Jeg våknet en dag til en nydelig morgen. Så ut som dagen lovet en deilig dag.
Jeg tok på meg et fargerikt antrekk som gjenspeiler naturen og arbeidsdagen har vært koselig.
Etter arbeid dro jeg til butikken for å handle blomster jeg kunne pynte mitt hus til allhelgensaften, men handlekurven ble fylt med masse sjokolade som var på tilbud isteden. Tenkte å sende til min familie på filippenene. Og jeg fortsatt ante ingen fare.
Mens jeg holdt på å skifte til hjemmeklær fikk jeg telefon fra min mann som var ombord og jeg syntes det var koselig. Hadde bare ventet kjærlig ord, men det var ikke det jeg hørte. Han trengte øyeblikkelig hjelp, må til sykehus med helikopteret, muligens operasjon osv. Og da ble alt gråere. Skjønner bare ikke hvorfor det er så mye vondt som skjer i mitt liv. Ikke nok at jeg sliter med helsa og at bare så vidt jeg klarer hverdagen. Forrige uke var et av mine barnebarn ble bet av en hund med rabies og nå er det mannen min som er dårlig.
Så jeg måtte bare klamre meg til Guds hender for å ikke kollapse. For hvor skulle min hjelp komme fra?
Mannen er hjemme nå etter operasjon. Mye smerter men livet er berget. Barnebarnet som ble bet av hunden fikk masse sprøyt og har det bra. Og jeg lever fortsatt og tenke at bak skyene er himmelen alltid blå.
Håper solen lyser lenge denne gangen i mitt liv❤
