Under kniven
GOING CRAZY?
Våknet i tre tiden i natt og klarte ikke å hindre Ole Lukkøye til å reise avgårde. Jeg sov 4 timer og det var mer enn forrige natt med bare ca. 2 timer. Så, jeg er takknemlig.
Lytttet isteden på en lydbok for å ikke ble gal av søvnløsheten.
Faktisk en bok jeg kan anbefale. Veldig fin novelle som har vært en finalist til ” Pulitzer Prize.” Omtalen på engelsk: Named one of the Best Books of the year by NPR, The Washington Post; O: The Oprah Magazine, Real Simple, Good Housekeeping, Vogue, Refineny29, and Buzzfeed. Skrevet av “Ann Patchet.” New York Times best-selling author of Commonwealth.
Da klokkka ble halv sju, sto jeg opp og plutselig sa jeg bare god morgen lampe, klokka, gardiner, dyner, puter og alle sammen. Jeg tenkte, er det normalt at man sier god morgen til døde ting? Vel, man snakker jo med planter…tenkte jeg. Yes, jeg savner vel mannen min som jeg sier god morgen hver dag når han er hjemme.
UNDER KNIVEN
Ellers i går, lå jeg under kniven. Ikke en stor operasjon, men fikk fjernet en føflekk som min yngste datter sa at jeg burde få fjernet for den kan foårsake hudkreft. Så, jeg bestilte time hos legen og da ble den fjernet. Håper bare at det ikke etterlater stor arr på halsen.
PLASTER PÅ SÅRET
Etter time hos legen, dro jeg til apoteket for å hente smertestillende medisin som jeg fikk legen til å skrive ut til meg. Jeg trenger nemlig smertestillende medisin nesten hver dag for å holde ut smerte i kroppen. Kjøpte også plaster på såret som jeg skal bruke fremover. Det fikk meg til å tenke at små barn liker å få plaster på såret når det får skrubbsår. Jeg vil ikke si at jeg liker plastwer på halsen min. Men det er bare for en liten stund. Ingen ser meg likevel når jeg er bare hjemme.
MIDDAG
Da jeg kom hjem var jeg så sulten. Fant en oppksrift på en reklame hefte fra Bunnpris.
Laget det med de ingrediense jeg har i huset. Spiste sammen med ris isteden av nudler. Det var kjempegod.
Etter middagen
Da jeg ble lei av å ligge uten å få sove litt, fant jeg lesestoff…
Og tiden gikk…..
Og nå er det en ny dag å utførske….tja…det er ikke mange hjørner i mitt hus jeg kunne utførske da….men verden er bare noen tastetrykk unna.
Ha vært under kniven før?
Har du noengang snakket med tingene i huset?
Liker du å lese eller lytte på en lydbok?
Ha en fin dag til deg!
Be wise!
Although it is difficult!
VONDT I HJERTET?
Har du noen gang følt at ditt hjerte holdt på å briste? Som om du er blitt truffet av en pil som var siktet mot deg? Kanskje du så ikke verken blod eller sår, men likevel var det veldig vondt?
Kanskje du har tatt det som en selvfølge at dine kjære vil være der heletiden for deg men ble plutselig borte?
MISTE NOEN?
Det fleste av oss har vel opplevd å miste noe eller noen som etterlot sår i våre hjerter.
Selv om vi kunne ha vært den følelsen foruten, men det kan være at det er en god ting det også. Det betyr at vi har elsket noen, vi har prøvd noe og har lært noe. Vi torde rett og slett å satse til noe. Vi skafte familie…uten å ane om hvor lenge vi kan ha dem i live. Jobbet hardt og trodde at vi kan beholde jobben til vi blir pensjonist uten å ane at kroppen vil kapitulere en dag før tiden.
Det kan hende at vi stolte på noen, men ble lurt?
En ting er sikkert, vi kan ikke unngå å bli skuffet, oppleve nederlag og tap mens vi lever her på jorden. Vi kan ikke gjemme oss heller i en hule for ensomheten kan ramme oss. « No man is an island» er en påminnelse at vi trenger andre folk i våre liv selv om vi kan bli såret en dag.
SÅRET MANGE GANGER
Jeg har vært såret mange ganger, opplevd å miste mange som jeg har vært glad i det siste. Og nå jobben min som jeg elsket så mye…må jeg kanskje gi slipp på det også på grunn av dårlig helsa,
Men jeg og du kan ikke gi opp dette livet. Sårene kan ta tid til å bli leget…livet må ta en hel omvending, men jeg vet at når den ene døren stenger…åpnes det en annen dør. Tror du på det?
Når vi er midt i en sorg eller at hjertet hold på å briste, føles det kanskje som vi ikke vet hva vi skal gjøre….føles det som vi er fortapt. Vi ser bare svart. Men hvis vi tenker oss om, selv om det kan regne i flere dager, en dag kommer solen til å vise sin strålende glans. Den minner oss at livet består ikke bare av mørke og sorg, men også lys og glede.
Jeg minner meg selv hele tiden at sårene mine vil gro en dag selv om det tar tid.
At folket som hadde såret meg i fortiden, de som hadde mishandlet meg, trenger ikke å såre meg i nåtiden. Å tilgi dem og gå videre med livet mitt gjør at bagasjen min blir lettere.
Det er heller ikke noe vits å bli deprimert for tingene jeg ikke kunne gjøre nå for tiden, som arbeid for det finnes sikkert andre ting som jeg kunne gjøre som tilpasser helsen min. Kanskje det er godt for kroppen min å ha mindre belastning for å ha et bedre liv?
En ting jeg har innsett at jeg kunne ikke få alt jeg ønsker meg, men jeg har mye andre ting jeg har fått og kan være takknemlig for. Snill mann, snille barn og barnebarn. Kjærligheten imellom oss. Mat og drikke og tak over hodet. For det er ikke en selvfølge å ha disse tingene.
Forvirret?
Som jeg skulle sagt det selv på grunn jeg virkelig ikke kunne bestemme meg hva jeg skal gjøre med mitt liv. I natt, tok jeg igjen sovemedisin etter et opphold på over to måneder bare for å få litt søvn slik at jeg kunne dra til arbeid for å lære opp en arbeidskollega som skal jobbe med aktiviteter med de eldre.
Selv føler jeg at kroppen min er ikke stand til å jobbe ennå, men jeg tenkte at kunne assistere hun litt for de eldre sin skyld. Det var tøff å presse seg selv, men også mye glede fordi vi hadde gode stunder med de eldre hvor vi lo mye. Samtidig, er jeg redd for at jeg havner på sykehuset igjen hvis jeg presser kroppen min for hardt. Så, jeg er forvirret. Jeg er jo helt utbrent. Men jeg klarte å jobbe fire og en halv time. Etter å ha spist lunsj, la jeg meg på sofaen for kroppen min klarte ikke mer. Tok smertestillende medisin og lyttet på en lydbok.
Men i natt jeg skal ikke ta en sove tablett fordi jeg går jo egentlig i søvn terapi hvor jeg fikk beskjed å ikke bruke sovemedisin. Klarer jeg å sove i natt, så kanskje jeg skal prøve meg på arbeid igjen i morgen. Tenkt å ta smertestillende tablett slik at jeg holder ut. Kanskje….jeg er forvirret!
Vi måtte bruke munnbind på arbeid…hele tiden!
I dag har jeg faktisk prøvd dette sitat. Deg ga jo gjensidig glede!
Dette lever jeg i hvert fall!
Hvordan gikk dagen din?
Sol og regn
VÆRET
I det siste har det vært både sol og regn. Og hver gang jeg ser solen, blir jeg glad.
Men ettersom det er ikke sol hverdag og jeg trenger å gå tur ute for å forbedre både kondis og psyken, gjorde jeg det en dag selv om det regnet.
Jeg oppsøkte skogen for å bli vernet for både regn og sol.
Noen bilder fra turen.
Jeg sov litt bedre i natt og jeg dro derfor innom jobb for å jobbe litt kontorjobb og rydding. Har klart å jobbe ca. 2 timer.
Etterpå dro jeg til butikken til å handle matvarer for jeg manglet en del ting hjemme.
Jeg traff en venninne der og pratet med henne lite grann. Men jeg måtte kapitulere fordi energilageret mitt er brukt opp og i tillegg var jeg veldig sulten. Er takknemlig likevel for at jeg fikk gjort noe i dag.
Nå er det bare blogging og sofakos.
Ønsker deg fortsatt en god dag:)
How fortunate!
Dream big!
Er du en person som har store drømmer eller har du sluttet å drømme fordi du er fornøyd med din tilværelse eller på grunn av sykdom?
Dagens sitater minner oss om å drømme stort. Vel, min største drøm er å bli helt frisk og kunne jobbe 100% igjen..
Og til slutt:
Hva er din største drøm?
Ha en fin drømmende dag:)
Endelig…mulighet til å komme ut!
Endelig, etter flere måned å være innestengt i huset på grunn av coronavirus, fikk min yngste barnebarn endelig mulighet til å komme ut og dra til utflukt sammen med foreldrene. De dro til dette stedet.
River Adventure:
Ulike opplevelser inne resort.
Lykkelig familie.
Jeg skulle ønske jeg kunne være med, men jeg kan fortsatt ikke reise til Filippinene på grunn av restriksjoner og min dårlig helsa.
Uansett, det ga meg glede til å se at andre i familien fikk mulighet til det.
Har du planer å reise utenlands i nærmeste fremtid?
Dagens ord!
En riktig god kveld til deg. Dagen er snart slutt og jeg har bare koset meg med sofaen i dag. Takknemlig for at jeg kunne gjøre det når kroppen er i ulage.
Takknemlig for Storytel app som har et stort utvalg av bøker som jeg kan lytte til slik at jeg ikke blir fokusert på elendigheten.
Dagens påminnelse om hvor viktig er ordene våre.
Det er ikke noe vits å klage om mørke, kulde, coronavirus, sykdom osv. for det gagner ingen.
Så godt å bli påminnet om disse ordene fra Livets bok.
En påminnelse å være vis!
Og til å velge visdom enn rikdom
Med ønske om en god kveld.