?”, tenk på at du faktisk avgir en stemme. Ikke bare for stil, men for hvilket samfunn du ønsker deg. Vil du ha varme verdier? Maksimal komfort? Eller kanskje et vannavstøtende fellesskap?
Når livet ditt ser ut som en skrukkete skjorte, har Gud fortsatt planen klar.
✨ En krøllete åpenbaring
Jeg stryker klær en eller to ganger i måned. Ikke fordi det er livsnødvendig, men fordi jeg ikke klarer å gå rundt og se ut som en menneskelig rosin. Her i Norge bryr ikke folk seg nevneverdig om skrukker, men jeg? Jeg og strykejernet mitt har et nært forhold.
Og en dag – midt i strykingen, mens dampen steg og stoffet ble glatt og pent – fikk jeg en liten åpenbaring:
“Denne skjorta er meg.”
🧺 Sjelelig klesvask
Mitt liv for 36 år siden? Fullt av skrukker – på innsiden. Jeg bar på skam, bitterhet, sorg, frykt og synd. Jeg hadde mistet troen på folk, og trodde egentlig ikke at Gud brydde seg om meg i det hele tatt.
Jeg hadde pakket hjertet mitt inn som en dårlig brettet t-skjorte: sur, sammenkrøllet og stappet langt ned i bunnen av livets bagasje.
🙏 Da Gud strøk på nytt
Men så skjedde det. Min søster tok meg med til et møte hvor Guds kjærlighet ble delt, og mennesker tilba Gud med hele hjertet.
Og der – midt blant sang og bønn – kjente jeg det. En byrde som hadde ligget på skuldrene mine hele livet ble løftet. Hjertet mitt ble varmt. Tårene trillet, ikke av sorg, men av takknemlighet. Jeg oppdaget at Gud ikke hadde glemt meg – Han hadde bare ventet på at jeg skulle si: “Her er jeg.”
Og da begynte Han sitt arbeid. Ikke med nål og tråd, men med sin nåde.
🪡 36 år senere: Nypresset sjel
Nå, 36 år senere, er jeg ikke perfekt. Men jeg er forandret. Gud har strøket ut mange skrukker i livet mitt – og de som fortsatt kommer, tar vi sammen.
Jeg er:
Glad (bokstavelig talt – det er navnet mitt 😄)
Velsignet (så jeg kan være en velsignelse)
Tilgivende (fordi jeg selv har blitt tilgitt)
Og trygg på at Gud er med – i hver livssituasjon, hver vaskedag og hver storm.
💬 Hva med deg?
Føler du at livet ditt er krøllete? At hjertet er fullt av ting du helst vil skjule? Hør her: Gud har strykejernet klart.
Han er ikke redd for rotet ditt. Han vet hvordan man glatter ut det som er bulkete. Og Han gjør det med kjærlighet, ikke fordømmelse.
📖 Bibelvers til ettertanke:
“Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile.” – Matteus 11:28
🌱 Dagens tanke:
“Alder rynker kroppen, men det å gi opp rynker sjelen.” – Douglas MacArthur
Så ikke gi opp. Gud har ikke gitt deg opp. Han har bare ikke sluppet deg av strykebrettet enda. 😉
🙌 En liten bønn:
Kjære Gud, Takk for at Du elsker meg, selv når livet mitt er krøllete. Takk for at Du er tålmodig og full av nåde. Hjelp meg å stole på at Du vet hva Du gjør, og la meg kjenne din fred mens du stryker ut det jeg ikke klarer å rette opp selv. Bruk meg som et vitnesbyrd om Din godhet – og gi meg mot til å dele det med andre. Amen.
De sier at roser er vakre – men de har torner. Slik beskriver jeg mitt liv i Norge. Fylt med skjønnhet, kjærlighet og muligheter, men også med smerte og vanskelige valg.
Før jeg giftet meg, fikk jeg beskjed om at jeg kunne søke om permanent opphold for barna mine, slik at de kunne bo hos meg. Jeg stolte på det, og søkte med håp i hjertet. Men hjertet mitt brast da utenriksmyndighetene avslo søknaden.
Jeg kjempet. Jeg hyret advokat. Jeg ba media og en politiker om hjelp. Men svaret var fortsatt nei. Grunnen? Barna mine hadde fortsatt en far som levde. Det spilte ingen rolle at det var jeg som forsørget dem, økonomisk og følelsesmessig.
Etter hvert fikk de innvilget turistvisum – en lettelse, men også en sorg. De kunne besøke meg, men ikke bli. Og jeg måtte ta det vanskeligste valget: å bli i Norge for familien jeg hadde her, eller reise tilbake til Filippinene og møte en usikker fremtid.
Jeg valgte å bli. Og jeg takker Gud hver dag for min mor og søstre, som tok vare på barna mine gjennom livets opp- og nedturer. Jeg besøkte dem når jeg kunne, og støttet dem økonomisk. Men savnet var alltid der.
Å Velge Å Smile Tross Smerten
Selv om hjertet mitt var knust, måtte livet gå videre. Jeg bestemte meg for å gjøre det beste ut av situasjonen. Og så, i 1998, skjedde det jeg hadde drømt om lenge: Barna mine fikk besøke meg i Norge.
For en kort stund var hjertet mitt helt. Her er noen av minnene vi delte – enkle, vakre og uforglemmelige.
❄️ Et Glimt av Snø – En Barndomsdrøm Går i Oppfyllelse
Det var april, og plutselig begynte det å snø! Barna mine, som aldri hadde sett en snøfnugg før, fikk endelig oppleve det – kaldt på huden, magisk i øynene. En drøm som gikk i oppfyllelse. De fikk treffe deres yngste søster.
🛶 Solskinn, Maling og en Liten Båt
De hjalp til i hagen og malte vår lille båt sammen med min mann. Vi nøt den sjeldne norske solen og lo sammen. Enkle øyeblikk, men for oss betydde de alt.
🩺 Stolt Mor på Arbeidsplassen
Jeg tok dem med til sykehjemmet der jeg jobbet. Takk til mine gode kollegaer som lot oss ta bilder! Jeg var så stolt av å vise dem mitt andre hjem – et sted der jeg fant mening og verdighet.
🎣 Første Fangst: Fiske og Blåskjell
Vi dro på fisketur for aller første gang – og fikk masse fisk! Vi plukket også blåskjell mens sjøen var lav, noe de aldri hadde gjort før. Bøtten – og magen vår – ble full. Enkel glede, stor lykke.
🐄 En Dag på Gården: Læring, Latter og Liv
På onkelen til min manns gård fikk barna prøve å melke kuer. De lærte fort – og smakte fersk melk rett fra kua, uten konserveringsmidler! De prøvde også å sitte på en ku (ikke jeg – jeg ble stående på bakken!).
Og så – et uforglemmelig øyeblikk: En ku skulle føde. Min mann hjalp sin onkel mens vi så på i forundring. Det var første gang jeg så en fødsel på nært hold. Kalven kom trygt til verden – og vi luktet kanskje som kyr og griser etterpå, men minnene var gull verdt.
📚 Et Blikk inn i Norge i 1998
Vi besøkte postkontoret, biblioteket og butikkene i området. Vanlige steder – men for barna mine, var det som å gå i en ny verden.
🏰 Historie og Heltemot: Austrått Fort
Vi tok turen til Austrått Fort og Fosen krigshistoriske samlinger. Der fikk vi se gjenstander fra krigstiden – brukt av både soldater, motstandsfolk, sivile og krigsfanger. Et mektig innblikk i Norges historie og motstandskraft.
🇵🇭 Stolte Filippinere: Feiring av Uavhengighetsdagen
Vi ble med på feiring av Filippinenes nasjonaldag. Vi bar våre nasjonaldrakter, laget filippinsk mat og lekte tradisjonelle leker. Det var en glede å se nordmenn og filippinere dele latter og måltid sammen. En dag fylt med fellesskap og stolthet.
👑 Kongelige Øyeblikk og Familieglede
Vi besøkte kongens og dronningens residens i Trondheim – et sted vi aldri hadde trodd vi skulle se. Vi ble også invitert til dåpen til sønnen til min kusine. Min andre datter var dessverre ikke med – hun måtte reise hjem tidligere for å begynne på høyskole. Men hun var med oss i tankene. ( Og i dag, har hun også reist tidligere i himmelen)
💔 Og Så… Et Nytt Farvel
Plutselig var det tid for nok et avskjed. Denne gangen var det de som måtte reise. Tårer. Savn. Hjertesorg igjen. Men vi klarte oss. Vi bar minnene med oss, og kjærligheten holdt oss sammen – selv over avstand og tid.
✨ Et Liv Fylt med Kjærlighet – Uansett Avstand
Min historie er langt fra perfekt. Den er fylt med savn, avstand og vanskelige valg. Men den er også fylt med kjærlighet – kjærlighet som strekker seg over hav, som varer gjennom år, og som tåler alt.
Til deg som også har måttet ofre tid med familien din – som har kjent på savnet og smerten: Du er ikke alene. Din styrke betyr noe. Din kjærlighet forandrer liv.
Repost…året var i 1998 da de var her på besøk første gangen. Jeg fjernet bildene ettersom det flere av dem som ikke bli publisert nå..
Jeg husker en gang jeg ryddet i kjelleren… og tenkte: “Dette blir enkelt.” Vel… der tok jeg feil. 😅
Kjelleren så ut som hummer og kanari. Kasser, gamle bøker, rare ting, arvet ting jeg ikke engang visste jeg hadde. Jeg satt fast midt i kaoset og innså at ryddejobben var mer enn å flytte ting – den fikk meg til å tenke på livet mitt også.
Som oftest prøver jeg å gjøre alt selv. Men hei… jeg er ikke superwoman. Jeg kan ikke fikse alt alene. 💁♀️
Paul David Tripp minner oss om noe viktig:
«Suksess i liv og tjeneste er ikke Guds bekreftelse på din karakter, men snarere en åpenbaring av Hans.»
Vi trenger ikke være perfekte. Gud kan bruke hvem som helst – rik eller fattig, klok eller fullstendig håpløs når det gjelder å rydde kjellere… eller liv. 😇
Litt bønn i farta: Himmelske Far, takk for at Du jobber gjennom oss, selv når vi prøver å gjøre alt på vår egen måte. Hjelp oss å være trofaste, generøse og ydmyke. La oss huske at Din kraft er mye større enn vårt stressnivå når kjelleren ser ut som et kaos. Gi oss styrke, visdom og tålmodighet. La vårt liv bære Din frukt: ❤️, 😄, ✌️, tålmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, mildhet og selvkontroll. Amen.
Moral: Noen ganger må vi stoppe, puste og innse at Gud har en plan – selv om det betyr å sitte fast blant gamle ting en stund. 😉
Tips til dagen: Ikke prøv å rydde kjelleren (eller livet) alene. Stol på at Gud kan bruke deg, uansett hvor kaotisk det ser ut. Og husk: litt humor hjelper alltid! 😂
En andakt og bønn inspirert av Jesaja 48 – om å lytte til Gud, takke Ham i alt, og stole på at Han leder oss på veien. Gud er trofast og ønsker å gi oss fred som en elv.
«Om du bare ville høre på mine bud! Da skulle din fred bli som en elv, og din rettferd som havets bølger.» – Jesaja 48:18
🕊️ Andakt:
Å vandre med en lyttende ånd i en verden full av støy
Har du noen gang opplevd at Gud svarer før du rekker å fullføre tanken? Som om Han allerede vet det hjertet ditt prøver å si – med eller uten ord? Slik er vår Gud. En Far som lytter – alltid. Ikke bare når vi folder hendene, men også når vi sukker stille i sjelen.
Men relasjonen er tosidig. Gud kaller oss også til å lytte. Ikke bare på søndag, men hele tiden – 24/7. Å være årvåken for Hans stemme midt i alt bråket. For Han har noe å si om våre tanker, ord og handlinger. Ikke for å begrense oss, men for å beskytte og veilede.
Han er en mester i å legge puslespillets brikker på rett plass – selv når vi ikke skjønner mønsteret. Gud danner bilder av skjønnhet i livene våre, også når vi selv bare ser rot og kaos.
Men det finnes også en advarsel. Fienden visker løgner, og frister oss til å gå egne veier. Guds bud er ikke ment å tynges av, men å bevares i hjertet. De leder til liv og fred – ikke frykt og forvirring.
Midt i velstand kan vi så lett glemme Kilden. La oss aldri bli så mette at vi slutter å takke. For Han er trofast, tålmodig, og hellig. Han kunne forlatt oss i syndens gjørme, men i stedet grep Han inn – vasket oss rene, og kalte oss ved navn.
Hver dag viser Han oss veien. Han lærer oss det som gagner oss. Når vi lytter til Ham, blir freden vår som en elv – og vår rettferd som bølger som aldri slutter å rulle inn mot strand.
Gud har ikke bare skapt deg – Han har kalt deg. Han vil fullføre det Han har begynt i deg. Han har ikke strøket ut navnet ditt. Det står skrevet – i Hans hjerte, for alltid.
🙏 Bønn:
Himmelske Far, takk for at Du alltid lytter – selv når vi bare klarer å sukke. Hjelp oss å lytte tilbake. Ikke bare av plikt, men av kjærlighet og tillit. La oss aldri bli så opptatte at vi glemmer Din stemme. Lær oss å være takknemlige – for både de store velsignelsene og de små detaljene. Vis oss fiendens bedrag, så vi ikke vanærer Ditt navn. Rens våre liv, og bevar våre hjerter i sannhet. Takk for at Du grep inn da vi var tapt, og gjorde oss hvite som snø. Du er vår Skaper, vår Frelser, vår trygge tilflukt. La vår fred være som en elv, og vår rettferd som havets bølger. Vi priser Deg – vår kilde, vår skygge, vår levende Gud. I Jesu navn, Amen.
