Jeg hadde lyst til å kaste opp, gråte mye etter at jeg har fått disse kommentarene på et innlegg ja la ut før med tittel som: “Ja, vi er utlendinger, men”
Jeg tenkte at er det virkelig det som er sant? Hater virkelig nordmenn oss utlendinger?
Skriveren hadde tittel på kommentaren: Helvetes Multikulturelle Tispejævler
Her er kommentaren:
Du tror de eldre synes det er fantastisk å bli overlatt til utlendinger som ikke vet noe som helst om Norge? Du tar feil. Mine eldre slektninger avskyr utlendinger og de nekter å ha noe med dem å gjøre. Og det har de gode grunner til. Tror du 90 år gamle Olga blir glad når en afrikaner kommer inn på rommet hennes? Hun blir livredd. Og du sitter her og sier “tenker det ga de eldre en fantastisk stund”. Din jævla tispe. Jeg blir så oppgitt over norske kvinner, dere donerer alt dere har til utlendinger med et smil. Jeg forstår nå hvorfor kvinner ikke hadde stemmerett før i tiden. Dere ødelegger alt dere tar i fordi dere styres av følelser. Alt dere sier og gjør er basert på følelser. Og det er idioti, det fungerer ikke. Dere gjør alt verre i samfunnet vårt.
Neste kommentar fra samme person: Reis Hjem For Helvete!!
Ja det er det vi nordmenn ønsker oss mest. Etter å ha brukt hele livet på å jobbe for Norge så skal vi passes på av en gjeng utlendinger på elendige sykehjem. Dere kan bare glede dere til den dagen jeg dukker opp på et av de sykehjemmene. Jeg kommer til å bruke hver sekund av hver dag på å gjøre arbeidsdagene deres til et rent helvete. All min tid kommer til å bli brukt til å pønske ut nye ting jeg kan plage dere med. Så lykke til, dere kan leve i troen at vi nordmenn liker dere. Men en dag så oppdager dere hvordan det egentlig er. Den eneste grunnen til at dere er i Norge, er at våre egne myndigheter sviktet oss. Hvis nordmenn fikk bestemme i sitt eget land, så hadde dere fortsatt sittet i de møkkahølene dere kom fra. Jeg avskyr dere alle sammen fordi dere er noen frekke jævler som brautet seg vei inn i mitt land for å stjele alt vi har, alt vi har jobbet for.
Hva skal jeg svare på slike kommentar? Er det virkelig sant…tenker jeg!
English version:
I thought that is really what is true? Do Norwegians really hate us, foreigners?
The writer title of the comment: Hell’s Multicultural Bitch Bastards
Here is the comment:
Do you think the elderly think it is fantastic to be left to foreigners who do not know anything about Norway? You are wrong. My older relatives detest foreigners and they refuse to have anything to do with them. And they have good reasons for that. Do you think 90-year-old Olga will be happy when an African enters her room? She is terrified. And you sit here and say, “think it gave the elderly a wonderful time”. Your fucking bitch. I get so upset about Norwegian women; you donate everything you have to foreigners with a smile. I now understand why women did not have the right to vote in the past. You destroy everything you take in because you are controlled by emotions. Everything you say and do is based on emotions. And that’s idiocy, it is not working. You are making everything worse in our society.
Next comment from the same person: Travel Home to Hell !!
Yes, that is what we Norwegians want most. After spending all our lives working for Norway, we will be looked after by a group of foreigners in miserable nursing homes. You can only look forward to the day I show up at one of those nursing homes. I’m going to spend every second of every day making your workdays a pure hell. All my time will be spent figuring out new things I can bother you with. So good luck, you can live in the belief that we Norwegians like you. But one day you will discover what it really is like. The only reason you are in Norway is that our own authorities failed us. If Norwegians were allowed to decide in their own country, you would still be sitting in the dungeons you came from. I hate you all because you are some naughty bastards who broke into my country to steal everything we have, everything we have worked for.
What should I respond to such comments? Is that really true… I thought!
Hvis du er som meg, liker du sikkert overraskelser. Store pakker som kommer i posten…selv om du har bestilt det selv:)
Ja, det nærmer seg påske og ettersom min yngste datter kommer på besøk, er det greit å ha noe godt i påskeegget. Ja, hun er 27 år, men liker fortsatt å få egg fra moren.
Innholdet. En del av dem. Det er mye mer under, men jeg viser ikke frem i tilfelle hun leser innlegget selv om hun sier at hun ikke leser:) Det er ikke mye støtte der altså:)
Da blir kos for meg og min yngste datter i Påske:)
Det minner meg om Tornerose som sov i hundre år og ventet på prinsen. Vel, jeg skal ikke drøfte om henne og ikke heller om kysset fra prinsen som fikk henne til å våkne og deres lykkelig liv etterpå. Og ikke ikke heller denne kjerringa som føler seg hundre år både i kropp og sin. Selv om jeg liker å lese gamle bøker og gamle mennesker som Bibelen og Noa.
Jeg ble fascinert av Noa da jeg leste om ham i dagens andakt hvor han bygget den store arken i hundre år. Tenkt det. Hvisdet blir meg og deg som skulle bygge den båten, blir den ikkeferdig i vår levetid. Vi rekker ikke å sjøsette den. For det er vel ikke mange som leve i hundreår i dag? Og dem som gjorde det, er de nok skrøpelig når de er hundreåringer. Heldigvis levde de lenger før i Noas tid. Og i disse tider kan man bygge slike store båter på kortere tid:)
NOA
Teksten forteller at Noa elsket og adlød Gud. Han fulgte Guds instrukter hvordan båten skulle bygges.
Det fortelles også at mennesker i Noas tid var onde derfor begynte Gud å angre at han hadde skapt dem.
Lurer på om Gud føler det i disse tider? Ondskapen florerer overalt. Folk som utnytter barn til prostitusjon. Lovens arm som blir kjøpt. Korrupte ledere. Kamp om makten. Kamp om berømthet. Kamp om plassen. Forsøpling av jorden. Intoleranse mot andre. Salg av narkotika som ødelegger manges liv osv.
ARKEN
Gud i følge teksten befalte Noa å bygge en trebåt. Etterpå, sendte Gud to av hvert slag av dyrene og fuglene han og hunn inkludert Noas familie ombord til arken. Jeg kan se for meg synet…det må være en skue:) Så en film av det engang.
GUD
Jeg tenkte på Gud som hadde skapt mennesker i sitt bilde. Akkurat som Lucifer og englene i himmelen. Han hadde sklapt dem vakre og perfekte og hadde alt det de trengte sammen med Gud. Men likevel spirte ondskap i hjertene deres. De ville bestemme selv og ikke adlyde Gud. Englene vil være guder selv. Ønsket å bli opphøyet også. Finnes det slike mennesker i dag? Tilbe meg…følg meg…se på meg, hør på meg?
Det ligger kanskje patent hos mennesker å ønske å bli likt og bli satt pris på? Jeg ville i hvertfall veldig lei meg hvis ingen liker meg…da må jeg begynne å lure om det jeg gjør er galt.
TI BUD
Lurer på hva som er galt de ti bud Gud hadde skrevet til oss til å følge? Ettersom vi sliter å følge dem? De er gode bud! Det kan ikke være Gud sin feil vel? Han ville jo det beste for alle. Ikke sant? Jeg tror i hvert fall det.
Gud befalte oss å elske alle som man elsker seg selv. Det er kanskje ikke lett for hver og en det. Lett å elske familie og venner som er god mot oss, men de som oppfører stygt mot oss og andre, er vel vanskelig å elske?
Egentlig med vår egen styrke er det umulig, meg jeg tror med Guds hjelp, vi kan klare det. Han elsket jo oss også uansett hvor mye galt vi hadde gjort for ingen er perfekt.
SYND
Og folk syndet i Noahs tid og folk synder også nå for tiden….
Derfor, Gud som er ren og god måtte bare gjøre noe. Han jaget Lucifer bort fra himmelen sammen med andre englene som var på hans side. Jeg leste den hendelsen i en annen plass i den levende boken. Og derfor sendte han flodbølge til ondskape mennesker på jorda i Noas tid.
ONSDSKAP Jeg tenkte at jeg som hadde gjort mye galt, liker ikke å se ondskap heller. Jeg tror de fleste mennesker liker ikke å se ondskap og urettferdighet. Hva mer så Gud som er perfekt og ren? Heldigvis er han også nådefull. Det finnes håp og sjanse for meg og alle som vil søke Gud.
Før, var det Noa som fikk en sjanse. Han og hans familie. Derfor befalte han Noa om å bygge en stor båt. Gud kan selvfølgelig bare si et ord og arken kommer til syne. Men han ville sikkert teste lydigheten, godheten og tålmodigheten til Noa. Om han ville følge Gud uansett motstand. Noa måtte tale å ble ledd av folket. Han bygget jo arken i hundreår. Og å skape materialene til arken var vel ikke enkelt. Han måtte jo ha et levebrød i tillegg. Kanskje Gud ville også gi sjanse til folket i Noas tid til å omvende seg? Gud gir oss også sjanse i dag!
REGN OG ATTER REGN
Etterpå ble Noah og familien hans innestengt i arken i flere måneder. Ingen av dem har sett solen heller på så lang tid. Bare mørke. Bare vann overalt. Drikke, bade, koke, bake, rengjøre med regnvannet. Vel…de hadde vel ikke noe valg. Arken var den tryggeste sted de kunne oppholde seg i. De hadde i hvertfall tak over hodet. Et lite samfunn inne arken. Heldigvis var det også dyrene der i alle slags.
INGEN Å SNAKKE MED?
Jeg tenkte at Noa og familien hans hadde sikkert snakket med dyrene der. Jeg ville i hvertfall gjort det hvis jeg var i arken. Hadde gjort det med katten jeg hadde før. Synd at katten min ble påkjørt. Jeg snakker til og med med mine hjemmelagede dokker når jeg har ingen å snakke med. Min mann sa at jeg kunne gjøre det når han er ombord i båten når jeg har trang til å prate med noen. For jeg er en pratsom dame. Selv om jeg er syk, munnen min er alltid frisk…i følge gubben. Hi hi. Ingen kjedelig tid sammen med kjerringa her i hvertfall. Ikke noe rart at jeg passer å jobbe som aktivitør. For de eldre trenger noen å snakke med. Noen som ser dem. Og jeg har både store øyne og munn. Guds gave. He he.
PANDEMIEN Mange mennesker opplever det nå midt i pandemien. Innestengt. Ikke annet valg. Tålmodigheten testes. Noen bryter loven og må ta konsekvensene. Jeg tenkte meg selv som blir lei av regnet hvis det varte i flere dager. Som blir knekt med litt motstand. Som venter og venter for covid -19 til å forsvinne. Venter på å bli leget av kroniske smerter. Venter på å få besøke min familie på Filippinene. Og det er vel det fleste gjør i disse tider?
TÅLMODIGHETEN
Vente og vente…når man kan reise på ferie, besøke slekta og venner, feire bursdager med venner og kjente. Og for å ikke snakke om de som har planer å gifte seg og holde stor bryllup. De må vel vente de også. Heldigvis…den berømte kokken hadde bestemt dato for giftermålet. Koronavirus eller ikke.
Vel, vi har vel ikke ventet i hundre år ennå som Noa og Tornerose. Imens kan vi bare vente og lære.
HVA MED MEG? Teksten forteller meg at som Noa, trenger jeg å også adlyde Gud uansett om folk ler av meg eller hele verden er imot meg. Trenger tålmodigheten til alt….i ubegrenset tid. Hverdag. Jeg takker Gud fordi som Noa hadde selskap av dyr og familie i arken, har jeg også familie og venner som støtte i ventetiden, i harde kamper og når jeg strever. Og at jeg bor i Norge hvor jeg kan få hjelp fra ulike instanser når jeg trenger det.
Regnet opphørte og Noa og familien fikk se land igjen. Det forteller meg at uansett hva jeg måtte gjennomgå, det blir lysere tid i vente. Det er håp og Gud passer på meg.
FLODBØLGEN Jeg tenkte på menneskene som forsvant med flodbølgen. Hadde noen av dem angret? Tenkte på mennesker i dag som ikke tror på Gud. Ville dem angre en dag? Hva er egentlig sannheten? Det jeg tror eller andre?
Men for min del, hadde jeg opplevd mye av Guds hånd i mitt liv at jeg ville ikke velge annerledes.
BØNN
Kjære Far i himmelen. Atter en gang viste Du meg at Du tåler ikke ondskap. Men at du likevel gir sjanse til dem som er gode og søker Deg. Så jeg ber for meg og alle jeg er glad og kjenner til å søke deg, finne lykken og frelsen hos Deg og være lydige. For dine ord er liv. Jeg ber for at vi skal være tålmodige i ventetiden, i vanskelig tiden, gjennom stormer, og gjennom motstand og gjennom sykdommer. Være takknemlig for nye sjanser Du gir til oss gang på gang. Og for millioner av velsignelser hver dag. Og hvis vi har et problem med hva vi skal takke Deg for, kan vi bare se på en tomat i en salatbolle. Hvor mange stoffer og vitaminer den inneholder og hvis vi skal ramse alt, tar det veldig lang tid til å ramse opp takknemlighet for alle vitaminer og stoffer i grønnsakene i en salatbolle. Kanskje vi trenger å Google til å med for å vite alle hvilke vitaminene disse grønnsakene inneholder? Da tar det enda lenger tid. Vel, jeg tror takknemlighetstiden overstiger ikke tiden vi bruker på, bøker, blogg, Netflix, Facebook, Instagram, YouTube eller TV. La oss være med å bygge Ditt rike her på jorden Far med glede og kjærlighet til Deg. Ditt gode rike. Der kjærlighet og freden rår. Og med takknemlighet. Se opp til Deg og ikke til menneskene.
Og hvis noen har det tøft, vær med dem Far slik at de får oppleve Din omsorg og kjærlighet. Jeg ber i Jesu navn. Amen.
Trenger du det? Du er jo allerede gammel og til og med bestemor? Det høres latterlig ut, spør du meg.
Av og til blir jeg provosert når jeg hører slike bemerkninger. Føles det som det er en “age limit” på å pleie kjærligheten. Gud er jo den gamleste av alt og så vit jeg vet, han har ikke sluttet med kjærligheten til oss?
Til og med de som bor på eldre hjem trenger kjærligheten…kanskje enda mer.
Sannheten er, dess eldre vi blir, dess mer trenger vi dem.
Jeg viste litt kjærlighet til arbeid i dag blant annet ga en eldre dame velværestell og hun følte seg elsket.
Uansett hva måtte andre sier om det, jeg skal ikke slutte å pleie min kjærlighet til min sussebass. Egentlig, er vi flinke begge to til å pleie kjærligheten. Vår kjærlighetenspråk b er berøring. Utrolig hvor godt det er når man har det vondt og har mye smerte at noen stryker deg på kinnet eller gir deg et kyss eller ta i rundt deg. At når man passerer hverandre, så er det godt med en liten touch her og der. Touch på ryggen, skuldre, hodet osv. Min sussebass er flink til det og jeg tror jeg er likeså:)
Og for å pleie mer av kjærligheten. kjøpte jeg denne:)
Mange ideer hvordan man skal gjøre det både for mann og kvinne:) Et kort hver uke.
Her er noen av tipsene:
1. Skriv 3 grunner hvorfor du elsker ham på tre separat papir. Legg dem til stedene hvor han kan finne dem.
Kanskje jeg skal gjøre dette i kveld når mannen kommer hjem?
Eller denne?
Forandre ditt rom som et paradis. Pynt med blomster og ulike frukter. Og invitetere mannen din til ditt paradis. Og påkledning….bestemmer du:)
He he. Disse to gamlinger kommer til å le i hjel tror jeg:)
I følge de som hadde lest historien min om hvordan jeg traff min store kjærlighet( linken over) var det en vakker historie. Så nå kommer fortsettelsen.
Vel når man gifter seg, drar man til en bryllupsreise…ikke sant?
Kanskje bloggkongen vår skal også spørre lesere en dag om tips hvor han og hans utkårede skal tilbringe bryllupsreisen. Kanskje han hadde gjort det før? Men jeg har ikke lest det:)
Jeg skal i hvert fall ikke råde han å gjøre hva min mann hadde gjort. Ettersom min mann er sjømann og vi giftet oss like før han skulle reise igjen om bord var det litt vanskelig for han å dra den tiden. Da han ankommet om bord spurte han sjefen om jeg kunne være med dem en tur. Og sjefen syntes synd på den nygifte mannen og sa ja. Og jeg reiste gledelig til båten. Min første bryllupsreise som jeg trodde skulle bli herlig. Tenkt å få være med på en båtreise og se mange steder i verden og få være sammen med min elskede mann.
Det skulle vise seg det var ikke herligheter jeg skulle oppleve.
Brudesuiten var en liten lugar om bord i båten for mannen min var ikke kaptein om bord. Han jobber som matros. Vel jeg hadde ikke imot å legge veldig tett med han. Det viste seg at det var det jeg trengte for å ikke falle ned på gulvet når bølgene slo hardt mot båten og det skjedde nesten hele turen.
Her var matrosen og den lille køya.
Første natten da vi skulle prøve å sove på den lille køya, kjente jeg at det var noe rart under laken. Under den var det masse små erter. Sjømennene som jobbet sammen med min mann om bord la dem der uten at min mann viste om det. Det var sikkert for å erte han på bryllupsnatten. Gøy….Vi ble spurt dagen etterpå om vi hadde sovet godt og flirte:)
Og selvfølgelig, når det er bryllupsreise må man ha sexy antrekk, ikke sant? Men det er vel ikke lov om bord. Kan ikke springe ut i iført sexy undertøy da hvis det bli brann eller ulykke. Det kommer kanskje brann andre steder og ulykker av det hvis jeg skulle springe ut i et gjennomsiktig nattkjole.
Antrekket jeg fikk først prøve var overlevingsdrakten som jeg skulle ha på meg for å ikke drukne i tilfelle båten går under. Men jeg druknet jo allerede i den store drakten i størrelse small, spør du meg:)
Bryllupsreisen består jo av sightseeing. Yes, jeg fikk se maskinrommet, messa og hav etter hav.
Hva med maten da? Skulle tro at når man er på bryllupsreise skal man få servert frokost på senga. Men det var bare en drøm. Det eneste jeg fikk servert på køya var knekkebrød for jeg klarte ikke å spise. Men en gang de store bølgene kysset båten kraftig, ble jeg uvel og jeg kastet opp og kastet opp. Og når vi kom i land, ble det ikke oppvarting heller. Da skulle jeg være messepike. Hjelpe kokken med oppvasken og gjøre rent lugaren til skipperen som takk for maten og turen. Jau…maten og turen liksom. Men jeg hadde ikke noe mye å foreta meg likevel mens mannen min jobbet. Så, jeg jobbet også litt.
Sightseeing
Jo, jeg fikk jo se andre steder. Flere havn. Vi var i Fauske først hvor båten hentet marmor som skulle fraktes til andre land og jeg fikk en liten flikk av de store steinene hjem som suvenir.
Vi var også Mo i Rana og fikk gå i land for å se se på en film på en kino. Det var ikke kjærlighet film. Filmen heter ” Tarantela” hvis jeg husket det riktig. Store edderkopper som gikk inn i menneskene kropp og gjorde skade. Man ble da ikke fristet til å gjøre noe med kjærligheten da nå man ser slike film. Det ble en date allikevel. En pause fra alle oppkastinga.
Vi skulle frakte marmorsteinene til Scotland og England. Og jeg fikk se landene også…jeg mener havnene. Båten eller mannskapene kunne vel ikke la kjærlighetsparet vandrer i ulike steder som turister. Min sjømann hadde arbeid å gjøre.
Og jeg heklet, leste bok og savnet hjemme. Og da endelig vi kom tilbake til Norge for å hente mer ting til å frakte utenlands, benyttet jeg sjansen til å si farvel og takk for turen. Det blir det første og siste gangen jeg skulle være med på bryllupsreise med min sjømann uansett hvor glad jeg er i ham. Jeg vil heller velge ensomheten hjemme enn å kaste opp flere uker om bord.
Turen var likevel som et eventyr for meg til tross, men det ble bare den ene gangen. Jeg foretrekker å ha føttene plantet på jorden. Å se de store bølgene ut i havet var ikke noe for en bondejenta som meg. Får overlate det til min sjømann:)
Vel, det var i hvert fall en uforglemmelig bryllupsreise som jeg unner ingen:)
Og ja, jeg var sterilisert, men mine eggledere blir sydd sammen i Norge og vi fikk et barn i lag. Vi kunne få flere, men min mann sa at jeg har nok barn fra før å ta vare på. så derfor sluttet vi med å lage flere:)
Og hun er 27 år nå:) Halv norsk og halv filippinsk:)
Her er et bilde av min mann og jeg etter 30 år sammen. Han liker ikke å bli publisert…så det er bare vår hemmelighet. Jeg er bare så innmari glad av denne mannen som får fortsatt mitt hjerte til å banke….dugg…dugg:) Og hvis Kjerringtanker har Gamle Gubben Grå, så har jeg en sussebass:)
Jul 2019
Og ja, det ble en ordentlig bryllupsreise for oss mange steder etterpå, men det tok flere år før vi gjorde det. Da ungen vår var ut av redet.
God morgen ti deg. En ny arbeidsdag og ny muligheter. Denne dama skal igjen prøve seg på arbeid. Det gikk jo bra i går. Så håper at det skal gå bra i dag også:)
Og denne dagen skal FIFFI være med til arbeid til å gi glede til de eldre. Hun ser ut som et mummitroll. He he.
