Tidligere innlegg: Min svogers høna
Tilbakeblikk:
En gang var jeg og min mann og vår datter på besøk på dette stedet. Har du vært her noen gang? Jeg husker ikke om jeg hadde kjøpt noe. Men hvis vi kjører forbi igjen, da kan det hende at jeg kjøper noe:)
Jeg husker ikke hvilken del av landet var stedet. Kjenner du stedet?
Tidligere innlegg: Jona, min svogers høna
God dag til deg fra ” Happy home.” Jeg holdt på å bladde i mine dokumenter og jeg så disse kortene som jeg hadde laget før som da ble solgt på aktivitetssenter jeg jobbet før. Det kan være en ide for deg som liker å lage kort:)
De enkle er det beste:)
Skriver sitater innimellom
Sitt ikke inne når alt håp er ute. Dag Evjenth
Lær som du skulle leve evig. Lev som om du skulle dø i morgen. Mahatma Gandhi
Livet er for kort til å være grått. Fyll deg selv og dine dager med farger. Karsten Isachsen
Livet er et eneste stort lerret. Kast all den malingen du kan på det. Danny Kaye
Livet er kanskje ikke alltid en fest, mens vi er her, kan vi like godt danse. Jeanne C. Stein
Vi skal alle dø engang. Men alle andre dager, Vi skal leve. Per Olov Enquist
Teller du år, blir livet kort.
Teller du dager, går livet fort.
Teller du timer, varer livet en stund.
Men lengst varer livet om du nyter hvert sekund. Per Kvalvik
Livet måles ikke i antall pust vi tar, men i antall øyeblikk som tar pusten fra oss. Ukjent
Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted
soloppgang. Andre Bjerke
For dere som følger med bloggen mim hadde sett Fiona jeg hadde heklet. Da min svoger så det, sa han at han ønsker seg en slik høna. Men at det haster ikke.
Allikevel laget jeg en til for han…
Og i går ble Jona høna født.
Jona er litt større enn Fiona. Mulig på grunn av tykkelsen på garna:)
Hvem likte du best. Fiona eller Jona:)
Utifriluft har en utfordring. Nemlig å sende henne et idyll bilde som vi har tatt. Det fikk meg til å lete etter spesielle bilde i pcen min og fikk en ide om å lete bilder av meg med fine opplevelser som jeg kunne tenke meg å gjøre igjen,
som å bade igjen i Blue Lagoon i Island
Til å ri på en hest
Til å kle meg som en Viking kvinne
Til å kunne igjen arrangere en cowboyfest for de eldre
Besøke fredsengel
og havfruen
besøke en gård
Ferie på filippinene
og i Florence
Arrangere igjen en filippinsk fest for mine venner
Besøke Pisa
Å bo igjen i en slik hytta
Besøke Bergen
og isbreen
klatre igjen den høyeste fjell her på Ørland
Jeg tror jeg bør stoppe her…ellers blir du lei av ansiktet mitt. Men håper at det kan gi inspirasjon for deg å legge ut bilder av deg selv med fine opplevelser:)
Ha en fin dag:)
Serberhytta, som ligger i Rissa kommune i Trøndelag, ble reist av folk fra Rødsjøen og Sørfjorden i 1943 for å hjelpe jugoslaviske krigsfanger som hadde rømt fra tysk krigsfangenskap ved Austråttleiren på Ørland under andre verdenskrig. Hytta var et hvile- og skjulested mens de ventet på hjelp til å komme i sikkerhet i Sverige. Hytta som står der i dag er gjenoppbygd/restaurert, senest i 1990.
De fleste fanger som rømte fra Austråttleiren overnattet og fikk mat og hjelp også før selve hytta ble bygd.
Rømte fanger som var på hytta vinteren 1942–1943, var Stranhislaw Marcovic, Petro Petrovic, Miladin Jovanovic, Vidoje Jovanovic, Dragostin Jovanovic og Jovan Mladenovic. Da fangene forlot hytta og dro over til Sverige 21. mai 1943, ble de loset av Ole Martin Lillemo, Kristoffer Lilleli og Hartvik Nesset. De nådde svenskegrensen 10 dager etter avreise 30. mai 1943. Wikipedia
Jeg og min mann dro til dette stedet for mange år siden for hans morfar hadde vært her mange ganger før for å hjelpe til fangene.
Den tiden var vi unge og spreke:) Men jeg hadde en stokk ser jeg som støtte:)
Det var strevsomt å gå oppover.
Min mann hadde funnet en stokk også
Fint vær den dagen
Endelig vi kom til hytta
På toppen
Det var en fin tur:)
Har du vært på dette stedet eller hørt om det?
Vel…det skjer fra tid til annen, ikke sant? Tankene våre vandrer. Tenker på andre ting når vi er sammen med andre. Vi er alle skyldige i det. Har jeg rett?
Jeg lurer på hva som kan skje hvis Guds tanker begynner å vandre? Kanskje begynner planetene å snurre rundt uten kontroll… og krasje mot hverandre? Da ville livene våre ta slutt på en skremmende måte. Det gode ting er at ingenting skjer uten Guds tillatelse. Gud sover aldri og han våker hele tiden over skapelsen hans.
Vi liker kanskje ikke verdens situasjon akkurat nå eller situasjonen vår. Men Han er fortsatt under kontroll og alt skjer av en grunn. Ifølge Hans ord er vi sentrum for Hans oppmerksomhet og omsorg. Vi som tjener og elsker Gud hvis sinn aldri vandrer, er trygge. Vi trenger bare å løfte blikket til Ham og være til stede.
Bønn: Takk Gud for at du sover aldri. Bli aldri trøtt eller sliten. Du er trofast og hvis øyne er rettet mot oss. Du er vårt skjold og vår beskyttelse.
Takk for at hjelpen kommer fra Deg når vi trenger det. Vi kan holde Dine hender slik at vi ikke snuble. Du bevarer oss fra alt ondt og uansett hva vi gjør når vandrer sammen med Deg. Takk i Jesu navn. Amen
Nå for tiden blir det vanskelig å kjøpe gaver til folk som har nesten alt. Så trenden er bare å gi penger i gave. En gang laget jeg disse veskekortene for å legge inn penger. Eller mange andre ting som
telefon
nøkler
gavekort
kinobilletter 
lodd
lypsyl eller leppestiff
flybillett
penger
smykker
vekslepenge 
Listen kan være mange
Men da jeg laget disse veskekortene, tenkte jeg at vi kan fylle hjertene våre med
hat
begjær
Bitterhet og misunnelse
Frykt og tvil
osv
Men Gud har ikke til hensikt at det skal være i våre hjerter…
Våre hjerter skal være fylt med tro og godhet…
Håp og tillit….
repost fra min engelske blogg (inaktive) og jeg heter “JOY der.
The pregnancy progresses normally for Karen, an active member of the Panther Creek United Methodist Church in Morristown, Tennessee. Then the labor pains come. Every five minutes. Every minute. But complications arise during delivery. Hours of labor. Would a C-section be required? Finally, Michael’s little sister is born. But she is in serious condition. With siren howling in the night, the ambulance rushes the infant to the neonatal intensive care unit at St. Mary’s Hospital, Knoxville, Tennessee.The days inch by. The little girl gets worse. The pediatric specialist tells the parents, “There is very little hope. Be prepared for the worst”. Karen and her husband contact a local cemetery about a burial plot. They have fixed up a special room in their home for the new baby, now they plan a funeral.
Michael, keeps begging his parents to let him see his sister, “I want to sing to her,” he says. Week two in intensive care. It looks as if a funeral will come before the week is over. Michael keeps nagging about singing to his sister, but kids are never allowed in Intensive Care. But Karen makes up her mind. She will take Michael whether they like it or not. If he doesn’t see his sister now, he may never see her alive.
She dresses him in an oversized scrub suit and marches him into ICU. He looks like a walking laundry basket, but the head nurse recognizes him as a child and bellows, “Get that kid out of here now! No children are allowed in ICU.”
The mother rises up strong in Karen, and the usually mild-mannered lady glares steel-eyed into the head nurse’s face, her lips a firm line. “He is not leaving until he sings to his sister!” Karen tows Michael to his sister’s bedside. He gazes at the tiny infant losing the battle to live. And he begins to sing. In the pure hearted voice of a 3-year-old, Michael sings:
“You are my sunshine, my only sunshine, you make me happy when skies are gray ” Instantly the baby girl responds. The pulse rate becomes calm and steady. Keep on singing, Michael. “You never know, dear, how much I love you, Please don’t take my sunshine away-
The ragged, strained breathing becomes as smooth as a kitten’s purr. Keep on singing, Michael. “The other night, dear, as I lay sleeping, I dreamed I held you in my arms…” Michael’s little sister relaxes as rest, healing rest, seems to sweep over her. Tears conquer the face of the bossy head nurse. Karen glows.
“You are my sunshine, my only sunshine. Please don’t take my sunshine away. God heard the little boy’s song and his plead.
Three weeks later they heard these words “The baby girl is well enough to go home!”
Woman’s Day magazine called it “The miracle of a brother’s song.” The medical staff just called it a miracle. Karen called it a miracle of God’s love.
For with God nothing shall be impossible – Luke 1:37
— Author Unknown
My thought!
This little boy’s love for his sister won’t just give up. He kept tugging his mom so that he can sing for his little sister. Maybe he thought that when he sang for her when she was in her mother’s tummy, she was alive and to keep the baby alive, he must continue singing for her. And God answered his prayer. So we too must not give up on praying to God, coz God always answers prayers in His perfect time.
God too keeps knocking at our heart’s door,
coz His voice makes us alive. Apart from Him and his words we are lost and will wither. But sometimes we are so stubborn and won’t hear from Him.
In psalm 36:9 It said that God is the fountain of life and through Him, we can see light
And who would not want to find the fountain of life? Everybody does! So let us focus our eyes on God coz He is “the fountain of life!
Keep believing, trusting praying and singing!
