Takknemlighet for håp. For evnen til å løfte blikket, selv når dagene er tunge. For troen på at noe godt finnes rundt hjørnet – selv om vi ikke helt kan se det enda.
Håp er stille, men sterkt. Det bærer oss framover, gir mot til å fortsette, og tenner små lys der det før var mørkt.
I dag er jeg takknemlig for denne stille kraften som bor i oss alle.
I trettifem år har vi vandret sammen, som tidevann og trygg horisont. Du, min kjære, en sjømann med hjertet forankret hos meg, nå pensjonist – men alltid min kaptein.
Du viser kjærlighet i stille handlinger, i teen du lager til meg hver morgen. I milde påminnelser om mine avtaler, i roen når jeg glemmer og famler.
Du lytter – alltid – med tålmodighet dypere enn havet. Du lar meg reise hjem til mitt hjemland, til Filippinene, til familien min, og du betaler reisen, fordi du vet hvor hjertet mitt hører hjemme.
Når jeg er klumsete og ødelegger, reparerer du alt – uten sukk, uten ord. Med hendene dine og ditt varme blikk gjør du verden min hel igjen.
Du er mild, omtenksom, sterk i det stille, alt det en mann kan være. Etter 35 år vet jeg dette, min kjære: Jeg er elsket – hver dag, på praktiske, ekte måter.
Dagens ord: «Gjengjeld ikke noen ondt med ondt. Legg vinn på det som er godt overfor alle mennesker. Hvis det er mulig, og så langt det står til dere, skal dere leve fredelig med alle mennesker.» – Romerbrevet 12: 17–18
Refleksjon: Gjennom historien har mange troende måttet lide for evangeliets skyld. Det begynte med Jesus selv, fortsatte med apostlene, og har preget livene til utallige kristne siden. I vårt samfunn i dag, hvor det fortsatt er frihet til å dele Guds ord, er det ofte ikke forfølgelse som hindrer evangeliet i å nå frem. I stedet er det velstand, komfort og frykten for å skille seg ut.
Mange troende kan oppleve å bli dratt mellom verden og troen. Noen blir lett såret av kritikk og kan komme til å gjengjelde vondt med vondt. Men dagens bibelord minner oss om at dette ikke er veien vi er kalt til å gå. Det finnes allerede nok ondskap i verden. Som troende er vi kalt til noe annet.
Vi skal legge vinn på det som er godt – overfor alle mennesker. Det gjelder både dem vi er enige med og dem vi er uenige med, både venner og fiender, rike og fattige. Så langt det står til oss, skal vi leve fredelig og unngå strid.
Til ettertanke: Å ikke frykte krever mot og frimodighet. Det handler om å velge kjærlighet, tilgivelse og nåde – også når det koster. Dette er verdier jeg ønsker å leve etter, med Guds hjelp.
I dag legger jeg merke til det vakre. Snø som faller sakte i lyset. Et glitter i et vindu. En farge som treffer noe i meg. Skjønnhet finnes i så mye – i detaljer vi ofte går forbi, i øyeblikk som er små, men som gir en stor følelse av ro.
I dag kjenner jeg takknemlighet for alt estetikk gjør med sinnet vårt: hvordan det løfter, mykner, inspirerer og gir oss et lite pust av noe større.
📝 Dagens oppgave – Fang et lite glimt av skjønnhet
Se deg rundt og finn én liten ting du synes er vakker akkurat nå. En farge, et lys, en form, en tekstur, en bevegelse.
Stopp opp i noen sekunder og legg merke til hva det gjør med deg.
Ta et bilde av det, eller bare la det synke inn som en stille, vakker oppdagelse.
En ærlig andakt og bønn inspirert av Jesaja 47 – om å legge stoltheten bort, finne tilbake til Gud, og lytte med hjertet.
Noen ganger glemmer vi å lytte. Ikke fordi vi ikke vil, men fordi vi tror vi har kontroll. Vi ordner opp, styrer på, planlegger, fikser – og så plutselig står vi der, slitne og tomme. Kanskje til og med litt stolte over hvor langt vi kom på egen hånd.
Jesaja 47 minner oss på hvor galt det kan gå når vi begynner å stole mer på oss selv enn på Gud. Teksten er hard. Den advarer mot stolthet, selvopptatthet og å vende seg bort fra Gud. Det er litt ubehagelig å lese, fordi det treffer så nært. Men det er også en nåde i det. Gud ønsker å vekke oss – ikke for å skremme oss, men for å kalle oss tilbake til hjertet sitt.
Gud, gjør oss stille nok til å høre stemmen Din. Ikke bare med ørene – men med hjertet.
Vi trenger ikke late som. Gud vet alt allerede. Han vet hvor vi har bommet, hvor vi har lent oss for mye på egen styrke, og hvor vi har sammenlignet oss med andre og blitt bitre.
Jeg ber om tilgivelse. Ikke fordi jeg er redd for straff, men fordi jeg lengter etter å være nær Deg igjen. Jeg ber om at vi må vise samme barmhjertighet mot andre, som Du viser oss – hver eneste dag.
Det er lett å se på folk som har “alt” og tenke: Hvorfor har de det så bra når de ikke engang tror på Gud? Men sannheten er at vi ikke kjenner hele bildet. Og uansett: Vi er kalt til å tilbe Gud uansett om livet er lett eller tungt.
Jeg ber om at vi skal kunne glede oss over Dine gjerninger – både de vi ser rundt oss og de Du gjør i hjertene våre.
Og så, kanskje viktigst av alt:
Hjelp oss å ikke involvere oss i ting vi vet er galt. Og la oss ikke tro at vi klarer alt selv. For vi trenger Deg. Hver dag. Hver time.
Jesaja 47 er ikke bare en dom over gamle tider. Det er en påminnelse for oss i dag – om å velge ydmykhet fremfor stolthet, Guds vei fremfor vår egen. Det er et kall tilbake til det som virkelig varer.
Bibelvers til ettertanke: “Du stolte kvinne som sitter så trygt og sier i ditt hjerte: ‘Jeg, og ingen annen!’ Du tenkte deg ikke slutten, du tenkte ikke på hvordan det ville gå.” – Jesaja 47:8a, 7b
Alle bærer vi historier som former oss. Noen er fulle av lys og latter. Andre har vært tunge å bære. Men hver og en av dem har vært med på å gjøre oss til den vi er i dag.
I dag kjenner jeg takknemlighet for mine historier – også de vanskelige – fordi de har gjort meg sterkere, mykere, mer forståelsesfull og stole mer på Gud. De har lært meg hva som betyr noe, og gitt meg et blikk som ser mer enn før.
En varm og livsnær andakt inspirert av Jesaja 49 – om Guds trofaste kjærlighet, Hans levende ord og Hans nærvær i livets kamp. En bønn og påminnelse om at Gud aldri glemmer oss, men kjemper for oss og leder oss med sin nåde og kraft.
Andakt:
Har du noen gang ropt ut i fortvilelse: «Gud, ser Du meg?» Kanskje du kjenner på følelsen av å være glemt. Ensom. Tviltung. Kanskje har du hatt dager der du ikke orker å høre mer, ikke en gang fra Gud selv.
Men Jesaja 49 minner oss om noe radikalt håpefullt: Gud har aldri glemt deg – faktisk har Han tegnet deg i sine hender. Han kjenner navnet ditt. Han har kalt deg helt fra morslivet. Og Han har bare gode tanker for deg.
Hans stemme er ikke fjern. Den er levende og nær. Gud ønsker at vi skal lytte med åpne ører og villige hjerter. For Hans ord er ikke tomme – de er fulle av liv, visdom og kraft. De trøster, leder, overbeviser og reiser oss opp. Det er i Hans ord vi finner retning når vi har gått oss vill, og styrke når vi er kraftløse.
Gud er ikke bare ord – Han er handling. Han former oss for å være livsbringere og fredsmeklere i en verden full av støy og kaos. Han inviterer oss til å bli med i Hans plan – til å være lysbærere, til å vise nåde, og til å vitne med livene våre om hvem Han er.
Når livet føles som en bratt fjellside, så jevner Han veien for oss. Når vi mangler, så metter Han oss. Når vi sørger, så trøster Han. Når vi står alene, så kjemper Han for oss. Og når vi roper, så svarer Han.
Vi trenger ikke være redde for å bli til skamme, for håpet vårt er forankret i Ham som aldri svikter. Han som kjemper for oss – og for våre barn. Han som bygger oss opp slik at andre kan få øye på Hans storhet.
Bønn:
En bønn fra hjertet mitt, inspirert av Jesaja 49. Om en Gud som aldri glemmer oss – som har tegnet oss i sine hender, som taler liv inn i oss og reiser oss opp når vi faller. Dette er en påminnelse om håpet vi har, selv når alt rister rundt oss. Måtte du kjenne Hans nærvær og høre Hans stemme, midt i det du står i.
– En ettertanke om hva denne høytiden virkelig betyr
Snart er det jul, og hver og en av oss ønsker seg en gave denne dagen. Hjertene våre lengter etter mer enn det vi allerede har. Ting, ting, ting! Men i livet kan vi ikke alltid finne lykken i å eie alt mulig.
Da jeg begynte å tenke over julen, begynte jeg også å fundere på hva denne dagen egentlig betyr – for meg og for andre.
Denne dagen skal jo egentlig være Jesu dag, men for mange har den blitt: “min dag” eller “hva jeg ønsker meg til jul”.
Men mens jeg tenkte, innså jeg at denne høytiden ikke bare bringer glede. Den bringer også sorg:
Sorg for dem som feirer julen borte fra sine kjære
Sorg for dem som ikke har råd til å kjøpe gaver
Sorg for dem som ikke engang vet om de har mat å spise den dagen
Sorg for dem som er syke
Sorg for dem som har mistet noen de er glad i
Og jeg tenkte: Kan Jesus være trist i julen, selv når hele verden “feirer” Hans fødselsdag? Jeg tror det.
For mange feirer ikke jul på grunn av Jesus – for noen er det bare en fridag. Spise, feste og være glade.
Men for dem som ikke gleder seg til denne sesongen, som kjenner mer smerte enn glede – kanskje vi burde stoppe opp og tenke: Hva betyr denne dagen egentlig for meg?
Det er dagen vi kan minnes hvor mye Gud elsket oss – så mye at Han ga oss sin Sønn, Jesus. Jesus er vår Frelser. Han kan bære byrdene våre. Han kan lyse opp de mørke rommene i livene våre, for Han er verdens lys.
Han kan fylle de tomme stedene i hjertene våre med Åndens frukter: Kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. (Galaterne 5,22–23)
Jesus kom til denne verden fordi Han elsker oss – så høyt at Han døde for våre synder.
Vi kan lese i Salme 46,2–4: “Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i nød og alltid nær. Derfor frykter vi ikke om jorden skaker og fjellene vakler i havets dyp, om bølgene bruser og fråder og fjellene skjelver i opprør.”
Gud vil bære deg. Han vil bære dine byrder for deg.
Så smil og vær glad – ikke fordi alt er perfekt, men fordi du kjenner Han som er det. Se mot kilden til lys og liv – og du skal aldri vandre i mørket, men leve i kropp, sjel og ånd, særlig i julen.
Refleksjon Sann frihet er ikke fraværet av en herre – det er å velge den rette. I Kristus finner vi en frihet som ikke er hensynsløs, men forløsende. Vi er ikke lenger bundet av syndens lenker, men er kjærlig bundet til Han som ga sitt liv for oss. Dette båndet leder ikke til trelldom i verdens forstand, men til et liv i rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd. Når vi overgir oss til Jesus, oppdager vi at Hans åk er godt, Hans byrde er lett, og Hans herredømme over våre hjerter er fullkommen kjærlighet.
Kjære Gud, Jeg ber om at Du vil være vår Herre, at vi helt og fullt må tilhøre Deg – Lyset. Hjelp oss å være lydige mot Deg i kropp, sjel og ånd. Lær oss å daglig dø bort fra oss selv, slik at vi kan være levende åndelig og ta imot Din nåde til å adlyde Ditt Ord – så vi ikke igjen havner i de samme lenkene som Du allerede har satt oss fri fra.
Takk, Jesus, for at Du er verdig den friheten Du har gitt oss. Hjelp oss å holde fast ved Deg, ved Din godhet, og søke Din førsteplass i alle ting. Takk for at Du har satt oss fri. Det kostet Deg alt; vi betalte ingenting, men fikk alt.
Takk for Din nåde og styrke til å bli i Deg, vandre i hellighet og forbli fri fra den ondes lenker. Om vi skal være slaver, la det være for Deg – for det fører til et rettferdig liv. Bind oss til Deg, Herre, og led oss daglig. Må vi bli ledet av Den Hellige Ånd i alle valg og hvert steg.
Takk, Jesus, for at Du har gitt oss Den Hellige Ånd, slik at vi kan kalle Faderen «Abba». Vi er nå Guds barn – arvinger til Hans herlighet. La oss lytte med glede til Deg og bruke hele vår kropp som et redskap til å gjøre det som er rett til Din ære.
Takk for at alt som er godt og fullkomment, kommer fra Deg. Jeg ber dette for meg selv og mine kjære. I Jesu navn, Amen.
