Dagens bønn:
Kjære Gud, det er ikke enkelt å be noen ganger for jeg vet ikke om jeg ber den riktig bønnen eller om Du vil svare mine bønner. Men takk for at Du forstår når jeg ikke vet. Når jeg mislykkes i mitt daglig strev. Når jeg blir usikker fordi det er så mye som plager meg. Når jeg glemmer om Din trofasthet. Når jeg snubler fordi jeg hørte ikke etter. Når jeg tar gale og forhastede beslutninger. Men takk Gud for nye sjanser Du gir til meg om og om igjen. For påminnelse hvor viktig det er å be. For i Ditt nærvær er det glede, håp, fred, legedom, liv og kraft å få. Jeg får kanskje ikke svar på mine bønner eller spørsmål mens jeg lever, men
en dag Herre hos Deg.
Så jeg ber for at bønn skal være en del av min hverdag og alle jeg er glad i. At vi skal være avhengig av det som sol og regn for å blomstre. Som pust for å leve og næring for sjela. I Jesu navn jeg ber. Amen
MESSIAS- DAVIDS SØNN OG GUDS SØNN
Om teksten
Jesus spurte fariseerne om hva de mener om Messias. Om hvem er han sønn av.
Fariseerne svarte at det er av David.
Men Jesus spurte dem igjen et annet spørsmål om hvordan kan det være det når David sa, Herren sa til min Herre: Sett deg med min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter. Jesus spurte dem da hvordan kan David kalle han Herre hvis Jesus er hans sønn. ( av David)
Da var da ingen i stand til å svare Jesus og da våget ingen å spørre mer den dagen.
LÆRDOM:
* Jesus er vis og det er ikke noe vits å prøve å spørre han med lure spørsmål.
Han visste hva de andre tenkte og derfor han visste hvordan han skulle svare.
BØNN: Kjære Jesus, som fariseerne har vi kanskje ofte stilt deg med mange spørsmål når vi vil ha svar på noe vi lurer på eller sliter med. Det er fortsatt mye igjen vi ikke skjønner. Men gi oss visdom og forståelse Herre til å begripe høyden og bredden av Dine planer i våre liv. Amen
Da jeg var barn, manglet jeg nesten alt. Mat, klær, skole, et hjem med mor, far og søsken til stede osv.
Nå har jeg de meste, men føler at jeg kan ikke få nok. Nå kjøper og kjøper jeg klær selv om skapet er full. Grunnen til det at jeg hadde bare nesten brukte og gamle klær før. Og nå når jeg kan kjøpe nye klær når jeg ønsker det, kan jeg nesten ikke få nok. Men trenger jeg virkelig et nytt plagg? Selvfølgelig, trenger jeg ikke det. Men det å eie noe nytt gir en slags god følelse. Og det gjelder ikke bare klær. Masse andre ting også og jeg er ikke alene om det. Vi ønsker å få noe som fanger vår oppmerksomheten. Vi tenker kanskje at hvis vi bare har de tingene blir vi lykkelig eller fornøyd. Men som regel, lykken blir bare kortvarig. Etter en stund vil vi bli fristet igjen av en annen ting.
KORONAVIRUS
I disse korona tider ble alt snudd opp og ned. Plutselig er ikke å eie nye ting folk er opptatt med nå for tiden. Det å holde seg friske og å klare å overleve til tross for at verden er i krise er det som opptar folk i nåværende tidspunkt.
Før satt vi kanskje vår lit til oss selv eller familien vår, jobben, egen økonomi eller regjeringen. Men nå kan vi ikke det lenger for vi kan plustselig miste noen vi er glad i på grunn av viruset eller vi blir smittet selv. Jobben kan vi også miste eller allerede mistet. Regjeringen kan jo også gjøre ting verre for folket. Og hvem og hva vi skal stole på da?
HVEM TROR DU DU ER?
Det er tittelen på en bok jeg begynte å lytte ( audiobok), men jeg lyttet ikke videre. Jeg begyte å tenke hvem er jeg egentlig. Hvordan jeg ser meg selv og hvordan andre ser meg. Hvordan er jeg som kone, mor, bestemor, venn, arbeidstaker, nabo eller som en personlig kristen? Jeg har jo litt anelse hvem er jeg egentlig gjennom tilbakemeldinger fra andre. Som et menneske jeg har jo ulike sider. Noen er gode og noen er dårlig. Ingen er perfekt.
Jeg ble spurt en gang: ” Hvem tror du er som preker om Gud? Du er ikke prest en gang?
For den som hadde spurt, mente at det er kun prestene som har rett til det. Men er ikke bibelen tilgjengelig for alle? Gud taler da til vanlig mennesker så vidt jeg vet. Disiplene hans var jo ikke prester heller.
Alle kan jo be direkte til Gud uten å gå gjennom prestene vel?
SKJULER BAK EN RELIGION
Her på Hysnes Helsefort er jeg med på en gruppe ( kartleggingsgruppe). Vi er en glad gjeng som trives med hverandres selskap. Vi prater om alt. Går turer sammen. Lo mye. Men etter kveldsmaten vil jeg som regel dra til rommet mitt, mens de andre ville finne på noe å gjøre fordi de mener at de er for tidlig å legge seg. De ville selvfølgelig at jeg skal finne på noe sammen med dem fordi vi har det artig. Men jeg sa at jeg er vant med et slik liv. Kvelden er hellige. Det er “me time” for jeg pleier ikke heller å dra på besøk eller har ikke noe besøk om kveldene hjem heller. Livet mitt er å lese bibel, andre bøker, stille stund med Gud, arbeid, hjem, bibelmøte på søndager og chat med kristne venner og familie gjennom uken. Da sa den ene: Du har da ikke et sosialliv. “DU SKJULER DEG BAK DIN RELIGION.”
For henne, høres det ut som at jeg har et kjedelig liv og vet ikke hva jeg går glipp av. Men jeg synes ikke det. Jeg sa at sosialisering får jeg nok gjennom arbeid. Men hun mente at det er annerledes fordi de er ” brukere”. Venner må jeg også ha. Jeg sa at jeg har venner. ” Men da må du besøke dem eller omgås med dem”, sa hun. Jeg svarte som så at jeg har kontakt med mine venner og jeg omgås jo dem noen ganger eller prate gjennom telefon. ” Men du har bare kristne venner” sa hun. “Du må jo ha andre venner som ikke er kristne.” Jeg sa at jeg omgås jo ikke kristne folk også gjennom ulike sammenhenger og jeg har jo ikke problem med å være blant dem. Men mennesker har ulike interreser. Noen liker sport eller andre ting. Men jeg liker Gud.
Det er mitt liv og jeg trives med det. Jeg elsker Gud og derfor elsker jeg å lese hans ord og be til Han. Jeg skjuler ikke bak en relegion. Det er bare min levemåte. Vel, vi kom ikke lenger med den hyggelig diskusjonen på grunn av vi måtte ut av spisesalen. For at de ikke skal tro at jeg ikke liker dem, ble jeg med dem på et bordspill før jeg tok kvelden. Det var faktisk artig. Jeg liker jo dem. Jeg har jo blitt glad i dem etter bare noen dager. Omsorgsfulle og koselige mennesker som de er.
Men jeg lurer på hvem er jeg for dem…en bibelfreak kanskje:) Egentlig for meg har det ingenting å si. For vi definerer folk hvordan vi ser og opplever dem og ettersom vi er ulike mennesker…vi tolker jo folk forskjellige. Og så vidt jeg vet, vi er jo fri til å tenke våre tanker.
FINNE SEG SELV
Noen mennesker har ikke funnet seg selv ennå. Jeg har hørt det ofte at noen sier” jeg må finne meg selv”. Det er rart med det egentlig fordi selv om vi tror at vi kjenner oss selv veldig godt eller vår nærmeste familie, kan vi fortsatt oppdage noe med oss selv elller hos andre som vi ikke klar over. Plutselig ser vi egenskapene hos oss selv som som ble utløst gjennom ulike hendelser eller tragiske situasjoner. Moren til Breivik trodde sikkert at hun kjente sønnen sin godt før han ble en “massemorder.”
Kanskje vi tror at vi er sterke mennesker før tragedie rammer oss. Flere ektefeller som trodde av ektefellene er trofaste, men plutselig får vite at vedkommende har vært utro osv.
Så “hvem tror du er” spøsmålet er egentlig vanskelig å svare.
For min del, kan jeg kanskje definere meg selv som Gud har sagt hvem jeg er. Salme 139:14 ” Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.
Egentlig det var ” Davids takknemlighet til Gud.” Men jeg tror også at hver og en er skapt unike av Gud og med hensikt.
Så hvem er jeg egentlig? Jeg tror jeg er den person Gud har skapt meg til.
En dag blir jeg kanskje veldig gammel og glemsk, men jeg håper at jeg ikke glemme hvem jeg er. Elsket av Gud og verdt å dø for og du også.
” Johannes 3:16 For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver og en som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.
Hva med deg?
Hvem tror du du er?
Hva sier folk om deg?
Hvor mye hvile, hvor mye medisiner og hva som venter når jeg lukker døren bak meg.
Nei- sier jeg og lurer et øyeblikk på hvordan “syk” ser ut.
“#tusentankeriord” som hadde skrevet disse ordene på instagram som mange som meg kan kjenne seg igjen. Vi blir dømt og kanskje dømmer andre også ut i fra hva vi ser.
Hva med deg? Har du hørt slike bemerkninger fra andre? ” Men du ser ikke syk ut?” Eller har du dømt andre på grunn av hva du ser?
Jeg har lest det et sted: ” Ikke døm meg før du har gått i mine sko. ” En tankevekker for oss alle!
Det er det samme med sorgen. Jeg ler jo veldig mye og har godt humør, men inne meg har jeg stor sorg som andre ikke ser. Så ” Don’t judge the book by its cover” er også noe man bør tenke seg over før vi skal dømme andre folk.
