Heavenly Father, teach us how to imitate you in words and deeds.
To be faithful not only in good times, but specially in crucial times.
Let or lives reminds others who is our God.
Help us to plant seed of truth and nurture it with your love.
Provide for us the resources that we need, so that we can continue to be good Samaritans.
I pray in Jesus mighy name. Amen
Det fleste utlendinger sier at nordmennene er kalde og ikke kunne vise frem følelser. Men etter å ha bodd lenge i Norge, fant jeg ut at det er ikke det egentlig. Min mann er norsk og han er i hvert fall et varmt menneske som viser omsorg til familie. Han hjelper stadig noen som spør om hjelp. Jeg har opplevd at norske folk viser sine følelser i mange tilfeller og er omsogsfulle mennesker.
I det siste, opplevde Filippinene, hjemlandet mitt den verste stormen noen gang hadde rammet landet. Norge hadde sendt hjelp med en gang. Det var en handling som ikke kunne gjøres av kalde mennesker. Og flere lag og organisasjoner arrangerte innsamling overalt. Og det ble også gjort her på Brekstad, hvor jeg bor. Folket hadde bare et mål. Å hjelpe!
Ordføreren vår reagerte straks da han så de hjerteskjærende bilder fra Filippinene. Han snakket med han som hadde ansvaret på kulturhuset om han kunne sy sammen en konsert for å kunne samle inn penger til de som var rammet av katastrofen på Filippinenne. Man kunne ikke hjelpe alle, men i hvert fall noen, sa han. Jeg at det var godt gjort allikevel.
Etter en uke, var alt i boks
Her viste de frem blider fra Filippinene både det som var bra i Filippinske kultur og de som var fælt som dere ser på bildene.
Bildene fikk oss til å gråte innvendig. Jeg tror mange ble berørt.
Etter å ha sett på bildene, begynte konserten. En orkestra kom fra Rissa for å spille gratis som hjelp til innsamlingen. Jeg må si at de ikke bare har gode hjerter, men at de har virkelig talenter. Musikken vi hørte på var så vakker at vi både hørte og følte. Man får jo gåsehud av å høre på dem.
Så ble det etterfulgt av en ung man som sang som Pavarotti. Da reiste nesten alle sammen opp for å klappe. Det var så nydelig. Synd at jeg ikke fikk med meg navnet. kanskje noen som kjenner han igjen på bildet?
Etterpå viste de en intervju som CNN gjorde med Erlend Johannessen. Han har vært mye i media i det siste og er den store helten som har berget livene av de ungene han hadde på barnahjemmet
” Streetlight” på Filippinene. Men nå trenger de virkelig hjelp til å begynne på nytt igjen. Inntektene fra konserten går til dem.
noen av ungene på barnahjemmet
Så fortsatte konserten. De kom en gruppe av fem gutter og en ung jenta. Guttene spilte veldig livlig musik og jenta har sunget ” Opps, I did it again av Britney Spears. Da så jeg at det fleste sang med og føttene begynte å trampe. Jeg fikk lyst til å danse til og med. Et avbrekk fra de triste stemningen i salen.
Vår kulturskolelærerinne bidro med en sang og spilte piano. Sangen hennes handlet om himmelen som faller ned. Jeg følte at jeg ble gynget opp og ned mens hun sang. Denne damen har en vakker stemme som hun også bruker til å synge til de eldre på sykehjemmet der jeg jobber. Imponerende.
så ble da tid til auksjon. Mange lokale kunstnere bidro med deres verk til inntekt til Streetlight. Fine malerier som dere ser.
Alle sammen ble solgt. Jeg kjøpte det siste bildet. Jeg likte det og samtidig bidro jeg litt til innsamlingen.
Det var mange andre også som bidro med penger og annet som Fagforbundet, Ørland Sparebank og Hovde Hønseri .
Etter auksjonen, ble det underholdningen igjen. Denne gangen, var det Kristoffer, en ung og begavet mann som sang og spilt på piano. Han er halv norsk og halv filippinsk.
Etterfulgt av Mary Ann, som er også halv norsk og halv filippinsk. Hun oversatt en kjent filippinsk sang til norske språket og sang den for oss. Det betyr mye synes jeg. Og nydelig stemme , har hun også.
Så ble det en gruppe musikkere. Sangen handlet om lys. Passet perfekt for Streetlight.
Den siste opptreden var fra den berømte Lisa Olden som skal snart reise til America og Canada på turne.
Etter konserten, ble det mat å få. Vi filippinske damer har laget mat. Jeg har laget kylling karri.
Min søster Lourdes, riskake
Jeg fikk ikke mulighet til å ta bilder av matbordet pga masse folk som sto i kø. Håper de likte maten.
Har bare lyst til å takke alle som gjorde denne konserten mulig. Gode hjerter av varme folk. Uforglemmelig konsert for oss alle sammen. Vi filippinske som bor her er så takknemlig for all hjelpen fra nordmennene. Norge er et vakkert land med snille mennesker.
Takker også de andre damene som har laget maten.
Til høyre, Anca er fra Romania, men hun har virkelig stått på og hjalp. Fin dame med et godt hjerte.
Lourdes, Doreen, Jessa og Maries
Letecia ga pengene som hun fikk som gaver fra hennes bursdag til Filippinene.
søte damer med søte smil
De andre som også bidro med sitt som Jolly, Cristina og Lilet var ikke med på bildene, men takk for støtten girls:)
Håper jeg ikke glemte noen.
JOY
Jakter etter julen? Trenger man å jakte på den? Det er jo like rundt hjørnet. Jeg ser tegn av den overalt.
Nisser osom denne nisse kjerring. Hun er vel klar til baking?
liggende på magen
i grupper
stor nisse
glitrende
pyntet med kuler
julestjerne
glitrende nisse
glitrende snømann
glitrende nisse
det glitrer overalt
han vil jeg kose meg med til julen
engelen
Jeg fant ikke Jesus krybbe rundt omkring. Heldigvis har jeg det hjemme.
Hva med dere? Har dere begynt å jakte på julen?
JOy
Gud, la oss se mulighetene i krisene vi møter i hverdagen.
La oss ikke fokusere på krisen, men muligheten til å lære og å få hjelp fra deg, slik at vi kan seire og fly med troens vinger.
La ikke bekymringene hindrer oss til å være din stemme.
Takk for at du har ikke gitt oss motløshetens ånd, men kraften, kjærligheten og sindighets ånd.
Ja, det er ikke vanlig det at man skaffer seg en ny kona til sin mann. Men, jeg gjør det fordi det er ikke så farlig. Vindrikke skal han få i tillegg.
Det begynte slik at en vennine av meg har fortalt meg at hun har laget hekse kjerringer. Så fikk jeg en ide.
Ettersom jeg er så snill, i følge mannen min, kan han få en annen type kona å være sammen med isteden denne julen.Eller han kan ha oss begge:)
Og her er begynnelsen.
Jeg har strikket hatten, ansiktet , halsen og kroppen
og nå har hun fått skjørt
nesen og hendene må være på plass. Etterpå må jeg vaske henne, jeg mener tove:)
Og nå er kjerringa ferdig. Egentlig, var det meningen å putte en vinflaske inne kjerringa, men jeg tovet for mye og da var det trangt om plassen. Så mannen min kan få vinflaske ved siden av kjerringa isteden.
Håper mannen min blir fornøyd:)
Kjære julenissen? jeg ser deg overalt. En veldig populær skikkelse, enda du døde for mange år siden i følge historien. Du er smittsomt. Du inspirerte meg til å lage Lussi.
Og nisse kjerring
Og nisse familie. Noen jeg har laget, noen jeg har fått
har også laget snø nisser
jeg kledde meg ut til og med som en nisse frue og delte ut gaver
Pyntet hjemmet med små nisser
Jeg er rett og slett blitt smittet. Alt handler nesten om deg. Jeg tror julen blir aldri det samme uten deg. Du har vært en symbol på gavmildhet. Men, kanskje du fører oss til feil retning?
Hvorfor det? Fordi denne dagen skulle vi egentlig feire Jesus fødselsdag. Men, hvor er Jesus midt i det hele? I alle butikkene, ser man nisser i alle fasonger, størrelser, fine eller stygge. You name it. Men, jeg savner noe? Ingen julekrybbe? Finnes det fortsatt noen som leser juleevangeliet før man inntar julematen?
Men jeg må i hvert fall ha det hjemme hos meg. Jesus med familie og tre vise menn.
må ha engler også
I tillegg sier vi: julevask, julekaker, julebord, julegaver, juleklær, juledrikk, juletree, julelys, julekos, julemat osv.
Hvorfor kan vi ikke si:
Jesu vask, Jesu kaker, Jesu bord, Jesu gaver,
Jesu klær, Jesu drikk, Jesu tre, Jesu lys?
Neiiiiii?det kan vi ikke. For da blir vi ledd av. Merkelig! Den som har dagen får ikke æren.
Vel, hvordan man feirer julen er opp til hver enkelte, ettersom historien forteller at det ble feiret jul (jol heter det før) i Norge før kristendommen kom til Norge.
Fra wikipedea Selve navnet jul stammer fra norrønt jól [2] eller jólablót, fra den opprinnelige, hedenske offerfeiringen av midtvinterdagen i Norden, som var lagt til 12. januar. Håkon den gode påbød på 900-tallet at landet skulle feire jul den 25. desember, samtidig med når den kristne høytiden ble feiret over hele Europa, og søkte å stoppe det hedenske offerritualet, som en del av en politisk prosess i å kristne Norge. Derfor fikk den kristne høytiden overta det gamle navnet «jul».
Vel, hvis nissen finnes, da har jeg en bønn til han:
Ligaya means joy på engelsk. Mitt virkelig navn. Joy er mitt kallenavn på bloggen:)
JOY
” Firkløver Chocolate”
Put 100 grams chocolate and 135 grams butter in a casserole.
Let the chocolate and the butter melt together in a low heat , then let the mixture cool down. Picture under.
Then the rest of the ingredients…….
200 grams sugar and 6 eggs…..
whipped until creamy…..
then add 135 grams flour and 2 ts baking powder…..
lastly, add the chocolate and butter mixture……
then bake in 180 degrees for 45 minutes.
Now it is baked….
And for the icing:
Cook 1,5 dl sugar, 1,5 dl butter and 1,5 dl cream for ten minutes before adding 200 grams firkløver chocolate. Cool until lukewarm under constant stirring. Then put icing on the cake layer.
Here is my ” Firkløver cake”
Mens jeg bakte en kake, begynte jeg å tenke på hvordan ingrediensene – hver for seg ganske enkle og lite fristende – sammen kan bli til noe virkelig deilig.
Rå egg smaker ikke godt. Mel eller bakepulver er heller ikke noe man vil spise alene. Men når man blander dem sammen, visper og baker dem med omtanke, blir de forvandlet til en smakfull kake. En tøff prosess for ingrediensene… men verdt det til slutt!
Det fikk meg til å tenke på oss mennesker. Vi kan også oppleve vanskeligheter eller bli behandlet dårlig, men nettopp disse erfaringene kan forme oss og gjøre oss til bedre mennesker. Gud har gitt hver og en av oss forskjellige gaver og talenter – ikke bare for vår egen skyld, men for å bygge opp hverandre.
Akkurat som ingrediensene i en kake, har vi alle våre unike egenskaper og styrker som utfyller hverandre. Vi tar imot, og så gir vi videre. 💛
Dagens tanke:
«Tjen hverandre, hver med den nådegave han har fått, som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde.»
— 1. Peter 4,10
– Filipperne 4:4
Noen dager føles tunge. Livet skjer – med sykdom, sorg og bekymringer. Men midt i alt kan små øyeblikk av glede og fellesskap gi oss styrke til å gå videre. Denne helgen fikk jeg oppleve nettopp det, da jeg ble invitert til Letecias bursdagsfeiring.
Letecias bursdagsfeiring
Jeg ble invitert til Letecias bursdag forrige helg. Hun fylte 29 år – fortsatt så ung!
På vei til huset hennes hadde jeg problemer med å kjøre. Det snødde, og vinden var så sterk at jeg nesten trodde både jeg og bilen skulle blåse bort.
Tidligere samme dag fikk jeg melding fra søsteren min. Hun skrev at hun var blitt tatt med til sykehuset på grunn av sterke magesmerter. Og som om ikke det var nok, ligger vår kjære tante for døden. Jeg tenkte at det kanskje ikke var den rette dagen for å feire. Men jeg ville ikke skuffe Letecia, og jeg gledet meg også til å møte vennene som var invitert. Så jeg dro likevel. Livet må jo gå videre – og jeg overlevde! 🙂
Bursdagsbarnet og maten hun hadde laget – mmm, så godt!
Det var iskaldt ute, men inne hos Letecia var det varmt og koselig. Da jeg kom, var flere av gjestene allerede der. Så mange vakre damer!
Blant dem var venninnen min Sarah fra USA. Så hyggelig at hun kunne være med oss filippinske damer denne kvelden.
Som dere ser på bildene – ja, det ble noen kalorier å forbrenne igjen! Men det gjorde ingenting 🙂
Da jeg så på bildene etterpå, begynte jeg å tenke litt.
Maria er 31, og jeg er 51.
Når vi skal i selskap, prøver vi alltid å se pene ut. Vi sminker oss for å skjule ujevnheter og små feil – spesielt jeg, som er en del eldre enn de andre.
Noen velger nøye sko som passer til kjolen, og jeg beundrer virkelig dem som vet hvordan man skal kle seg riktig. Og så pynter vi oss med smykker for å se litt mer glamorøse ut. Vi vil jo alle gjerne være vakre – om mulig, strålende vakre.
Men da jeg så på bildene, tenkte jeg at alle sammen faktisk så flotte ut. Guds vakre skapninger.
Alle smilte, men jeg visste at mange av oss bar på sorg og bekymringer – særlig for våre landsmenn som ble rammet av tyfonen Haiyan. Noen i gruppen har familie som ble rammet. Likevel følte vi oss takknemlige for at vi fikk samles og feire livet.
Som jeg sa, vi prøver alle å se pene ut på utsiden – men jeg ber til Gud om at vi ikke glemmer hjertet vårt. For når vi er vakre på innsiden, vil det også skinne gjennom på utsiden.
I morges leste jeg fra Efeserne 6:10–18, og det inspirerte meg til å be for alle.
Far, jeg ber om at vi alltid må ta på oss din fulle rustning.
Hjelp oss å stå fast når stormene kommer, når sykdom angriper, og når livet blir vanskelig.
La oss bære sannhetens belte og rettferdighetens brynje.
Gjør våre føtter klare med fredens evangelium, og la oss holde fast i troens skjold for å slokke alle den ondes piler.
Minn oss om frelsens hjelm og Åndens sverd – ditt Ord, Gud.
Takk for at du minner oss om å være våkne og be.
I Jesu navn, amen.
💛 Avslutning
Kvelden hos Letecia minnet meg om at livet er skjørt, men også vakkert. Selv midt i vanskelige tider finnes det øyeblikk av varme, vennskap og takknemlighet. Det handler ikke bare om å pynte seg utenpå – men å ta vare på hjertet, troen og gleden inni oss.
