Sprang ut i nattkjolen

I går var jeg hos Trondheim Øyenlegesenter for å få satt inn nye linser ettersom det ble ikke vellyket første gangen.

Overnattet til Thon Hotel Nidaros. Det var ikke så verst der da.

Etter operasjon fikk jeg en spesiell brille som jeg skulle bruke for å beskytte mine øyne særlig når jeg sover. Jeg så sikkert rart ut da jeg gikk med denne brillen på vei til hotellet.

Da jeg ankommet hotellet, la jeg meg ned med en gang. Spiste en croissant og banan til kveldsmat. Kjøpte før operasjon.

Jeg lå bare og lyttet til en lydbok

( Barnepiken) til klokka tolv. Sovnet litt før brannalarmen gikk og jeg skjønte ikke hva skulle jeg gjøre. Visste ikke om jeg hadde tid til å skifte klær. Så jeg tok på meg jakke utenfor nattkjolen og min ryggsekk og sprang ut av hotellet sammen med resten av gjestene. Måtte ta av den rare brillen for å ikke se så rar ut. Etter mye venting, fikk vi endelig beskjed at det var bare falsk alarm, men det tok tid for de fant ut hvor var årsaken. Men jeg fikk ikke sove mer etter det.

Brukte solbrillen dagen etterpå

da jeg skulle spise frokost og på vei til øyenlege igjen for undersøkelsen.

Godt med en deilig frokost.

På båtterminalen traff jeg en arbeidskollega. Hun kjørte meg hjem etterpå så jeg trengte ikke å bestille en taxi. Jeg sa at Gud sender alltid en engel til meg. Nå skal jeg bare slappe av hjemme etter operasjon i flere dager. Legens ordre. Håper jeg slipper å springe ut igjen i kulden med bare nattkjolen på.

Har du opplevd noengang at brannalarmen gikk på et hotel du overnattet?

Linsebytte…igjen!

Gjett om å må være så uheldig når det gjelder linsebytte. Hørte mange solskinnshistorier av folket som har tatt det og ikke hatt noe problem med synet etterpå. Men jeg har vært en av dem som slet mye etterpå. Dårlig syn, sviende øyne og lysskyhet siden januar i år. Har vært sjekket uttalige ganger uten forbedring. Og nå endelig skal de prøve med en ny linsebytte igjen. Håper denne gangen blir det vellyket.

Fint vær i dag da jeg gikk til båtterminalen.

Må reise til byen Trondheim hvor jeg skal få behandling for øynene. Skal overnatte på et hotel i natt for jeg må sjekkes igjen dagen etterpå. Mulig jeg kan ikke bruke skjerm noen dager på grunn av øynene. Men…jeg får ta et problem om gangen:)

Fint høstvær i dag!

Båtterminal. Masse sitteplasser ute og fin utsikt.

Fint også i Trondheim

Spiste lunsj på Røft først før jeg gikk til klinniken. Maten var nydelig. Var innom Nærvesen etterpå og kjøpte boller som blir sikkert min kveldsmat:)

Har time halv 3.

Nå er jeg her hos øyenlegen og venter på avtalte time. Litt engstelig…men håper det går bra denne gangen..

Snakke med en psykolog!

 


Jeg tror det ville hjelpe deg å snakke med en psykolog” sa primærkontakten min da jeg var på Unicare Helsefort. Og jeg mistet munn og mæle…nesten. For å være en pratsomt kvinne, mistet jeg plutselig ordet. Hun så kanskje at bak de smilende fjeset  ligger det mye smerter. Det var jo også en venn som sa det til meg da hun så meg i øynene. Hun følte min smerte. Smerte om å ha mistet en datter på grunn av coronavirus osv.

Etter at primærkontakten min  pratet meg meg mye…hun gravde jo mittlivshistorie for å kartlegge hvorfor jeg har så mye kroppsmerter, utmattet og at jeg har mistet nattesøvn. Hun fant ut at jeg har oppleved mye trauma, smerter og sorg i livet som jeg bare prøvde å grave ned år etter år fordi det var min måte å takle livet for å overleve. Og at kanskje derfor det har gått over min fysiske tilstand.

Jeg sa til min lege etterpå at jeg ønsker ikke å tenke og prate mer om det som har skjedd fordi det gjør vondt og det får meg bare til å  gråte. Da jeg sa det…fant legen min  at jeg burde virkelig snakke med en psykolog. Men jeg sa at jeg vil ikke overføre mine smerter og byrder til andre. Fikk svar at det ikke fungerer slik. Psykologer er utdannet til det og er i stand til å takle mange rare og triste skjebner. Og de er der for å hjelpe folk.

Jeg ønsker jo selvfølgelig å få hjelp fra mine plager…så jeg sa at jeg kan prøve.

Min yngste datter sa det til meg at hun hadde lyst å foreslå det til meg, men hun sa at kanskje ettersom jeg har familie og at jeg tror til Gud…kanskje jeg ville klare meg. Men når jeg har først fått tilbud om det.. bør jeg ta imot med takk. Så nå venter jeg bare på å få en time…kanskje jeg vil bli bedre. Bare å tenke på det får meg til gråte  allerede.

Har du snakket med en psykolog eller har behov for det?

Avslutter med dette bildet og ønsker deg en god dag.

Vandring gjennom 9000 år

Får du blod på tann når du ikke har forventet at du skal få se noe interessant når du ikke hadde forventet det? I hvert fall gjorde jeg det det da vi (smertegruppen) skulle finne et sted å drikke kaffen vår og spise matpakken. 

Så dette hus…ubebodd. Det var vel et samle punkt før i tiden, men nå er det forlatt. Vi tenkte ikke å gå inn der for å drikke kaffe, men ved siden av merket vi en annen plakat. Neste bilde

Hva er dette for noe? Lurte vi. Ingen hadde lyst på å være med på vandring i 9000 år. Men vi fant ut at vi kan forkorte det gjennom å vandre i området og kanskje vi kunne finne et sted å spise matpakken vår. Til og med en i gruppen hadde bursdag og kjøpe kaffebrød til hver og en.

I plakaten står det at kulturmiljøet på Refsnes er et fyrverkeri av mangfold og variasjon. På stien gjennom kulturminneområdet vandrer man gjennom 9000 års historie fra steinalder  for mange tusen årstiden til dagens bosetting og bruk av området.

Vel, det hørtes interessant og og vi vært enige om å utforske området. Blir vi så sliten, kan vi alltids snu.

Første stopp var her. Jernaldergravfeltet. Det var 40 små røyser danner gravfeltet fra eldre jernalder på Refsnes. Over tid, mellom 200 og 600 e.Kr., ble det som startet med en enkel begravelse til et stort gravfelt tilknyttet gården eller gårdene i området. Menneskene viste sine døde ære, de ble gravlagt etter tidens skikk og bruk av røysene ble stelt og passet som de dødes, forfedrenes, boliger. Røysene var godt synlige fra land og sjø. Fra sine nye boliger i røysene kunne de døde skue utover området og passe på at slekten skjøttet gårdene godt.

Ved innføringen av kristendommen gikk det gamle gravfeltet, ut av bruk. Ettersom århundrene gikk, forsvant gravene ute av syne under gress, busker og trær. Borte var kunnskapen og om kjennskapen til det gamle gravfeltet i følge plakaten)

( Røysene ble avdekker og ryddet for å gjøre de synlige)

Neste stopp er bautaen på Refsnes. Den ble reist i 1914 til ” minde over mænd” fra Stjørn som deltok i krigen (801-1814) Krigen var  Napoleon krigen og Norge var som del av det Dansk-Norge riket Napoleons allierte. Også Nordmenn måtte kjempe i krigen, og 30 menn ble utkalt fra Stjørna. Ikke alle kom hjem.

Vi gikk videre og fant denne gamle isdammen. 

I følge skiltet: På begynnelsen av 1900-tallet bygde grunneier Anders Refsnes (1879-1939) en demning ved enden av en naturlig revne i landskapet på gården sin. Han lagde en dam for å produsere is. Isen fra den isdamen skulle holde laksen, som ble tatt i nøttene på gården, kald og fersk under transport inn til Trondheim.

Og her var det en plass hvor de hadde steinalderenshus, og det eneste synlig bevis er de tre store fordypningene foran oss, i følge skiltet.

En gang stod ei enkel tømmerhytte på berget på Refsnes. Dette var “vorpet”, som er en gammel fiskemetode på berget på Refsnes. Vorpet ble plassert der sjansen var størst for godt fiske. På refsneset hadde man godt utsyn og kunne følge med når laksen kom inn fjorden.

Vi gikk videre og fant disse:

Det var vel her de dømte folk hvis de hadde begått lovbrudd.

Lurte på om de var her de poserte etter et bryllup?

Avslutter med disse bilder hvor hodene ble (de som har begått lovbrudd) satt på stake på de tre holmene i sjøen like utenfor neset til skrekk og advarsel; Stekkelsteinan.

Det var fælt hvordan de behandlet kriminelle før i tiden. Men, det var en lærerikt vandring. 

Liker du å oppdage slike tursteder?

Brettingen Fort

En god lørdagskveld til deg. Ja, dagene raser fort. Har hatt så mye å gjøre på arbeid og kroppen min klarer bare så vidt å henge med. Men selv om jeg sliter med helsa, var det en glede å kunne bringe glede til det eldre. Jeg hadde arrangert 2 konserter denne uka på aktivitetssenter der jeg jobber både for hjemmeboende (eldre) og beboere på sykehjemmet. Og det brakte mye lykke.

Og nå er det lørdag og huset skulle vaskes. Men jeg lurte om jeg trenger snart hjemmehjelp hjem hos meg fordi jeg klarte ikke å skure badegulv på grunn av mine vonde knær. Og jeg svimlet på grunn av søvnløsheten jeg plages med. Håper det er forbigående.

Men, nok om mine klager. Jeg har bare lyst å dele turen jeg og min mann gjorde en dag til ” Brettingen Fort”. Søk Wikipedia historien om stedet. Vær med å lese og se hvis du interessert:)

Brettingen fort ble påbegynt i 1897, sammen med Hysnes fort og Hambåra fort som en del av Agdenes befestninger og den generelle opprustningen mot unionsoppløsningen i 1905.[1]. Kanonstillingene ble ferdigstilt i perioden 1897 til 1900, mens det sentrale leirområdet ikke ble reist før 1916.

Fortet ble overtatt av det tyske marine kystartilleriet under okkupasjonen av Norge fra 1940 til 1945, og ble i løpet av denne perioden ytterlige forsterket. Det hadde den tyske betegnelsen MAB 1./506. Fortet var en del av Artillerigruppe Trondheim øst. Brettingen var standkvarter for gruppen. Etter krigen overtok kystartilleriet fortet, og gjorde ytterlige utbygninger. Fortet fortsatte å være en del av kystartilleriet, inntil det ble nedlagt i 1998[1].

Brettingen ble opprinnelig oppsatt med et 15 cm batteri, bestående av 3 stk 15 cm middelstunge Armstrong L/47,5 M 1897 kanoner, og et 21 cm batteri, bestående av 2 stk tunge Armstrong L/45 M 1896 kanoner[2]. I 1942 byttet tyskerne ut 15 cm kanonene med 4stk 15 cm SKC/28 Skoda-kanoner.[3] 15 cm Armstrong-kanonen fra Brettingen ble deretter fordelt på Hysnes og Hambåra fort.

I løpet av sommeren og høsten 2011 ble Brettingen fort sikret av forsvarsbygg, noe som innebar igjenstøping eller fjerning av bunkere og fjellanlegg for å gjøre området tilgjengelig for almenheten. Videre planer er nå å selge området som hyttetomter.[4]

Brettingen fort er forskriftsfredet[5] og fremstår i dag, i stor grad slik fortet ble utbygd i tiden før og under første verdenskrig, og det knytter seg derfor en stor verneinteresse til det øvre fortsområdet, der de fleste av de militære byggverkene ligger. Av særlig interesse er de 2 moniermagasinene som ligger ved Brettingen, og som ble oppført i løpet av den første byggeperioden.[6] På tross av fortets historiske betydning ble deler av fjellanlegget, og en av kanonene ved fortet sprengt av forsvaret i løpet av år 2000, til protester fra bl.a. lokale politikere og Fosen krigshistoriske samlinger[7].

Mer bilder derifra

Har du vært på dette stedet?

Hvordan er vi?

(Bildet var tatt fra Høstkonsert på arbeid. Pyntet lokalet.)

Hvordan er vi som person?
Hardt arbeidene og dedikert til jobben og all ting vi foretar oss?  Eller vi gjør all ting vi må for å overleve her på jorda?

(Bildene er tatt i Hasselvika på vei til Brettingen Fort)

Det finnes altså folk som jobber hardt for å bli rik uten å ta vare på seg selv eller familie.

Eller de som ikke gidde noe og lar samfunnet tar vare på dem?

I disse dager har de fleste som meg gitt  opp å planlegge morgendagen fordi det er ikke sikkert den vil komme.

I disse Corona tider, vi blir nesten bundet. Vi er ikke lenger fri til å gjøre ting vi kunne  gjøre før som å omgås folk i sosiale sammenhenger. I bakhodet tenkte vi hva om vi blir smittet?

Mange har mistet jobb…noen er i karantene og derfor  er det vanskelig å kunne gjøre ting i frie tøyler.

En god ting at noen fikk plutselig nye jobber på grunn av koronatider, som å handle eller levere ferdig laget mat hjem til folk. Godheten kom. Mange har gitt hjelp til frontliners og for de som har det tøft.

Er vi en av dem som er blitt begrenset å kunne gjøre de tingene du gjorde før.

For min del, har jeg ikke deltatt i sosiale sammenhenger som bursdager eller fester.

På arbeid, kunne vi ikke ta de eldre mye på utturer eller på besøk i ulike steder for å unngå at de ikke blir smittet av covid-19 virus. Pårørende kunne ikke bare komme med besøk uten avtaler og sykehjemmet har et besøksrom for kun det formålet. Vi ikke kan enten gi klem eller ta andre i hånden.

Meg selv som egentlig elsker å jobbe, men kroppstilstanden hindrer meg til å kunne gjøre mye ting. Det er deprimerende. Det er mye jeg har lyst å gjøre, men ikke får det til.

Det  som er fint med det at vi lever fortsatt og så lenge vi gjør det er det alltid noe vi kan gjøre bare i annen form. Vi kan til og med utvikle i mange områder. Fremtiden med eller uten coronavirus vet vi ikke hva som skal skje likevel.

Kanskje vi bør leve i nuet og vær takknemlig for hverdag vi får og gjør den dagen så gledelig som mulig.

Min datter skrev på IG og Facebook ” It is ok if all you did today was to survive.”

Peters brev 5:11   Kast deres bekymring på ham( Gud) for Han har omsorg for dere.

Kolosserne 3:23 Det dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker.

Salmenes bok 55:23 Kast på Herren det som er lagt på deg, han skal aldri i evighet la den rettferdige rokkes.

Fil.4:6-7 Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.

Fil.4:8 For øvrig brødre: Alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som folk taler vel om, alt som duger og ros verd- gi akt på det.

Matteus 11:28-30
Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil hi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett. 

Ønsker deg en god helg!

Gamle tiden

Det jeg mener med gamle ting var da vi fikk omvisning inne Hysnes Fort en dag og fikk se masse gamle ting som ble brukt i krigstiden. Jeg følte med i nesten i ett med dem ettersom jeg begynner også å bli gammel:)

Men tilbake til emnet:

Hysnes fort er en nå nedlagt del av det norske kystartilleriet, anlagt for å beskytte innseilingen til Trondheimsfjorden som en del av Agdenes befestninger

Hysnes fort ligger ved Hasselvika i Indre Fosen kommune og ble anlagt i 1897. Siden da har det vært militær aktivitet på området, helt frem til fortet ble lagt ned i 1998 og endelig avviklet som øvingsavdeling i 2001

Så et par sko som var veldig store og spurte om det fantes så store føtter der som passet disse skoene. Fikk svar at disse skoene passer for alle føtter. Det var varmesko som ble brukt utenfor sammen med saueskinnfrakker. Soldatene brukte å tre inn føttene inne sko uten å fjerne skoene deres for å varme opp.

Fikk holde en granat for å kjenne hvor tung den er.

Her en en del av våpenet de brukte før.

Her brukte dem som en bjelle

Masse gamle ting på kjøkkenet

En handleliste for en fest i 1907. Så billige ingrediensene i forhold til nå. Men de hadde vel ikke så mye penger som folk nå for tiden.

Soverom befal. Masse bøker og bilder

Bildet av Sta. Barbara: Artilleribataljonens skytshelgen.

Jeg tror denne ble donert til fortet.

Soldatenes dagbok ( soldatsprat) det inneholder historier fra soldatene fra 1817. Blant annet en soldat som var på vakt hørte en åreslag. Da han undersøkte, så han en gammelkjerring som var ute og prøvde å fiske på selve juleaften i håp om fa mat på bordet. Han ble veldig rørt av det. Han fortalte videre at han likte å være på vakt og passe at andre var trygge og hadde det godt.

På et av rommene. Her lå det også en bok som heter ” Cosmic top secret. Det var en bok full av nakne kvinner, gode råd til andre soldatene. Den inneholder også dødslister av soldatene som ikke gjorde et bra arbeid. 

Avfyring apparat

Felt telefon

Ulike utstyr

Her  hadde dem oppsikt hva som foregikk i fjorden

Telefonrommet

Maskin hvor de mottok koder som tolkes

Gammel pc

En soldats bønn

Her er også en gammel telefon hvor de mottok ulike beskjeder

En radar

For å fyre i kanoner

Vi gikk opp hit for å se på Carl Zeiss-kikkert fra 1937 som forstørrer så mye.

Jeg så der jeg bor gjennom det. Det er ti minutter med hurtigbåt der jeg bor.

Da vi var ferdig, fikk vi tilbud å gå ut gjennom luken. Følte meg som en tyv, men artig.

Utsikten derifra. Har du vært på en slik museum?