Fake autum
Hvem blir ikke smittet av denne fargerike høsten?
Dårlig vær og jeg skulle ikke trene i følge øyenlegen, så jeg gikk ikke ut for en tur.
Men jeg må kunne nyte høsten på en annen måte. Så, min måte å bringe høsten inne er å lage det. Og jeg som liker å klippe papirer fant ut at jeg kunne gjøre høstbilde av klippet papir. Denne gangen brukte jeg gamle aviser.
Så jeg fikk lage dette.
Og her brukte jeg plastikk bobler og gamle malingsfarger og et svart ark. Fant ut at disse ideene kan jeg ta med til jobben. De eldre kan få glede av det:)
Tiden går fort når man kunne gjøre noe artig selv om det er litt barnslig:)
Hva har du gjort i dag?
Gjestehuset
Gjestehuset
Å være menneske er som å være gjestehus
Hver morgen en ny ankomst.
En glede, en depresjon, en smålighet, et øyeblikks nærvær, kommer som et uventet gjest.
Ønsk de, velkommen og ta imot alle!
Selv om det er en flokk med skuffelser;
som kraftfullt feier huset ditt for møbler!
Gi likevel hver gjest en ærbødig behandling.
Han renser deg kan hende for å ta imot nye gleder.
Den dystre tanken, skammen, og ondskapen,
møt dem ved døren, leende og inviter inn,
Vær takknemlig for alle som kommer;
fordi alle er blitt sendt som en veiviser langt borte fra.
Skrevet av den Persiske dikteren Rumi, ca. år 1300
Så vær gjestfrie!
Avslutter med dette verset!
So near!
Whatever
Sprang ut i nattkjolen
I går var jeg hos Trondheim Øyenlegesenter for å få satt inn nye linser ettersom det ble ikke vellyket første gangen.
Overnattet til Thon Hotel Nidaros. Det var ikke så verst der da.
Etter operasjon fikk jeg en spesiell brille som jeg skulle bruke for å beskytte mine øyne særlig når jeg sover. Jeg så sikkert rart ut da jeg gikk med denne brillen på vei til hotellet.
Da jeg ankommet hotellet, la jeg meg ned med en gang. Spiste en croissant og banan til kveldsmat. Kjøpte før operasjon.
Jeg lå bare og lyttet til en lydbok
( Barnepiken) til klokka tolv. Sovnet litt før brannalarmen gikk og jeg skjønte ikke hva skulle jeg gjøre. Visste ikke om jeg hadde tid til å skifte klær. Så jeg tok på meg jakke utenfor nattkjolen og min ryggsekk og sprang ut av hotellet sammen med resten av gjestene. Måtte ta av den rare brillen for å ikke se så rar ut. Etter mye venting, fikk vi endelig beskjed at det var bare falsk alarm, men det tok tid for de fant ut hvor var årsaken. Men jeg fikk ikke sove mer etter det.
Brukte solbrillen dagen etterpå
da jeg skulle spise frokost og på vei til øyenlege igjen for undersøkelsen.
Godt med en deilig frokost.
På båtterminalen traff jeg en arbeidskollega. Hun kjørte meg hjem etterpå så jeg trengte ikke å bestille en taxi. Jeg sa at Gud sender alltid en engel til meg. Nå skal jeg bare slappe av hjemme etter operasjon i flere dager. Legens ordre. Håper jeg slipper å springe ut igjen i kulden med bare nattkjolen på.
Har du opplevd noengang at brannalarmen gikk på et hotel du overnattet?
Linsebytte…igjen!
Gjett om å må være så uheldig når det gjelder linsebytte. Hørte mange solskinnshistorier av folket som har tatt det og ikke hatt noe problem med synet etterpå. Men jeg har vært en av dem som slet mye etterpå. Dårlig syn, sviende øyne og lysskyhet siden januar i år. Har vært sjekket uttalige ganger uten forbedring. Og nå endelig skal de prøve med en ny linsebytte igjen. Håper denne gangen blir det vellyket.
Fint vær i dag da jeg gikk til båtterminalen.
Må reise til byen Trondheim hvor jeg skal få behandling for øynene. Skal overnatte på et hotel i natt for jeg må sjekkes igjen dagen etterpå. Mulig jeg kan ikke bruke skjerm noen dager på grunn av øynene. Men…jeg får ta et problem om gangen:)
Fint høstvær i dag!
Båtterminal. Masse sitteplasser ute og fin utsikt.
Fint også i Trondheim
Spiste lunsj på Røft først før jeg gikk til klinniken. Maten var nydelig. Var innom Nærvesen etterpå og kjøpte boller som blir sikkert min kveldsmat:)
Har time halv 3.
Nå er jeg her hos øyenlegen og venter på avtalte time. Litt engstelig…men håper det går bra denne gangen..
Snakke med en psykolog!
Jeg tror det ville hjelpe deg å snakke med en psykolog” sa primærkontakten min da jeg var på Unicare Helsefort. Og jeg mistet munn og mæle…nesten. For å være en pratsomt kvinne, mistet jeg plutselig ordet. Hun så kanskje at bak de smilende fjeset ligger det mye smerter. Det var jo også en venn som sa det til meg da hun så meg i øynene. Hun følte min smerte. Smerte om å ha mistet en datter på grunn av coronavirus osv.
Etter at primærkontakten min pratet meg meg mye…hun gravde jo mittlivshistorie for å kartlegge hvorfor jeg har så mye kroppsmerter, utmattet og at jeg har mistet nattesøvn. Hun fant ut at jeg har oppleved mye trauma, smerter og sorg i livet som jeg bare prøvde å grave ned år etter år fordi det var min måte å takle livet for å overleve. Og at kanskje derfor det har gått over min fysiske tilstand.
Jeg sa til min lege etterpå at jeg ønsker ikke å tenke og prate mer om det som har skjedd fordi det gjør vondt og det får meg bare til å gråte. Da jeg sa det…fant legen min at jeg burde virkelig snakke med en psykolog. Men jeg sa at jeg vil ikke overføre mine smerter og byrder til andre. Fikk svar at det ikke fungerer slik. Psykologer er utdannet til det og er i stand til å takle mange rare og triste skjebner. Og de er der for å hjelpe folk.
Jeg ønsker jo selvfølgelig å få hjelp fra mine plager…så jeg sa at jeg kan prøve.
Min yngste datter sa det til meg at hun hadde lyst å foreslå det til meg, men hun sa at kanskje ettersom jeg har familie og at jeg tror til Gud…kanskje jeg ville klare meg. Men når jeg har først fått tilbud om det.. bør jeg ta imot med takk. Så nå venter jeg bare på å få en time…kanskje jeg vil bli bedre. Bare å tenke på det får meg til gråte allerede.
Har du snakket med en psykolog eller har behov for det?
Avslutter med dette bildet og ønsker deg en god dag.
The power of the word
Vandring gjennom 9000 år
Får du blod på tann når du ikke har forventet at du skal få se noe interessant når du ikke hadde forventet det? I hvert fall gjorde jeg det det da vi (smertegruppen) skulle finne et sted å drikke kaffen vår og spise matpakken.
Så dette hus…ubebodd. Det var vel et samle punkt før i tiden, men nå er det forlatt. Vi tenkte ikke å gå inn der for å drikke kaffe, men ved siden av merket vi en annen plakat. Neste bilde
Hva er dette for noe? Lurte vi. Ingen hadde lyst på å være med på vandring i 9000 år. Men vi fant ut at vi kan forkorte det gjennom å vandre i området og kanskje vi kunne finne et sted å spise matpakken vår. Til og med en i gruppen hadde bursdag og kjøpe kaffebrød til hver og en.
I plakaten står det at kulturmiljøet på Refsnes er et fyrverkeri av mangfold og variasjon. På stien gjennom kulturminneområdet vandrer man gjennom 9000 års historie fra steinalder for mange tusen årstiden til dagens bosetting og bruk av området.
Vel, det hørtes interessant og og vi vært enige om å utforske området. Blir vi så sliten, kan vi alltids snu.
Første stopp var her. Jernaldergravfeltet. Det var 40 små røyser danner gravfeltet fra eldre jernalder på Refsnes. Over tid, mellom 200 og 600 e.Kr., ble det som startet med en enkel begravelse til et stort gravfelt tilknyttet gården eller gårdene i området. Menneskene viste sine døde ære, de ble gravlagt etter tidens skikk og bruk av røysene ble stelt og passet som de dødes, forfedrenes, boliger. Røysene var godt synlige fra land og sjø. Fra sine nye boliger i røysene kunne de døde skue utover området og passe på at slekten skjøttet gårdene godt.
Ved innføringen av kristendommen gikk det gamle gravfeltet, ut av bruk. Ettersom århundrene gikk, forsvant gravene ute av syne under gress, busker og trær. Borte var kunnskapen og om kjennskapen til det gamle gravfeltet i følge plakaten)
( Røysene ble avdekker og ryddet for å gjøre de synlige)
Vi gikk videre og fant denne gamle isdammen.
I følge skiltet: På begynnelsen av 1900-tallet bygde grunneier Anders Refsnes (1879-1939) en demning ved enden av en naturlig revne i landskapet på gården sin. Han lagde en dam for å produsere is. Isen fra den isdamen skulle holde laksen, som ble tatt i nøttene på gården, kald og fersk under transport inn til Trondheim.
Og her var det en plass hvor de hadde steinalderenshus, og det eneste synlig bevis er de tre store fordypningene foran oss, i følge skiltet.
En gang stod ei enkel tømmerhytte på berget på Refsnes. Dette var “vorpet”, som er en gammel fiskemetode på berget på Refsnes. Vorpet ble plassert der sjansen var størst for godt fiske. På refsneset hadde man godt utsyn og kunne følge med når laksen kom inn fjorden.
Vi gikk videre og fant disse:
Det var vel her de dømte folk hvis de hadde begått lovbrudd.
Lurte på om de var her de poserte etter et bryllup?
Avslutter med disse bilder hvor hodene ble (de som har begått lovbrudd) satt på stake på de tre holmene i sjøen like utenfor neset til skrekk og advarsel; Stekkelsteinan.
Det var fælt hvordan de behandlet kriminelle før i tiden. Men, det var en lærerikt vandring.
Liker du å oppdage slike tursteder?