Provoserende ord?

Refleksjon:

Provoserende ord

Tenker du på dine ord før du uttaler det slik at du ikke sårer andre særlig i konfrontasjoner?  Eller er du den type person som liker å provosere med dine ord får å få en debatt. Er du en person som liker å belære andre eller kritisere? Eller en person som liker å oppmuntre og gjøre andre glad?

Hvor mange ganger hadde du blitt såret av andre med deres ord om deg eller til deg eller omvendt?

Når vi er sint, sjansen er stor for at vi spyr giftige ord. Slike ord er farlig. Det kan ødelegge et forhold eller man kan skape fiender resten av livet og som kan vare til neste generasjoner.

En av mine døtre sa det til meg en dag at når jeg er sint eller det er noe som plager meg, må jeg vente med å si noe. Jeg bør tenke grundig først. Og hun har rett.

Snakke med seg selv?

 Og det er ikke bare andre vi sårer med våre ord. Vi kan også ødelegge oss selv med våre egne ord. Så derfor det er også verdt å merke til hvilke ord vi sier til oss selv? Sier vi bare negative ord til oss selv, blir ikke selvtilliten vår bygd opp. Og måten vi snakker smitter andre. Men sier vi positive ting til oss selv, blir vi stryket og oppmuntret av det og sjansen er at vi kan gi positive bivirkninger rundt oss.

 Husk:

Ordets virkninger

Ordene kan såre oss, men de kan også gi liv, lege, trøste, inspirere og motivere. Dette gjelder ord som vi sier til oss selv og andre.

Som regel, kan vi ikke bestemme over hva andre folk sier til oss, men det er vi som kan bestemme hvordan vi skal la ordene ødelegge eller bygge oss. Så håper jeg at vi klarer å styre tankene våre til den rette retningen. Blir vi kritisert, bør vi være obs på om de har grunn til det og prøve isteden å skjerpe oss. Det kan jo hende at de som kritiserer oss er bare misunnelige på oss. Da kan vi være la dem bare det. Det finnes folk som ikke tåler å se at andre lykkes. Og det er deres problem og ikke våre.

 

Dagens ord (Ord: 11:11-14) formidles viktigheten av ens ord særlig de ondes ord for det kan rive ned hele byen. I disse tider…ordene som kommer ut av Putins munn i Russland ødelegger ikke bare for de som bor i Ukraina, men hele verden. Mange folk dør og lider og han bare fortsetter og fortsetter.

Og det sier også at vi bør tie med våre ord når det er nødvendige så vi ikke sårer andre.

Og for at vi skal bli betraktet som pålitelige mennesker, bør vi holde på fortrolige opplysninger.

Mitt problem

Jeg har litt problem med min impulsivitet eller tankeløshet, før oftest snakker jeg først før jeg tenker. Ikke det at jeg har lyst til å såre andre, men min tankeløshet har skapt uheldige situasjoner for meg. Og jeg bør jobbe med dette dårlig uvane.

Det er også veldig viktig å være forsiktige med hvem vi skal velge som våre rådgivere fordi de kan lede oss til forfall eller seier.

 Jeg har lært at hvis jeg skal lykkes med mine ord….da bør jeg bruke Guds ord i mine daglige kommunikasjon med andre muntlig eller skriftlig.

Hva med deg? Tenker på du hvordan du ordlegger deg

 

 

Gode og onde dager

Etter to dagers hvile har jeg opparbeidet meg litt styrke og dermed dro jeg til en park i nærheten. Halvstimes gange fra der jeg bor. Kroppen min skriker etter å bli mosjonert.

På vei til parken så jeg denne nydelig planten.

Endelig kom jeg til parken etter å ha spurt flere folk på gata veien hit. La oss vandre sammen:)

Flere turgåere

Ulike trenings muligheter

Kunstige dyr

Palmer

Lekeland for barn

Snart ferdig med runden:)

Da er jeg tilbake til hovedveien

Etter gåturen handlet jeg mat som jeg skulle lage til lunsj. Fisk og grønnsaker. Glemte å ta bilder.

Den var den gode siden av dagen.

Etter lunsj fikk jeg kraftig hodepine som varte til dagen etterpå. Den onde! Og dårlig nytt fra en familiemedlem:(

Nå er det litt bedre…

Har du vært på tur i går eller i dag?

 

 

Å være gammel

Å være gammel

Tja…jeg tror jeg er gammel selv om jeg ønsker å være ung lengst mulig. I en alder av seksti år…jeg er vel ikke ung lenger. Vel i forhold til 90-åringer som bor på et sykehjem, er jeg fortsatt ung i deres øyne. Jeg fortalte en 90-årimg der en dag at jeg er seksti år og hun beskyldte meg for at jeg lyver. Vel artig å se litt yngre ut enn jeg er😊

Jeg leste en artikkel en dag hvor det fortelles at det er sunt å bygge et forhold blant unge folk. Og likedan folket med ulike språk og kulturer. Det må være for å få et bredere forståelse for dem. For selv om man er kommet i en alder hvor man har allerede opplevd mye og skaffet mye kunnskap, det er fortsatt noe man kan lære blant andre. I den forbindelse, blir jo man litt ydmyk og være mer tolerant tror jeg. Jeg har jo mer enn nok unge folk rundt meg. Jeg kan jo begynne med mine barn og barnebarn. Jeg er også heldig at jeg kjenner mange som kom fra ulike kulturer. En god begynnelse.

Og når vi snakker om å være sunt har jeg også lært å akseptere hvordan jeg er. Det er veldig vanskelig å gjøre alle til lags. For eksempel, jeg kan være litt for mye for noen…for mye bibelprat…for mye bønn  jeg legger ut for eksempel. Eller at jeg prater for mye og har ikke vært en flink lytter. Men jeg tenker at uansett hva jeg gjør, jeg kan ikke tilfredsstille alle. Da er det best å være meg selv enten folk liker meg eller ikke så lenge jeg ikke skader noen. Ikke tro at jeg ikke bryr meg om andre. Jeg gjør det og sier unnskyld hvis jeg sårer noen med mine ord og handlinger. Men jeg sier ikke unnskyld på hvordan jeg er fordi jeg tror at Gud skapte meg slik jeg er.

Jeg ble ofte fortalt av de som er rundt meg at jeg tenker alltid på andre manns behov før jeg tenke på meg selv. Så i det siste tiden jeg prøver å balansere litt. For det er jo ingen som kan ta vare på meg selv en meg selv. Andre har mer enn nok av seg selv har jeg skjønt. Og hvis jeg ikke tar vare på meg selv, hvordan kan jeg da ta vare på andre?

 En av målene mine for tiden er å elske de tingene jeg kan fortsatt gjøre og ikke misunne andre på hva de kan gjøre. I tillegg å sette pris på hvor jeg er, hva kan jeg gjøre akkurat der og da og hvordan jeg kan være til en velsignelse til andre og ikke en plage. Jeg tenker at det er alltid noe man kan gjøre selv i det trangeste kår. Og ikke minst, lære å leve i nuet og ikke i fremtiden som jeg alltid har gjort. Det er best å overlate fremtiden min til Gud fordi han vet hva som skal skje der.

Når jeg tenker slik, så tror jeg at det skal være sunt for min kropp og sjel.

Hva med deg? Hvordan tar du vare på den psykiske delen av ditt liv?

Fotografering av engler:)

Etter den uforglemmelig turen til Dive Solana…forrige innlegg, trengte jeg mye hvile. Så senga har vært min beste venn dagen etterpå. I min sittende stund heklet jeg en ny engel.

Denne gangen fikk engelen rødt hår og må være med i fotograferingen:)

På siden

Baksiden. Engler har vinger

Den første engelen

To engler på jord. Jeg skal hekle en til for englene skal henges på juletre her. Far, mor og sønn. En engel hver. På lørdag drar jeg tilbake til mine to barnebarn som skulle bli med meg til Norge til julen hvis de får turistvisum. Jeg blir der til jeg reiser tilbake til Norge.

Tadaaaaa! Jeg klarte det:)

Liker du engler? Har du laget slike engler?

Første gang i mitt liv i Dive Solana

Min datter og svigersønn invitert meg til en overnatting til et resort som heter ” Dive Solana.”

Turen dit varte nesten 4 timer.  Underveies kjørte vi innom et shoppingsenter for å kjøpe en del utstyr vi skal bruke på resort.

Likefør senteret åpnet var det kø

Vi kom endelig til resorten som ligger langt nedi fra hovedvei. 250 trappetrinn nedover og jeg lurte på hvordan det å gå oppover når vi skal hjem igjen dagen etterpå.

 

Heldigvis fikk vi hjelp med å bære bagasjene fra ansatte som jobber der.

Her var rommet vi skulle natta over. Det romslig og rent. 

Vi fikk servert lunsj, dinner og frokost mens vi var der.

Første dagen.

Her lå jeg mye

Og slappet av

Overskyet første dagen

Badet allikevel. Det var varmt allikevel.

Kvelden

Dagen etterpå skinte solen

Og jeg badet igjen både i bassenget og på sjøen

Jeg fikk prøve kajaken første gangen i hele mitt liv. Jeg var redd til å begynne med, men jeg ble passet på av familien så det gikk bra.

Og snorkeling. Jeg fikk se koraler, ulike og fargerike fisk og blå sjøstjerner. Jeg ble så fascinert og kom lenger og lenger og måtte hentes av svigersønn. 🙂

Det var veldig spennende. En opplevelse for livet:)

Vakkert og avslappende sted

Jeg skulle gjerne vært lenger, men hjem må vi. Og opp trappen igjen. Det tok nesten pusten fra meg:)

Jeg kommer vel til å savne alt dette når jeg kommer tilbake i Norge i vinterstid:)

Har du prøvd kajakk eller snorkeling?

Orphans

No, I will not abandon you as orphans-I will come to you.

Reflections:

Orphans…how often I thought of this word concerning that I felt like an orphan growing up. Because of poverty, I grew up apart from my parents most of the time. They could not support all of us and I and my sisters lived with some relatives as maids to pay for our keep. And when I was at home, my mother was the one who was away all the time to earn money to send to us.

Our father was both blind and deaf so he was not like a father who can support us and defend us from intruders. From people who mistreated us. And now…my two grandchildren lost their mother too. I lost one of my daughters. They still have a father, but they feel like orphans many times, especially when their father is not around most of the time.

In life, we can find ourselves in situations that we did not choose. Storms, problems, troubles, and heartaches keep coming and we begin to wonder why suffering is like our shadows that they go with us wherever we go. Those difficulties overwhelm us many times. And most of the time we feel alone.

During the years of my life, I learned that when I am weary and sad, I can turn my eyes to God. Although many times I felt that He was not around, but as I look back, I found out that He was working behind the scenes. Orchestrating and guiding me to make my life a story of His grace, mercy, and blessings.

I know now that Jesus cares and sees my struggles. He does something about them when I come to Him and put my trust in Him.

In the bible, (Mark 6:47-50) there was an incident where the disciples were in a boat in the middle of the lake. They were struggling with their oars because the wind was against them. But Jesus saw them when they were in the dark, battling with nature and feeling hopeless. And He came and told them “Take courage! It is I. Don’t be afraid. And Jesus climbed into the boat and the wind calmed down.

This story touched me deeply, knowing that if Jesus is in my heart which I believed He is, then I can be calm no matter what this life throws at me. Because the one who holds the future cares for me and is with me even in the darkest hour of my life or when storms in life hit me like a whirlwind. He promised in His Word that He will not abandon me. (John 14:18) With that I can rest assured because God never lies. His promises are worth keeping.

Prayer

Abba Father, I thank You that although I am just a prick on the sand concerning the vastness of the universe that You had created, You still see me. You see when I am up or down. Happy or sad. In need or plenty. My heart overwhelms with gratefulness for what You had done in my life and the lives of my loved ones too. Truly Oh God, we cannot repay You for everything. But I thank You that You only need our hearts. Fill our hearts Lord with longing for You. Making Your Word a delicacy that we long to eat every day.

Thank You for Your Words are life. They are living and active, sharper than any two-edged sword piercing until it divides soul from spirit, joints from marrow; it can judge the thoughts and intentions of the heart. (Heb.4:12)

I pray for Your Words to manifest in our lives Father because apart from You we are like in a sinking boat without an anchor. I pray in Jesus’ name. Amen

Ligne litt på norsk mat:)

Lunsjen/ middagen vår lignet litt på norsk Mat. Vi spiste på en matkjede som kalles Pizza Hut

Pizza

Fried kylling vinger

Hvitløksbrød

Crabstick salat

Små brødruller med smeltet ost inne

Og mushroom suppe

Det var i hvertfall godt:)

Hva spiste du i dag?

Livet an et ufør. Ingen håp eller fremtid?

Etter at jeg ble ufør på grunn av kronisk sykdom har lært blant annet at det er bedre å bli sliten mens man tar små skritt videre enn å være sliten for å ikke gjøre noe.
Og selv om man er ufør, kan nye veier åpner opp som kan gjøre livet av en kronisk syk mye bedre. I tillegg, får man jo nye motivasjon nar man oppdager nye muligheter, veier, og ting ved å utforske enn å være passiv.
Selvfølgelig er det ikke enkelt når man er utmattet og har kroniske smerter. Men jeg fant ut at ikke alle dagene er like og noen dager er det bedre enn andre. I gode dager får jeg jo utrette mye. Men selv i dårlig dager, stopper jeg ikke opp til å prøve. Isteden av å fokusere på plagene ble oppmerksomheten min rettet til oppgaven jeg skal gjøre. For om jeg ikke kunne bevege hele kroppen, kan jeg bevege hender eller føtter liggende eller sittende. Fordi menneskekropp  trenger bevegelse  å få energi. Og når mine øyne er slitne, kan jeg lytte på en lydbok. Hjerne trim kaller jeg det.

Er du ufør?
Hvordan takler du livet etter at du er blitt det?
Hvis du ikke er det, hva synes du om folket som er det?
Folk som er ufør kan bli misforstått hvis de legger ut bilder av turer til media. Folk vet jo ikke hvor mye det krevdes for en ufør å få gjøre den turen.
I  tillegg, kan en ufør være fysisk sterk, men psykisk syk og turene bør de gjøre for å forbedre helse.
Da jeg klarte ikke å jobbe lenger med den jobben jeg elsker mye, ble jeg veldig lei meg. Men jeg lærte å akseptere situasjonen og flyttet fokus til andre ting jeg kunne fortsatt gjøre og det hjalp meg veldig mye som bloggskriving når hjernen min er ikke tåkete. I tillegg jeg  bruke mer tid sammen med familie og venner. Jeg har jo ikke vært flink til å besøke venner før men det er en av målene mine  nå for å være blant menneske som er meg nær og å være litt sosial.

 

En engel på jord

Jeg skulle ønske det er meg, men det var ikke:)

Ja, det er sunt å kjede seg for da blir en kreativ. Og det skjedde med meg. Jeg spurte min datter her på Filippinene om hun har garn og heklenål slik at jeg kunne hekle litt. Og gjett om jeg ble glad da hun sa at hun har:)

Hun hat til og med norske hekleboka jeg ga til henne:)

Og jeg begynte med jobben å hekle engelen Eva

Min versjon

Hva synes du om min engel på jord?

I dag drar vi til en resort. Håper det ikke blir regn.

Takk for titten:)

 

God in a box?

Reflection:

In my devotion time today, I read about putting God in a box or in man-made idols who cannot move. And honestly, a lot of people do that, and I think sometimes I do too. I limit what God can do by worrying and asking why God cannot do this and that. I am very impatient with a lot of things. But I thank God for the reminder that His timetable is better than mine and I just need to wait and be thankful that my life is not in my hands.

And if God gave us Jesus’ very life, then He also has time for our problems. Our God is the one “who can do it all.” He is the best multitasker. He can comfort us while guiding someone else to the right path. He can call us to sacrifice something while giving honor to someone else on the other side of the world. God is everywhere that is why we cannot put Him in a box. How could we do that to the “One” who created the whole universe?

Besides, He is our “Abba Father.” He knows us, he sees us, he feels our pains, and he desires to have a deep and meaningful relationship with us. And we can meet Him wherever we are and whatever kind of situations we are into. He loves and cherishes us so much that we can be assured that with God, we can do the impossible.

Matthew 19:26 Jesus looked at them and said, “With man this is impossible, but with God all things are possible.”