Å leke med ord
Løvet slipper tak,
vinden bærer hemmelighet —
høsten smiler mildt.
Regn på vindusrute,
kveldslys varmer stille rom —
te i dype krus.
Røde rognebær,
suser som små høstlykter
i den klare luft.
Ha en fin høstdag.
Den dansende
Den dansende Aurora for Amy kom på besøk:)
Skrev quotes in between til ettertanke.
Nothing is impossible. The word itself says ” I’m possible. ” Audrey Hepburn
You can be gorgeous at thirty, charming at forty, and irresistible to the rest of your life. Coco Chanel
One of the most courageous things you can do is identify yourself, know who you are, what you believe in, and where you want to go. Sheila Murray Bethel
Do not let anyone speak for you, and do not rely on others to fight for you. Michelle Obama
Hvilken sitat talte mest til deg?
Jesus on the shore
En tur ved sjøen (med han der jeg bor med)
God morgen til deg fra en trøtt Fru Happy. Jeg sov egentlig godt…våknet litt for sekstiden. Og det er bra for meg som våkner egentlig både to eller tre om natten.
Det var ikke så mye vind nå heldigvis. Men det er overskyet og det er meldt regn. Inne dag igjen.
Men i går derimot etter stormen,skinte sola og Hr Happy og jeg fikk lyst til å gå en liten tur… for å puste inn litt frisk luft.
Et sted i nærheten som heter Bruholmen. Vi går ofte her.
Høsttegn
Med dette ønsker jeg deg en fin dag:)
Ugle på pinnestolthet
Jeg har fått nytt husdyr — av garn! 🧶
Møt min nyheklede ugle, en liten klok kar med store øyne og enda større personlighet.
Han flyttet rett inn på stua og oppfører seg allerede som familiens overhode. Og han er ikke en hvilken som helst ugle, altså.
Denne karen ser ut som han vet mer enn han burde —
litt som bestefaren din som alltid vet svaret før du har spurt.
Han sitter nå på sofaen og stirrer på meg
med et uttrykk som sier:
«Skal du virkelig ta en tekopp til?»
(Ja, det skal jeg.)
Jeg prøvde å gi ham et navn.
Først tenkte jeg Hubro, men det høres muskulært ut.
En ugle med integritet passer bedre. Peter den store:)
Litt streng, men godhjertet innerst inne.
Han er heklet med tålmodighet, kjærlighet —
og et snev av frustrasjon da jeg måtte rekke opp en del ganger.
Men nå er han her, ferdig, klok og stødig,
klar til å passe på stua vår
og kanskje dømme oss litt i stillhet.
Da Stormen Amy kom på besøk
Da stormen Amy tok turen innom, forsvant strømmen – men ikke humøret! Med vedfyring, Scrabble og filippinsk middag ble det både kaos og kos i mørket.
Stormen Amy hadde virkelig bestemt seg for å lage show i går. Strømmen forsvant rundt klokka to på ettermiddagen – og kom ikke tilbake før i tretiden i natt! Og ja, jeg var selvfølgelig våken da… iskald og pakket inn i tepper som en burrito.
Så jeg sto opp, tente i vedovnen og takket Gud for at vi har den!
Og vet du hva som skjedde? Ironisk nok – akkurat idet jeg fikk fyr på ovnen, kom strømmen tilbake! Ikke fra ovnen altså, men fra kraftverket 😄 Plutselig ble huset levende igjen – varmepumpa begynte å dure, lysene blinket seg til liv, og jeg følte meg nesten som i en film der helten overlever stormen.
Men hva gjorde jeg midt i stormen, før alt ble mørkt?
Jo, jeg rakk faktisk å lage middag! 💪
På menyen: Pork Igado (oppskrift)
(filippinsk matrett – anbefales!)
Det er svinelever i oppskriften, men jeg brukte bare svinekjøtt og ikke lever fordi det ikke er populær her i huset.
og til dessert Crème brûlée
og rullekake fra torsdagens bursdagsfeiring for Hr. Happy.
Datteren vår og samboeren hennes var på besøk og syntes maten smakte innmari godt. Det varmet hjertet mitt (heldigvis, for varmepumpa gjorde det ikke).
Etter at middagen og oppvask ble ryddet bort ble det en runde Scrabble!
Jeg vant (igjen), jeg har for mye flaks.
Da de dro videre for å besøke svigerforeldrene, ble det ikke pizza som var planlagt til kveldsmat ettersom strømmen kom bort. Men det ble brødskiver med masse god pålegg pålegg. Storm-middag på sitt beste!
Og jeg da? Vel, man kan jo ikke kose med Hr. Happy time etter time…vi er vel for gamle til det:)
Så jeg tok fram heklekrokken min mens det ennå var dagslys. Det begynner faktisk å ta form – både uglen og tålmodigheten min.
Det blir slik til slutt
Kvelden ble tidlig. Jeg sov i stua, nær varmen fra vedovnen, omgitt av batterilys og stillhet. Litt koselig, egentlig. Amy var et intenst besøk – som så mange andre: godt når hun kommer, men enda bedre når hun drar 😄
Nå er alt stille igjen. La oss håpe neste storm tar en annen rute.
Har du hatt besøk av Amy?
Alle gode ting er tre
Morsomt dikt om tre griser
Tre små griser dro på tur,
en falt pladask – rett i et bur!
Den andre gris’n sa: “Her er det glatt!”
og skled av gårde med full fart.
Den tredje gris’n sto bare og lo:
“Dere to er jo som på sirkus-show!”
Så endte turen med snø i fjes,
og tre små griser med mye stress.
Moralen er (hør nå min sang):
Tre små griser har latter i gang!
Min tolkning av utifrilufts utfordring denne helgen:)
En dag full av tabber
I går har jeg slått personlig rekord i tabbete ting.
Først klarte jeg å sende et bilde og info til feil person på Facebook – en dame med samme navn som datteren min, men som bor på et helt annet sted i verden. Hun hadde verken profilbilde, innlegg eller info, så jeg skjønte raskt at dette var ikke riktig person. Panikken slo inn, jeg trykket på delete conversation uten å se hva jeg hadde sendt, og håper nå bare at dette ikke blir brukt til å lure folk. Jeg fikk i hvert fall rapportert kontoen for falsk profil. Så får vi se hva som skjer (forhåpentligvis ingenting 🤞).
Og som om ikke dét var nok, så bakte jeg ostesmørbrød og boller med gjær som gikk ut på dato i… ja, la oss si for lenge siden. Etter to timer hadde deigen hevet seg like mye som en murstein. Jeg stekte dem uansett, i håp om at ovnen skulle gjøre et mirakel. Spoiler: det gjorde den ikke. Resultatet? Kuler så tunge at de kunne brukes som vekter på treningssenter 🏋️♀️
Så da ble det ikke serveringsklare godsaker til menigheten på søndag, men vi får tygge oss tappert gjennom dem her hjemme. Kanskje det er bra for kjevemuskulaturen:)
Konklusjon: To tabber på én dag. Men hei – man lever, man lærer… og man ler (litt).
Har du opplevd å bake gjærbakst før med lignende resultat?
Høstvinden
Høstvinden
Høstvinden hvisker i gylne trær,
løvet danser, faller, og bærer
historier om sommerens sang,
som nå stilner, men varer så lang.
Luften er klar, men biter lett,
dagene kortes, kveldene tett.
En stille fred i naturens ro,
der alt får hvile, der alt får gro.
Vi samler minner som modne frø,
lar tiden hvile, la hjertet dø
fra jag og mas – og våkne til
en dypere stillhet, en høyere vil.
Så lar vi mørket omfavne oss,
for under jorden spirer et kors:
Liv som venter i jordens skjød,
håp som lever, selv når alt er dødt.