Jeg vet ikke om jeg skal gråte eller jeg skal le. Min fastlege og min primærkontakt fra Unicare Helsefort anbefalte sterkt at jeg bør snakke med en psykolog på grunn av helsa mi nå fortiden. Legen skrev en henvisning for meg, men tro det eller ikke. Jeg fikk avslag. Må man være suicidal da for å få time til en psykolog eller? Eller plages med depresjon? Jeg er ikke en av delene, men har mye smerter, sorger og plages mye med søvnløshet.
God morgen vår kjære levende og gode Gud. Takk for en ny dag for hver og en. Takk for at Du sendte Jesus til verden slik at vi kan ha liv og ha overflod. Overflod av kjærlighet. Godhet til vår neste. Visdom til livets gåter. Tålmodighet til vanskelig utfordringer, utholdenhet til livets kamp. Mat på bordet. Takk for regnet som vanner jorden og for solen som lyser dagene våre.
Takk for at vi kan kaste våre bekymringer på deg for Du har omsorg for oss. Vi kan derfor holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for Du som ga løftet er trofast. Herre, la din kjærlighet råde over oss slik at vi kan gi akt på hverandre. Oppfordrer hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.
Jeg ber for hjelp slik at vi kan fremstille våre legemer som et levende offer til Ditt behag. La Dine ord forvandle sinnene våre slik at vi kan dømme etter Din vilje. Det gode som Du har behag i, det fullkomne. Herre.
La oss se hverandre med Dine øyne. Være ydmyke og vise omsorg for hverandre. La hver og en bøye seg for Deg og live et liv hvor Du er synlig hos oss i ord og gjerninger. I Jesu navn jeg ber. Amen
Jeg er ikke interessert i hvilke planeter som tangere din måne.
Jeg vil vite om du har berørt kjernen i din egen sorg,
om livets svik åpnet deg,
eller om angsten for mer smerter har gjort deg avstengt og innskrumpet.
Jeg vil vite om du kan være tilstede hos smerten,
min eller din egen uten å gjøre noe for skjule den, eller blekne den, eller fikse den.
Jeg vil vite om du kan være til stede i gleden,
min eller din egen;
Om du kan danse i villskap, yr av ekstase, helt ut til fingrene og tærne uten å råde oss til å være forsiktige, til å være realistiske, til å huske våre begrensningene fordi vi er bare mennesker.
Jeg er ikke interessert i om du sier er sant,
Jeg vil vite om du kan skuffe en annen for å være tro mot deg selv.
Om du kan bære anklage om svik uten å svikte di egen sjel.
Om du kan være troløs og derfor pålitelig.
Jeg vil vite om du kan se skjønnheten også når den er ikke vakker, hver dag,
Og jeg vil vite om skjønnhetens nærvær er en kilde i ditt liv.
Jeg vil vite om du kan leve med nederlag, dit og mitt, og likevel stå ved innsjø og rope til fullmånens sølv: “JA!”
Jeg er ikke interessert i hvor du bor eller hvor mange penger du har.
Jeg vil vite om du kan stå opp etter natten med sorg og fortvilelse, utmattet og såret i det innerste, og gjøre det som må gjøres for barna skal få mat.
Jeg er ikke interessert i hvem du kjenner eller hvordan du kom hit.
Jeg vil vite om du vil stå midt i ilden sammen med meg uten å vike unna.
Jeg er ikke interessert i hvor og hva du har studert.
Jeg vil vite hva som nærer de innenfra når alt faller bort.
Jeg vil vite om du kan være alene med deg selv, om du virkelig trives med samværet i de tomme stundene.
(En tankevekkende tekst. Teksten fikk jeg fra Unincare Helsefort under oppholdet der. )
Strikkepinnen har ikke vært flittig i bruk her i huset i det siste, men innimellom bruker jeg det. Og i helga ble denne dokken født fra garnrester. Jeg spurte min yngste datter hva den skulle hete og hun sa at det ligner henne. Da fikk dokke navnet Kamilla.
Noen mister begrensninger som fører til avhengighet eller sykdommer. Ja, vi har behov for mat for å overleve, men hvis vi stapper kroppen vår med for mye av alt mulig mat, kan det føre til det verre. Overvektighet, sukkersyke, hjerteproblemer er noen av sykdommene vi kan slite med hvis behovet for overstiger enn det kroppen trenger. Og vi som bor i verdens rikeste land og har tilgang til mat…er det lett å gjøre det. Vi liker å kose oss og som regel er mat med.
Vi har behov til å føle oss trygge, men i disse dager føler ingen det på grunn av coronaviruset. Penger eller status kan ikke beskytte oss mot det. Til og med vårt sosiale behov er blitt innskrenket. Nå er det farlig å samles og ha nære kontakt med andre.
Man mister inntekt som fører til ekteskapsbrudd osv. Ungene blir deprimert å bli innestengt innen husets fire vegger. Mine barnebarn på Filippinene for eksempel har ikke vært ut av huset i flere måneder. Og det gjør meg trist.
ANERKJENNELSE
Hva med å bli anerkjent eller å bli sett? Media blir brukt mer enn noensinne. Vi poster bilder/ ord eller tekster i media
( blogg, twitter, snapchat, facebook, youtube, instagram osv.) for å bli sett, lest og anerkjent og kanskje bli respektert. Det kan føre til både mobbing, dårlig selvbilde, skuffelse eller stolthet. Vi kan bli såret og kan også såre andre.
Hva med selv realisering? Vi slutter ikke å søke sannheten uansett hvilken tilstand verden er. Noen søker åndelig sannhet, andre i verden, venner eller i seg selv. Vi slutter ikke heller å lære eller utvikle oss i mange områder. Og Mister Google har enorm kapasitet til å føre oss med informasjon og detaljer som vi av og til ikke klarer å fordøye.
Som et menneske, har jeg alle de behovene som Abraham Maslow hadde beskrevet. I min nåværende tilstand, jeg har masse helseplager og jeg har behov til å bli leget. Og jeg tror jeg er ikke alene om det for sykdommer eller plager ser ut som de forfølges hver og en mer eller mindre.
Ja, vi har mange behov, men har du tenkt over det at vi også kan være et redskap til å fylle andre manns behov? Familie og venner har behov for oss. Samfunnet osv. Av og til føles det som det blir for mye av de gode.
Bare å tenke på alle disse behovene får hodet mitt til å surre rundt. Så jeg må lære meg selv til slippe kontrollen for jeg er et menneske som vil ha kontroll på alt som skjer i mitt liv. Helsa mi er uforutsigbart, verden er i kaos og morgendagen er ikke sikkert. Så jeg må bare ta en dag om gangen og være takknemlig for hver eneste ting eller behov jeg klarer å dekke for hverdag.
