Det dryppet på takene i går, solen har tatt ferie og de svidde og tørre gressene jublet av glede for den etterlengtede regnvannet.
Så nesten ikke gjennom bilrutene på grunn av pøsregnet da jeg kjørte til jobben i går. Er ikke lei meg likevel fordi solen uteble en dag. Som vi trenger solen, så trenger vi regnvannet for at vi skal ikke tørke helt ut.
Men når det regner føler jeg meg som denne sovende dokken som jeg strikket for en stund siden. Hun heter Tiril.