I skrivende stund bor jeg nå igjen hos mine to barnebarn som skulle bli med meg til Norge om en uke for julferie. Har bodd hos min sønn og hans familie en uke etter å ha bodd igjen hos min datter i tre uker. Så, jeg har ikke gjort noe annet enn å flytte at og frem. Vel, jeg koser meg sammen med familien og det går jo bra.
Ettersom det er en uke igjen før avreise har vi begynt å pakke kofferten. Det blir tre kofferter å pakke pluss handcarry.
Har vært på et shoppingsenter og handlet vøtter, luer, skjerf og varm undertøy for mine to barnebarn slik at de ikke fryse i hjel når vi ankommer Norge fordi etter flyturen,vi skal ta toget og hurtigbåt før vi endelig er hjemme.
Ellers har jeg begynt med min daglig turer med hunden deres. Vi var innom en “pet shop” i går for å kjøpe medisin for insektene som suger blod i hunden. Det heter ” tick ” på engelsk. Ligner flått i Norge.
Har også vært på butikken, handlet og etterpå laget mat.
Klokka er bare 3 om natten her. Men jeg våknet og merket at jeg har veldig vondt i halsen og i hele kroppen. Også jeg skjelver litt. Har begynt å tenke at kanskje jeg ble smittet av covid virus? Håper ikke. Heldigvis, har jeg med meg fishermans friend fra Norge for halsen og paracet. Det hjelper litt. Jeg har ikke feber så langt så håper at jeg ikke bli verre. Vi skal nemlig kjøre en tur med familie til Las Casas på lørdag. Og det bli kjedelig å ikke kunne være med.
Lånt bilder av Las Casas fra internet.
Jeg får ikke kopiere og lime inn linker når jeg bare bruker mobil telefon til blogging. Pcen har tatt farvel etter at den falt ned på gulvet etter at jeg snublet i ledningen. Huffa meg. Må vel kjøpe ny pc etter nytt år. Håper det blir tilbud:)
Nei, det var ikke meg som holdt på å bygge hus på Filippinene, men min yngre søster. Dame på bildet. Ettersom det nærmer seg min tilbaketuren til Norge, ville jeg besøke henne før jeg drar. Hun holdt på å bygge hus og jeg hadde lyst til å se det. Etter å ha kjørt og kjørt som det føltes som vi kjørte til verdens ende, fant vi frem. Det var ikke jeg som kjørte bil, men min svoger.
Huset er snart ferdig. Meningen er at de skal flytte inn i februar. Det blir vel en tur igjen her når jeg reiser hit på besøk etter en stund:)
Foran huset er det et lite “fish pond.”
Men når det er regntid, jeg tror det kan bli flom her. Så jeg vet ikke om det var lurt å bygge hus her. Vel,vi får se.
På tilbaketuren dro vi til et shoppingsenter for å spise. Fant dette stedet.
Sammen med mim eldste søster og hennes mann.
Spiste en enkel lunsj
Det var gårsdagen. I dag, har jeg planlagt å dra til butikken for å kjøpe paraply for sol beskyttelse:) Skal bruke det til en tur ut på landet denne kommende helg.
Min sønn skal også bygge et hus på landet og vi kjørte dit forrige helg og det var 3 timer kjøring fra hvor min søster bygger hus.
På vei til tomten.
Kjører forbi klubbhuset.
Vi står på tomten.
Noen som holdt på å bygge hus i nærheten.
Det er ikke mange hus her ennå, men det blir en dag:)
Jeg begynte denne søndagen min her på Filippinene med å gå tur rundt i nabolaget hvor min sønn og familien hans bor tidlig om morgenen. Godt for kropp og sjel og passelig temperatur.
Bursdager, brylluper, ulike sammenskomster osv ble holdt her.
Men nå er det et restaurant som stolt serverer filippinske matretter inspirert av sjøreisende folk og fra de som okkupert fililppinske folk før i tiden.
Utsikten: Taal Volcano
Det var allerede lang kø klokka 6:30 da vi ankommet stedet. Dette stedet er veldig populær.
Inne i restaurant i første etasje. Lunsjen blir servert her. Frokosten som vi var med ble servert i andre etasje. Det var litt vankelig å få ta ordentlig bilder på grunn av folkemengden.
Vi ble kjempemette alle sammen. Vi var 11 stykker. Men ikke alle vil bli publisert. Her er resten:)
Det koster 1200 pesos (240 kroner) per person å spise på dette stedet. Men man kan spise så mye man orket. Og det gjorde vi:)
Det kom en pakke hos min sønn i dag. Ettersom min svigerdatter bestiller alltid noe på internett, jeg tenkte at det er noe for henne. Men det viste seg at hun og sønnen min bestilte en julegave for meg fra USA.
En Michael Kors veske. Julegave på forskudd. Jeg ble veldig rørt og føler meg så heldig.
Ellers dagens lunsj for i dag. Tereyaki chicken Special
Spiste hos Marugame Udon da jeg ble sulten fordi jeg dro til et shoppingsenter for å handle varmeklær til mine to barnebarn som skal reise sammen med meg til Norge.
Resepsjon. Litt strengere her. Vi måtte vise vaksine sertifikat alle sammen før vi fikk komme inn.
En kafeteria for de som har lyst på en matbit.
Pyntet til jul
Info om deres websiden.
Det var godt for kropp og sjel.
Forresten, vi fikk gjøre det fordi det er Hellige dag i dag på Filippinene. Barna har fri på skolen og arbeidere har også fri. Vi feirer “Bonifacio day.”
Etter en herlig vannmassasje på Ace Water Spa dro vi til en restaurant hvor de serverer filippinsk mat. Her er gjengen.
Maten
Restaurant ligger i et shoppingsenter.
Heter Bistro Remedios. De lager veldig gode filippinske retter:)
Dagens ord fortalte om vismennene som let etter Jesus og da de fant ham, falt de ned på kne og tilba han. De ga også han gaver.
Vismennene kom fra fjerne land og jeg kunne tenke meg at de har brukt lang tid ikke bare på å tyde stjernene, men også å være ut på reise i alle slags vær. Og for å ikke snakke om forberedelser de hadde gjort til en slik reise. Den tiden fantes da vel ikke hverken google map, fly eller biler.
Ja, julen betyr først og fremst å gi og motta gaver. Gud ga Jesus til verden. Den beste gaven vi kunne få. Og vismennene ga Jesus gaver. Var det slik vekslingen av gaver begynte?
I disse dager er det vel ikke mange som lete etter Jesus akkurat vismennene gjorde. Ikke engang når det er jul. Julen for mange betyr gaver, fester, god mat, familietreff og vennetreff. Julebord her og der, julelys, nisser og julepynt. Noen hater julen på grunn av den innebærer stress, pengemangel, fulle folk, krangler, treffe familiemedlem som de avskyr og mye reising, bilkø, butikkø og slitt. Mange bli enda mer ensomme for det må feire jul alene. Familien bor veldig langt unna. I tillegg, er det mange forventninger som ikke alle klarer å innfri. Kravstore barn, kjærester eller ektefeller?
Gud elsker en gladgiver for han selv er det. Jeg er enig i at å få julegave er en glede. Men jeg tror det gir også mye glede å gi til dem som ikke kan gi noe tilbake og helst ikke bare når det er jul. Hvorfor ikke fordele givergleden resten av året?
Kanskje du mener at du har ikke råd å gi gaver hele året? Jeg kan være enig i det fordi selv om vi gir gaver til jul, finnes det bursdager av familiemedlemmer og venner hele året. Dess flere av dem, dess flere må du gi gave til. Og man må sette til side penger og øremerke disse pengene til et slik formål ellers kan familie og venner bli skuffet hvis de ikke får gaver.
Men jeg tror at hvis vi ikke har penger til å kjøpe gaver, vi kan fortsatt gi noe til andre som en hjelpende hånd. Besøke de eldre på et sykehjem. Være pasient venn. Eller vise omsorg og lyttende øre til noen som har det vondt. Gi brukte klær til en hjelpeorganisasjon for eksempel er også en ting. Det er en velsignelse også hvis vi kan vise tålmodighet og toleranse til vanskelig folk. Og ikke minst slutt å klage. Det gir i hvert fall fred i sinnet når man må ikke høre på folk som stadig klager, men ikke bidra med noe.
Jeg tror vi kan finne mange måter å gi hvis vi bestemme at vi skal være en glad giver hele året😊
2 Korintene 9: 6-7 Men dette sier jeg deg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal høste med rik velsignelse. Enhver m å gi slik som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med ulyst eller tvang, For Gud elsker en gladgiver.
Se, jeg er Herren, alt kjøds Gud. Skulle noen ting være for vanskelig for meg?
Refleksjon:
DÅRLIG NYHETER
I disse dager hvor vi bare hører dårlig nyheter nesten hver dag fra hele verden er det lett å være redd. Det florerer av sykdommer, døde mennesker og folk som lider overalt. Og ondskapen ser ut som har tatt overhånd. Og det kan jo hende at vi også lider og har det tøft i mange områder i våre liv. Mistet jobb, mistet god helse, mistet flere av våre kjære, problem med det økonomiske osv. Troende og ikke troende har lurt om det finnes Gud i alt dette.
Men selv om vi ikke tror eller ikke, Gud eksisterer og Han har fortsatt kontroll over alt. Så lenge Gud hadde ikke sagt, « Nå er det slutt» så er det ikke det.
DET ER BARE TULL
Mange som sier at det er bare tull. At Gud finnes ikke. Men til syvende og sist, får vi vite om det er tull eller ikke. Hvis det er ikke tull, får de som tror evig liv hos Gud og de som ikke tror går til evig fortapelse. Hvis det er bare tull, skjer det ingenting hverken med troende og de som ikke tror etter døden. Da råtner vi bare alle sammen i gravene.
LIVET HER OG NÅ
Men, jeg snakker ikke bare om livet etter døden. Jeg snakker om livet her og nå. Livet med Gud eller uten Gud. Mange sier at de har det og godt og klarer seg godt selv uten Gud i deres liv. Det kan så være. Men etter min erfaring er det godt å klamre seg til Gud særlig når livet er tøft.
Gud har vært sammen med meg gjennom tragedier, skuffelser, sykdommer, problemer og jeg sier og det er innmari godt og betryggende. Dør jeg i dag, våkner jeg jo hos Gud.
Når vi tar et fly og det ble mye turbulens, vi hopper jo ikke ut av flyet uansett. Stemmer det? Vi kan jo fortsatt stole på at pilotene har alt under kontroll. Slik er det å være sammen med Gud. Vi kan stole på at han har rattet når vi kjører gjennom humper og dumper på ukjente veier. Han er vårt lyst i mørke steder. Han er vårt anker i det stormende hav.
HVOR ER GUD?
Før vi blir født, vet han allerede om oss. Han vet også den dagen vi blir født og alt imellom før vi ånder den siste pust her på jorden. Og hvis Gud har en kalenderbok, vårt navn er sikkert registrert der. Og det beste er at navnet våre blir skrevet i livets bok. Listen av de som skal bo hos ham for evig. Og Jesus har vist veien for Han er veien, sannheten og livet.
Som forelder, for meg er det utenkelig å la mine barn lide hvis jeg kunne gjøre noe for dem. Og hvis vi er Guds barn, kan vi vel stole på at Gud strekker en hånd for å hjelpe oss å gå gjennom vanskeligheter?
Oftest skjer det problemer tror jeg slik at Gud kan vise oss løsninger. Han vil jo være vår samarbeidspartner. Han vi være vår veileder. Han vil være den som trøster oss når vi har det tøft. En mektig og hjelpende hånd.
Tårer kan være vår fast følge nå for tiden, men det er hjelp å få ovenfra hvis vi bare stole på Gud. Vi kan høre mange troende som har vitnet om det. At de fant Gud og hjelp når de mest trengte det.
Gud er den som oppmuntrer oss på sidelinjen når vi nesten ikke kan løpe igjen. Og han venter på oss dit vi skulle og heier på oss. Og han er bak kulissene som kan sende oss hjelp når vi trenger det. Og når vi ikke kan gå lenger…Gud kan bære oss. Han kan løfte oss opp når vi snubler og havnet i dypt og møkkete hull. Han kan gjøre oss rene, hvite og skinnende som snø i solskinnende dag. Livet med Gud er som et eventyr med « happy ending». Vil du være med?
Avslutter med et dikt om « Footprint on the sand»
One night I dreamed I was walking along the beach with the Lord. Many scenes from my life flashed across the sky. In each scene, I noticed footprints in the sand. Sometimes there were two sets of footprints, other times there was only one. This bothered me because I noticed that during the low periods of my life, when I was suffering from anguish, sorrow, or defeat, I could see only one set of footprints. So I said to the Lord:
«You promised me Lord, that if I followed you, you would walk with me always. But I have noticed that during the most trying periods of my life there has been only one set of footprints in the sand. Why, when I needed you most, have you not been there for me?»
The Lord replied:
«The years when you have seen only one set of footprints, my child, is when I carried you.»
Endelig, etter flere søndager her på Filippinene fikk jeg mulighet til å delta i et søndagsmøte på Victory Church sammen med to av mine 6 barnebarn Zimon og Zyrish.
Preken var om at vi ikke kan tilbe både Gud og penger. At “the love of money is the root of all evil.”
Etter søndagsmøte dro vi til et Japanesisk Restaurant og spiste lunsj der. Jeg må benytte sjansen til å smake på ulike retter mens jeg er her på Filippinene. Japanske retter var nydelig.
Vi avtalte å møte min sønn og hans familie der til felles lunsj. Herlig søndag:)
